{"id":132,"date":"2014-09-13T20:20:23","date_gmt":"2014-09-13T18:20:23","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=132"},"modified":"2016-01-05T08:05:01","modified_gmt":"2016-01-05T08:05:01","slug":"da-verden-ble-snudd-pa-hodet-latvisk-folkeeventyr","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2014\/09\/13\/da-verden-ble-snudd-pa-hodet-latvisk-folkeeventyr\/","title":{"rendered":"Da verden ble snudd p\u00e5 hodet (latvisk folkeeventyr)"},"content":{"rendered":"

\"1d355ae5-c234-4317-abb8-17e92a414b9f\"<\/a>Det var en gang<\/strong> en smed som var veldig fattig. Det eneste han hadde var s\u00f8nnen. Men s\u00f8nnen hadde han lovet bort til Djevelen en armodsdag. \u00c5rene gikk til tiden da gutten skulle begi seg til Djevelen til en \u00f8y som befant seg i midten av havet. Han hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 g\u00e5. Trist til sinns og med hengende hode gikk gutten avsted. Men p\u00e5 veien fant han ut at han ville ta en tur innom presten og lette hjertet. Og det gjorde han. Men presten sa: \u00abV\u00e6r ikke lei deg, gutt! N\u00e5r du drar til \u00f8ya, skal du bare ta med deg dette: et fyrt\u00f8y, et lys, et lite bord og en bibel. N\u00e5r du kommer til \u00f8ya, s\u00e5 tenner du lyset og leser i boka. Uansett hva som enn skulle skje, s\u00e5 later du som ingenting. Da kommer alt til \u00e5 g\u00e5 bra.\u00bb Smeds\u00f8nnen skaffet seg tingene han trengte, og dro til \u00f8ya. Mot kveld da han hadde kommet fram til \u00f8ya, satte han opp bordet, tente lyset og \u00e5pnet bibelen. Det ble m\u00f8rkere og m\u00f8rkere, og ved midnatt var det blitt helt svart. Mens Smeds\u00f8nnen leste i boka, fikk han plutselig h\u00f8re noe stort som kom stormede mot ham, rett f\u00f8r \u00f8ya stanset det og ropte: \u00abKom hit, gutt, du tilh\u00f8rer meg!\u00bb Men akkurat som han var blitt fortalt, l\u00f8ftet ikke Smeds\u00f8nnen \u00f8ynene fra boka, han bare svarte: \u00abHvis jeg tilh\u00f8rer deg, f\u00e5r du bare komme og ta meg!\u00bb Djevelen ropte enda en gang, men Smeds\u00f8nnen svarte som f\u00f8r. Djevelen ropte en tredje gang uten \u00e5 oppn\u00e5 sitt. Ved hanegal neste morgen dro Djevelen tomhendt av sted. Den neste natta hendte det samme igjen. Djevelen ropte og skrek, men m\u00e5tte begi seg av sted med uforrettet sak. Den tredje natta gikk det imidlertid vilt for seg. Smeds\u00f8nnen satt og leste i boka, men rundt midnatt stormet Djevelen mot \u00f8ya hvesende og fresende og kastet rundt seg med ild. Helt opp mot \u00f8ya br\u00f8lte han: \u00abKommer du med meg, eller kommer du ikke?\u00bb Og Smeds\u00f8nnen svarte han: \u00abNei, jeg kommer ei.\u00bb \u00abHvis du ikke kommer, snur jeg hele verden opp ned!\u00bb \u00abDu kan gjerne snu opp ned p\u00e5 verden for min del. Jeg kommer uansett ikke.\u00bb Og Djevelen tok til \u00e5 snu verden p\u00e5 hodet…<\/p>\n

\n

\u00abHvis du ikke kommer, snur jeg hele verden opp ned!\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n

S\u00e5 var verden snudd p\u00e5 hodet \u2013 ikke kunne man vite i hvilken retning \u00f8st var, ikke i hvilken retning vest var, ikke kunne man vite hvor husene sto, ikke hvor veiene gikk. S\u00e5 hva kunne Smeds\u00f8nnen gj\u00f8re? Han tok sakene sine og gikk for \u00e5 finne sin fars hjem. Han gikk og gikk, og m\u00e5tte til slutt ta seg over et h\u00f8yt fjell. Han klatret opp, men ble tr\u00f8tt ville ta seg en liten lur. Han la bibelen under hodet og la seg til for \u00e5 sove. Plutselig h\u00f8rte han noen rope og skrike. Smeds\u00f8nnen reiste seg for \u00e5 se hvem det var som ropte. Han s\u00e5 seg rundt, lette, men ingen var \u00e5 se, s\u00e5 han bare la seg til \u00e5 sove igjen. Men s\u00e5 snart han hadde lukket \u00f8ynene, h\u00f8rte han skrikene igjen. Han s\u00e5 seg rundt, lette, men ingen var \u00e5 finne. Den tredje gangen reiste han seg og gikk rundt hele fjelltoppen, og tenkte at han n\u00e5 sikkert ville finne den som ropte. Han gikk rundt overalt uten \u00e5 finne noe. F\u00f8rst da han kom tilbake til stedet hvor han hadde sovet, s\u00e5 han at det var et lite hull i bakken som et dyrehi. Han stakk beinet inn i hullet for \u00e5 se hvor stort hullet var. Men da han stakk inn beinet var det som om noen dro ham lenger og lenger inn i hulen. Slik kom han inn i et stort m\u00f8rkt rom. Etter hvert s\u00e5 han at det sto en merkelig jente i det ene hj\u00f8rnet. Hun s\u00e5 verken levende eller d\u00f8d ut. Smeds\u00f8nnen gikk bort og snakket til henne, men jenta svarte ikke. Han skrek til henne, men heller ikke da svarte hun. Smeds\u00f8nnen tok til \u00e5 riste henne, og da kom jenta litt til liv. I samme \u00f8yeblikk steg rommet de sto i opp til fjelltoppen fra under jorda. Det viste seg at rommet befant seg i et slott. N\u00e5 sto slottet p\u00e5 toppen av fjellet og i det bodde Smeds\u00f8nnen og jenta. Og der bodde de og snakket mye sammen, og de likte hverandre veldig godt. Til slutt fant de ut at de ville gifte seg med hverandre! Og s\u00e5 holdt de to bryllup alene og giftet seg som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Men hvor lenge kan to mennesker bo alene i et slott… Etter en tid fant de ut at de skulle begi seg ut i verden for \u00e5 finne den gamle smeden. Hvem vet, kanskje han fortsatt var i live og at det ville lykkes \u00e5 finne ham. Vel var det. De to bega seg av sted. De m\u00e5tte f\u00f8rst klatre ned fra fjellet. S\u00e5 hadde de et nytt fjell foran seg. De kom seg ogs\u00e5 over det andre fjellet, men da hadde de blitt s\u00e5 varme og s\u00e5 forferdelig t\u00f8rste. Langt fremme fikk Smeds\u00f8nnen \u00f8ye p\u00e5 en br\u00f8nn. S\u00e5 han l\u00f8p avsted, satte seg p\u00e5 kne og \u00f8ste vann med h\u00e5nden og drakk. Kona hans ropte bak ham: \u00abIkke drikk av den br\u00f8nnen! Den som drikker av br\u00f8nnen sover i sju lange \u00e5r.\u00bb Men Smeds\u00f8nnen hadde allerede drukket sine tre store slurker og sovnet p\u00e5 samme sted.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha sovet ut s\u00e5 godt som aldri f\u00f8r, v\u00e5knet Smeds\u00f8nnen og ville g\u00e5 videre. Han s\u00e5 seg rundt, men s\u00e5 ikke kona si noe sted. Hvor skulle han g\u00e5 alene, de var jo to da de begynte \u00e5 g\u00e5. F\u00f8rst m\u00e5tte han finne kona si. Han tenkte at han skulle g\u00e5 over fjellet de hadde g\u00e5tt over. Han klatret nesten opp p\u00e5 toppen av fjellet og h\u00f8rte rett som det var stemmer som ropte til hverandre lenger bort. Smeds\u00f8nnen tenker: \u00abStopp en hal, jeg m\u00e5 se hvem det er som kommer der.\u00bb Etter hvert s\u00e5 han at det kom to mennesker, sikkert br\u00f8dre, som kranglet.<\/p>\n

Da de kom fram til Smeds\u00f8nnen sa de: \u00abHei, mann! Kan du ikke megle i striden v\u00e5r?\u00bb<\/p>\n

Smeds\u00f8nnen svarte: \u00abF\u00f8rst m\u00e5 dere fortelle meg hva striden deres g\u00e5r ut p\u00e5!\u00bb<\/p>\n

\u00abJo, det er alts\u00e5 slik at far etterlot oss to ting i arv: en kappe som gj\u00f8r at man blir helt usynlig n\u00e5r man tar den p\u00e5, og et par st\u00f8vler som g\u00e5r sju mil for hvert skritt man tar. N\u00e5 strides vi om hvem som skal f\u00e5 dem.\u00bb<\/p>\n

\n

Jo, det er alts\u00e5 slik at far etterlot oss to ting i arv: en kappe som gj\u00f8r at man blir helt usynlig n\u00e5r man tar den p\u00e5, og et par st\u00f8vler som g\u00e5r sju mil for hvert skritt man tar.<\/p>\n<\/blockquote>\n

\u00abJa vel, ja. Bare gi meg tingene, dere! Jeg avgj\u00f8r striden. Jeg ruller en stein ned fra toppen av fjellet, og den f\u00f8rste som f\u00e5r tak i steinen, han f\u00e5r tingene.\u00bb<\/p>\n

Br\u00f8drene gikk med p\u00e5 dette. Smeds\u00f8nnen fant en ganske stor stein og slapp den ned fra fjelltoppen. I begynnelsen la br\u00f8drene p\u00e5 sprang etter steinen, men s\u00e5 begynte de \u00e5 krangle igjen og tok til \u00e5 sl\u00e5ss. Og de ble de s\u00e5 opptatt av det at steinen rullet alene nedfor fjellet med bulder og brak. Men de to br\u00f8drene bare kjeftet p\u00e5 hverandre. Ovenfra ropte Smeds\u00f8nnen: \u00abIngen av dere har fortjent disse tingene. N\u00e5 skal de tilh\u00f8re meg.\u00bb Smeds\u00f8nnen tok p\u00e5 seg st\u00f8vlene, stakk kappen under armen og for ut i verden for \u00e5 finne igjen kona si. Han vandret rundt p\u00e5 kryss og tvers, men fant verken kona si eller slottet de hadde bodd i noe sted. S\u00e5 tenkte Smeds\u00f8nnen: \u00abJeg har f\u00e5tt meg noen gode st\u00f8vler. Jeg g\u00e5r til Sola, kanskje hun har sett hvor kona mi er.\u00bb S\u00e5 gikk Smeds\u00f8nnen raskt til Sola. Sola spurte ham:<\/p>\n

Hva har s\u00e5 den karen \u00e5 fortelle?<\/p>\n

\u2013 God dag! Du skulle vel ikke vite hvor kona mi og slottet hvor hun har bodd i sju \u00e5r er?<\/p>\n

\u2013 Nei, det vet jeg ikke. G\u00e5 og sp\u00f8r M\u00e5nen, kanskje han har sett det.<\/p>\n

Smeds\u00f8nnen gikk til M\u00e5nen.<\/p>\n

\u2013 Hva har s\u00e5 den karen \u00e5 fortelle?<\/p>\n

\u2013 God dag! Du skulle vel ikke vite hvor kona mi er og slottet hvor hun har bodd i sju \u00e5r er?<\/p>\n

\u2013 Nei, det vet jeg ikke. G\u00e5 og sp\u00f8r Vinden, kanskje han har sett det.<\/p>\n

Smeds\u00f8nnen bega seg til Vinden. Men heller ikke Vinden visste, men sa:<\/p>\n

\u2013 G\u00e5 til Virvelvinden, kanskje han vet.<\/p>\n

Smeds\u00f8nnen gikk til Virvelvinden. Han m\u00e5tte da i alle fall vite det!<\/p>\n

\u2013 Klatr opp p\u00e5 skuldrene mine, s\u00e5 tar jeg deg dit!<\/p>\n

\n

Men de s\u00e5 mer ut som udyr enn som mennesker.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Smeds\u00f8nnen klatret opp p\u00e5 skuldrene til Virvelvinden og virvlet avg\u00e5rde til slottet s\u00e5 raskt som bare det. Virvelvinden slapp ham ned p\u00e5 bakken og la avsted videre. N\u00e5 sto Smeds\u00f8nnen ved vinduene til huset sitt og kikket inn. Og det han fikk se var: Et stort rom med pent kledde folk. Men de s\u00e5 mer ut som udyr enn som mennesker. Han s\u00e5 n\u00f8yere etter, og s\u00e5 at det var hans egen kone som st\u00e5r i midten av rommet kledd i brudekl\u00e6r. N\u00e5 forsto Smeds\u00f8nnen at mens han selv sov, hadde Djevelen bestemt seg for \u00e5 gifte seg med kona hans. Smeds\u00f8nnen ble rasende, tok av seg st\u00f8vlene, tok p\u00e5 seg kappen og sprang inn gjennom d\u00f8ra. Brudegjestene ble overrasket, det var som om noen gikk i d\u00f8ra, men ingen var \u00e5 se. Men, jaja. Bryllupet ble feiret videre som brylluper b\u00f8r: alle svingte seg og la ikke videre merke det rare. S\u00e5 kom tidspunktet da alle skulle sette seg ved bordet. Den usynlige Smeds\u00f8nnen satte seg ved siden av kona si. Da hun spiste suppe, skumpet han borti henne slik at hun s\u00f8lte suppe p\u00e5 kjolen. Hun reiste seg og gikk til kammerset sitt for t\u00f8rke av kjolen. Smeds\u00f8nnen gikk usynlig sammen med henne. Inne i kammerset lukket hun d\u00f8ra s\u00e5 det bare var en bitteliten sprekk i d\u00f8r\u00e5pningen. Smeds\u00f8nnen tok av seg kappen, kona hans fikk se ham og ble overasket. Han viste at hun skulle ta en titt p\u00e5 bryllupsgjestene. Kona kikket ut og oppdaget at det ikke var fintfolk, men grusomme udyr. N\u00e5 forsto kona at hun bare s\u00e5 vidt det var ikke hadde giftet seg med Djevelen selv! De to omfavnet hverandre hardt… og alt ristet som i et jordskjelv. Udyrene forsvant fra huset, i verden ble alt forandret og endret. Verden ristet tre ganger og igjen kunne man forst\u00e5 i hvilken retning \u00f8st er og i hvilken er vest. Hvor husene st\u00e5r og hvor veiene g\u00e5r.<\/p>\n

\n

og alt ristet som i et jordskjelv<\/p>\n<\/blockquote>\n

Slik levde Smeds\u00f8nnen sorgl\u00f8st med kona i slottet. Og hvis de ikke er d\u00f8de, s\u00e5 bor de der enn\u00e5. Men hvis de er d\u00f8de, er det barna, barnebarna eller oldebarna deres som bor der. Jeg vet bare ikke hvor dette slottet ligger. Det f\u00e5r dere finne selv!<\/p>\n

Oversatt fra latvisk av Snorre Karkkonen Svensson, august 2014, p\u00e5 oppdrag av Kult\u016bras mened\u017ementa centrs “Lauska”<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det var en gang en smed som var veldig fattig. Det eneste han hadde var s\u00f8nnen. Men s\u00f8nnen hadde han lovet bort til Djevelen en armodsdag. \u00c5rene gikk til tiden da gutten skulle begi seg til Djevelen til en \u00f8y som befant seg i midten av havet. Han hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 g\u00e5. Trist til sinns og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":167,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[15,5],"tags":[29,69],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=132"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":650,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132\/revisions\/650"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/167"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=132"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=132"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=132"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}