{"id":229,"date":"2014-06-05T07:17:02","date_gmt":"2014-06-05T05:17:02","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=229"},"modified":"2016-01-05T07:58:01","modified_gmt":"2016-01-05T07:58:01","slug":"hilde-pedersen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2014\/06\/05\/hilde-pedersen\/","title":{"rendered":"Festivalleder Pedersens beretning"},"content":{"rendered":"
\"10296591_10205351731262730_5435260066841028753_n\"<\/a>
Hilde Pedersen<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 Det er syttendemaistemning, sier Hilde. Hun tripper litt ut\u00e5lmodig p\u00e5 tunet en l\u00f8rdagsmorgen f\u00f8r hun blir kj\u00f8rt av mannen Per til andre dag i B\u00f8ker i B\u00f8. Det er en projektor som skal fikses, et par av dem som skal opptre har blitt syke. Ellers er alt p\u00e5 stell etter en feststemt festival\u00e5pning kvelden f\u00f8r med utdeling av B\u00f8ker i B\u00f8-prisen til Dag Solstad og presentasjon av antologien til skrivekunststudentene ved h\u00f8yskolen. – Se den fine bl\u00e5 veggen, sier hun p\u00e5 vei fra Gvarv hvor hun bor til B\u00f8 som venter nede i dalen i gr\u00f8nn skrud. B\u00f8 omfavnes av fjell med sn\u00f8dekte fjell. Til syttende mai er det riktignok et par uker. Men det er v\u00e5rfest likevel. V\u00e5rfest. Bokfest. B\u00f8ker i B\u00f8.\u00a0<\/em>
\n<\/p>\n

Hilde Pedersen er kultursjef i B\u00f8 kommune; noe som kan betegnes som en lottogevinst for kulturlivet i bygda. For litt under 10 \u00e5r siden fikk B\u00f8 prisen for beste kulturkommune i Norge. Men jeg har m\u00f8tt henne som administrativ leder for B\u00f8ker i B\u00f8 \u2013 en litteraturfestival under etablering i B\u00f8 med utgangspunkt i forfatterstudiene ved H\u00f8gskolen i Telemark.<\/p>\n

Tre ildsjeler bygde opp festivalen. Det var Hilde, det var poeten og professor i skrivekunst Eldrid Lunden og Lundens arvtaker som kunstnerisk leder p\u00e5 forfatterstudiene i B\u00f8 \u2013 Rune Christiansen. F\u00f8rste gang ble festivalen arrangert i 2012, s\u00e5 i \u00e5r er det den tredje festivalen. Tre \u00e5r med etablering, pr\u00f8ving og feiling. I 2015 begynner alvoret virkelig, for fram til n\u00e5 har det v\u00e6rt et tre\u00e5rig prosjekt, men m\u00e5let er at festivalen etableres som en selvstendig organisasjon med et eget styre og egen \u00f8konomi. For Hilde har det v\u00e6rt viktig at man i arbeidet har ei brei og \u00e5pen bokhylle hvor konsepter kan pr\u00f8ves ut, omfang testes og friheter kan tas. Ideer kan v\u00e6re gode, men det m\u00e5 n\u00e6ring for at et fr\u00f8 blir et baobabtre, mye innsats fra f\u00f8rste trykk til tastaturet til innbundet bok, mye praktisk arbeid at en ide bli festival. Det skal planlegges og inviteres. Det skal f\u00f8lges opp og \u00f8konomi skal styres, og markedsf\u00f8ring m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. Det er alt dette Hilde gj\u00f8r.<\/p>\n

Hildes metode<\/h2>\n

Hilde er av de mennesker hvis ytre gir inntrykk av beskjedenhet og usikkerhet, men samtidig utstr\u00e5ler kompetanse og autoritet. Hilde snakker med kollegaene og deltakerne om hva som skal skje. En av konferansierene er syk, de finner ut hva de skal gj\u00f8re. En av forfatterne sp\u00f8ker. Stemningen er god og avslappet.<\/p>\n

Festivalen har f\u00e5tt veldig gode tilbakemeldinger fra forfattere og fra publikum. Hilde har jobbet med kultur og kulturformidling ute p\u00e5 landsbygda i 20 \u00e5r og har ikke alltid opplevd de s\u00e5 positive tilbakemeldingene. Man blir m\u00f8tt med skepsis som \u00abskal vi satse p\u00e5 det her og bruke penger p\u00e5 det her?\u00bb. Med denne festivalen er det annerledes. Det var et sjakktrekk \u00e5 alliere seg b\u00e5de med h\u00f8yskolen og handelsmannsforeningen og \u00e5 samarbeide med de to bokhandlerne i B\u00f8. Hvorfor har det blitt en suksess? \u2013 Jeg tror det er fordi det er boka i fokus og forfatteren i fokus. Slik blir det et lettfattelig prosjekt. Det er mange bokelskere rundt som blir veldig glade n\u00e5r yndlingsforfatteren kommer. Programmet er kjempeinteressant. Og det lokale n\u00e6ringslivet har v\u00e6rt kjempepositivt \u00e5 ha med. Hildes begeistring smitter.<\/p>\n

Om kvelden hjemme hos Hilde snakker vi til r\u00f8dvin. P\u00e5 bordet ligger det tjukke b\u00f8ker knyttet til festivalen og knyttet til masterstudiet i faglitter\u00e6r skriving som Hilde g\u00e5r p\u00e5. Vi snakker om hvordan man f\u00e5r rikspressen interessert i det som ikke skjer i Oslo. Om det \u00e5 bli sett av kulturpengebingene i hovedstaden. Om det \u00e5 lokke folk ut av den urbane rammen for kulturarrangement.\u00a0 <\/em><\/p>\n

Uten en r\u00f8d tr\u00e5d?<\/h2>\n

– N\u00e5r det gjelder det kunstneriske s\u00e5 har jeg stolt fullt og helt p\u00e5 kunstnerisk leder Rune Christiansen, og vi har etter hvert blitt en gruppe og vi har trukket inn ogs\u00e5 andre i den kunstneriske prosessen. Vi har stolt p\u00e5 r\u00e5dene fra Rune n\u00e5r det gjelder program og innhold. Vi har v\u00e6rt enige i om at det skal v\u00e6re en lysl\u00f8ype det skal v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00f8lge, man skulle f\u00e5 med alt, det skulle v\u00e6re intimt, tett p\u00e5, n\u00e6rt. Og de beste forfatterne, de beste tekstene, det aktuelle og b\u00e5de det etablerte og det veldig unge og uferdige. Det at vi har ganske tidlig meislet ut den kursen og har holdt fast p\u00e5 nettopp det. Det tror jeg har bidratt til at vi har f\u00e5tt et publikum. I motsetning til andre festivaler har B\u00f8ker i B\u00f8 ikke hatt diskusjoner med ledetema som veldig mange litteraturfestivaler har, at man p\u00e5 for eksempel sier at i \u00e5r handler om skam, eller i \u00e5r handler det om penger. Dette ble vi enig om at vi ikke skulle gj\u00f8re, i hvert fall ikke i starten. Det har egentlig v\u00e6rt ganske befriende. S\u00e5 den r\u00f8de tr\u00e5den da, hva er den r\u00f8de tr\u00e5den? Jo, det er de beste tekstene.<\/p>\n

Jeg har g\u00e5tt ut av festivallokalet. Til en kaf\u00e9 hvor jeg fanges av et konkurrerende arrangement.\u00a0 En kvinne leser dikt fra et selvlaget hefte. Kort h\u00e5r, kanskje et sted i sytti\u00e5ra. Hun leser klart og godt. Dikt p\u00e5 rim om livet i B\u00f8. En dame som hadde hengt g\u00e5stokken sin p\u00e5 bakspeilet til bilen. Om matpakka som ble glemt p\u00e5 taket av bilen, som datt av og omsider ble overkj\u00f8rt av en lastebil. Om tiurleiken som dikteren sj\u00f8l aldri hadde v\u00e6rt p\u00e5, men som hadde h\u00f8rt s\u00e5 mye om av andre og sett p\u00e5 TV. Det er imidlertid et annet arrangement Hilde er irritert for at har blitt lagt til samme tidspunkt, nemlig musikalen Huldres\u00f8lvet. Men hvis det er noen som har tapt publikum er det ikke B\u00f8ker i B\u00f8. Det er fullt i lokalene p\u00e5 arrangementene. Siste dagens arrangement med Kim Leine og Bodil Cappelen er utsolgt.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/em><\/p>\n

Det er mange bokfestivaler i Norge, og man kan sp\u00f8rre seg om ikke behovet er mettet.<\/p>\n

\u2013 For oss er det naturlig \u00e5 lage en bokfestival, fordi vi har v\u00e6rt kommune for forfatterstudiene og egentlig er det veldig rart at vi ikke har gjort det alt for lenge siden. Forfatterstudiene har jo v\u00e6rt i B\u00f8 i 30 \u00e5r. S\u00e5 tenker jeg at det er viktig \u00e5 skape en leserfest, at det flommer litt over. Plakaten kan virke overlesset, men det tror jeg folk elsker. Og ikke minst det \u00e5 komme tett sammen, v\u00e6re sammen lenge, fr\u00e5tse, sitte tett p\u00e5. Kjell Askildsen var i fjor hos oss hele helga og var der helt til slutt og var med p\u00e5 alle arrangementene. Det er viktig at folk f\u00e5r den muligheten flere steder enn i de store byene.\u00a0 B\u00f8 har 2000 studenter p\u00e5 campus i en kommune med 6000 innbyggere. Det er mye akademisk kompetanse, s\u00e5 det er en unik blanding av folk innenfor et tett geografisk omr\u00e5de.<\/p>\n

Mye har endret seg de siste \u00e5rene med at alle har internett og man har hele verden noen fingerbevegelser unna. Man kan f\u00f8lge forelesninger ved de st\u00f8rste og mest kjente universitetene gratis og kan se p\u00e5 konserter arrangement direkte p\u00e5 nettet. Det er en mulighet man ikke hadde f\u00f8r. Gj\u00f8r ikke det denne jobben mindre viktig? Hilde mener tvert imot. Den menneskelige kontakten og formidlinga n\u00e5r du er fysisk til stede skaper en annen identitet p\u00e5 en sterkere m\u00e5te. Som deltaker, tilh\u00f8rer, tilskuer vil du ikke kunne p\u00e5virke en foreleser p\u00e5 et universitet i California som ikke ser deg, mens det vil du kunne gj\u00f8re i boksalongen p\u00e5 \u00abB\u00f8ker i B\u00f8\u00bb. Du kan komme bort til forfatteren, og tilf\u00f8re ham eller henne noe ogs\u00e5. Det er denne muligheten til dialog som er fantastisk.<\/p>\n

Programmet skal plutselig trykkes opp. Olav H. Hauges enke Bodil Cappelen skal lese hans dikt og hun vil at alle har<\/em><\/p>\n

\"Bodil<\/a>
Bodil Cappelen leser<\/figcaption><\/figure>\n

program. I siste liten. Hilde blir kj\u00f8rt ned p\u00e5 kommunehuset fra presteg\u00e5rden av den t\u00e5lmodigste av sine festivalkollegaer. Inne p\u00e5 m\u00f8terommet som deles av alt fra Nedre Telemark tingrett, via konfliktr\u00e5det til KrFs kommunestyregruppe fors\u00f8ker Hilde \u00e5 f\u00e5 \u00e5pna eposten. Nei, det g\u00e5r ikke sier hun. Men fortvilelsen varer ikke lenge. Hun f\u00e5r opp vedlegget, teksten m\u00e5 fikses p\u00e5 s\u00e5 den passer til utskrift, hun kobler opp til rett skriver. Skriveren er i kommunehelgemodus og trenger noen minutter f\u00f8r den kan mangfoldiggj\u00f8re programmet i 90 eksemplarer. Tilbake opp p\u00e5 presteg\u00e5rden. Dette er av de mange tingene som foreg\u00e5r i kulissene, som ikke syns. De forventningsfulle, gr\u00e5h\u00e5rede hodene som noen minutter senere nyter Hauges dikt i ord og tone f\u00e5r bare et ark i h\u00e5nda uten \u00e5 tenke over dens tilblivelse. Med mindre man kjenner varmen av papiret.<\/em><\/p>\n

Hvert \u00e5r kommer den. Det Hilde kaller \u00abB\u00f8ker i B\u00f8\u00bb-angsten. Som en eksamensangst-f\u00f8lelse som pliktskyldig dukker opp selv om man har forberedt seg godt og gjort leksene. Det at folk er invitert og at hun har f\u00e5tt \u00abja\u00bb fra kanskje 20 forfattere er hun veldig forn\u00f8yd, og s\u00e5 begynner jobben med at alle skal bli tatt vare p\u00e5, blitt sett og f\u00e5 informasjon god nok om det de skal gj\u00f8re, og lage de koblingene som trengs. Det er litt skummelt.<\/p>\n

Kompetanse og iherdighet<\/h2>\n

Hilde \u00e5pner poesikafeen hvor fire diktere deltar. Den f\u00f8rste brister i gr\u00e5t etter noen dikt. Nerv\u00f8sitet? Noe av det personlige i diktene? Hilde sier noe oppmuntrende, og det g\u00e5r godt videre, slampoeten har sendt henne et takknemlig blikk.<\/p>\n

For at noe skal lykkes s\u00e5 godt over tre \u00e5r er det ikke nok med flaks og gode betingelser og et godt konsept. Det er likevel mennesker som det bunner i. Og Hildes erfaring og egenskaper har bidratt til at dette lykkes s\u00e5 bra. Man m\u00e5 ha et talent for at alt skal g\u00e5 i boks \u2013\u00a0 planlegging, organisering og gjennomf\u00f8ring. Man m\u00e5 kjenne veldig godt til hvordan ting henger sammen, hva man b\u00f8r unng\u00e5. Hilde er ikke redd for \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 utfordringene. Hildes sterke side er \u00e5 formidle og det \u00e5 v\u00e6re en tilrettelegger: legge til rette kompetansen, legge til rette for at noe skal skje. \u2013 Det er jeg ganske god p\u00e5. S\u00e5 den kompetansen bruker jeg inn i det engasjementet for \u00e5 gj\u00f8re det mindre tilgjengelige mer tilgjengelig.<\/p>\n

Iveren ved \u00e5 sprette opp sidene i en gammel, spennende bok med en papirkniv. Det er med slik iver Hilde forteller om festivalen. Hva er drivkraften? For Hilde er det ikke bare en litteraturfestival, det er et demokratiprosjekt. Kunst og kultur av h\u00f8y kvalitet skal v\u00e6re tilgjengelig for alle. Det har stor betydning for hvordan samfunnet fungerer, ogs\u00e5 et lokalsamfunn p\u00e5 et lite sted. Det har mye \u00e5 si for hvordan kommunikasjonen er, hvordan trivselen er. Det har betydning i et menneskes liv, hvordan du har det der du bor. Dette forblir ofte uuttalt. Gi tilgang uavhengig om man er skoleelev eller bor p\u00e5 institusjon, om du er bare mannen i gata eller student. Alle skal ha mulighet. Av og til m\u00e5 man heise flagget til topps, ha litt mer fest og moro.<\/p>\n

En midttelemarksdr\u00f8m<\/h2>\n

For kreative mennesker som Hilde har man gjerne id\u00e9er som kan fylle flere liv. B\u00f8ker i B\u00f8 er et stort prosjekt. Hvilke andre dr\u00f8mmer jobbmessig har hun? Hva blir neste spennende kapittel? B\u00f8ker i B\u00f8 er en av dr\u00f8mmene som hun har b\u00e5ret p\u00e5 lenge. Det neste store m\u00e5let p\u00e5 jobben er et nytt bibliotek i B\u00f8, men det er ikke lett \u00e5 f\u00e5 til. Et folkebibliotek hvor man ogs\u00e5 kan drive cross-over med kammermusikk, med teater. Ja teater, for Hilde er misforn\u00f8yd med teatertilbudet i fylket gjennom Teater Ibsen i Skien. Det er konservativt og har vanskelig med \u00e5 kombinere det ulike publikumet i kystn\u00e6re Sm\u00e5byvestfold og innlandets trauste Telemark. Hun savner en person som fronter teater litt tydelig, og som brenner for teateret. Teaterlivet i Telemark trenger en hilde. Som kultursjef vil Hilde ha biblioteket fysisk lagt til Gullbring, kulturhuset i B\u00f8. Slik kunne man f\u00e5 b\u00e5de kino og bibliotek, kulturskolen og bruke teatersalens fasiliteter. S\u00e5 kan man bruke og berike hverandre mer i det daglige og gi vinger til t\u00f8ffere prosjekter.<\/p>\n

De uunnv\u00e6rlige kulturm\u00f8tenes element i nordlendingedatterens historie fra 1959 til 2014<\/h2>\n

Hilde er fra \u00c5s i Akershus med foreldre fra Harstad i Nord-Norge. Fra barndommens reiser til slekt i nord husker hun menneskene som \u00e5pne og upretensi\u00f8se. Det var rikelig med raushet og kj\u00f8kkenet var fullt av folk. Under oppveksten p\u00e5 \u00c5s p\u00e5 60-tallet, bygde man opp et klimalaboratorium p\u00e5 landbruksh\u00f8yskolen. Dit kom det studenter og stipendiater fra hele verden \u2013 fra Egypt, fra Thailand, fra USA og afrikanske land. Milj\u00f8et var veldig internasjonalt, og faren inviterte folk p\u00e5 bes\u00f8k s\u00e5nn at hjemmet fyltes av verden, av annen kultur.\u00a0 I Oslo som student jobbet hun med antirasistisk radio. Hun dro til Sri Lanka i en periode da hun var politisk engasjert som tjuefire\u00e5ring. Det var som en flukt fra Norge, flukt fra foreldrene. Flukt fra alt. \u2013 Jeg dro til en venninne som hadde en kj\u00e6reste som jobbet i Norad. Jeg hadde ingen penger, s\u00e5 jeg ble der lenger enn jeg skulle. Jeg trodde jeg hadde skj\u00f8nt alt da jeg dro, men det som skjedde var at jeg fikk alle fordommene midt i fleisen. S\u00e5 da jeg kom hjem ville jeg studere statsvitenskap og sosialantropologi. Fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

Fra \u00c5 til \u00d8<\/h2>\n

V\u00e5ren 1991 flyttet Hilde til B\u00f8. \u00c5s og B\u00f8 har mye til felles \u2013 korte navn med s\u00e6rnorske bokstaver, liknende kommunev\u00e5pen, begge har tradisjonelt v\u00e6rt landbrukskommuner, det stasjonssteder, begge har h\u00f8yskoler. Forskjellen p\u00e5 de to stedene er likevel at tradisjonskulturen og lokalhistorie st\u00e5r sterkere i B\u00f8 enn p\u00e5 det hovedstadsn\u00e6re \u00c5s. En viktig del av flyttelasset var interessen og engasjementet for internasjonal kultur.\u00a0 P\u00e5 samme m\u00e5te som foreldrene hadde invitert verden inn i stua p\u00e5 \u00c5s, skulle Hilde invitere verden til B\u00f8.<\/p>\n

I B\u00f8 begynte hun \u00e5 jobbe p\u00e5 flyktningkontoret i kommunen.\u00a0 Noe av det f\u00f8rste hun satte i gang med \u00e5 gj\u00f8re var \u00e5 organisere internasjonal 17. mai. Det var mange flykninger jeg skulle jobbe med. S\u00e5 vi lagde en 17. mai p\u00e5 det gamle kulturhuset midt i sentrum. Det hun ikke ventet var hvem som skulle sitte p\u00e5 f\u00f8rste benk. Det var kvederen Agnes Buen Garn\u00e5s.\u00a0 Interessen for folkemusikk hadde begynt et par \u00e5r tidligere da Hilde studerte nordisk p\u00e5 Blindern. Da kom plata Rosenfole ut med Agnes Buen Garn\u00e5s og Jan Garbarek, et spennende m\u00f8te mellom folkemusikk og jazz, gammelt og nytt, tekst og musikk. Studentene snakket om balladene, og inviterte Agnes for \u00e5 m\u00f8tes. \u2013 Og s\u00e5 satt Agnes p\u00e5 f\u00f8rste rad. Da jeg oppdaget det fikk jeg en s\u00e5nn kjempeangst. Jeg ble helt s\u00e5nn starstr\u00f8kk. Jeg visste jo at hun jobbet hos oss, men jeg visste ikke at hun bodde i B\u00f8.<\/p>\n

Etter det startet arbeidet med folkemusikk. Hilde ble med i styret av Telemarksfestivalen, og for Hilde var det viktig \u00e5 bringe inn verdensmusikk. \u2013 Jeg har gjort veldig mye moro og mange spennende ting der. Og det synes jeg var meningsfullt, det \u00e5 tilf\u00f8re tradisjonskulturen og folkemusikken noe nytt med det internasjonale perspektivet. Telemarksfestivalen var en av arenaene for at artister som G\u00e5te, Kaizers orchestra og Norstoga kom fram. B\u00f8heringenes forhold til det fremmede har endra seg i l\u00f8pet av disse tjue \u00e5ra. Det var, f.eks. en latinamerikansk gruppe som deltok p\u00e5 Fakkelfesten, et arrangement i forkant av OL p\u00e5 Lillehammer. Noe av det som ble skrevet i lokalavisa var at det vel og nok et bra arrangement, men \u00abkanskje litt mykje negermusikk\u00bb. Slikt leser man ikke mer i lokalavisa. Kulturm\u00f8ter har bidratt til kulturforandring.<\/p>\n

Klapp, klapp, klapp. Dag Solstad har f\u00e5tt sprudle om sine slekters gang i Telemark, og applausen fyller vertshuset i B\u00f8. Publikum g\u00e5r ut. Noen for \u00e5 kj\u00f8pe bok til signering. <\/em>Hilde klapper stoler sammen og b\u00e6rer ut. Klapp, klapp.\u00a0 <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 Det er syttendemaistemning, sier Hilde. Hun tripper litt ut\u00e5lmodig p\u00e5 tunet en l\u00f8rdagsmorgen f\u00f8r hun blir kj\u00f8rt av mannen Per til andre dag i B\u00f8ker i B\u00f8. Det er en projektor som skal fikses, et par av dem som skal opptre har blitt syke. Ellers er alt p\u00e5 stell etter en feststemt festival\u00e5pning kvelden f\u00f8r med utdeling av B\u00f8ker…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":314,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[13],"tags":[33,35,55],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=229"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":643,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/229\/revisions\/643"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/314"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=229"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=229"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=229"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}