{"id":235,"date":"2014-06-05T19:16:42","date_gmt":"2014-06-05T17:16:42","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=235"},"modified":"2016-01-05T07:58:31","modified_gmt":"2016-01-05T07:58:31","slug":"knuts-skujenieks-et-fro-i-snoen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2014\/06\/05\/knuts-skujenieks-et-fro-i-snoen\/","title":{"rendered":"Knuts Skujenieks \u2013 et fr\u00f8 i sn\u00f8en"},"content":{"rendered":"

\"knuts<\/a>Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Knuts Skujenieks var i 1989. Eller det var ikke et m\u00f8te med ham. Det var med et av hans dikt. Og der, i kjelleren p\u00e5 Marienlyst, fant ogs\u00e5 mitt f\u00f8rste m\u00f8te med latvisk spr\u00e5k sted. Jeg sang i S\u00f8lvguttene og hadde nettopp blitt tatt opp i hovedkoret, var ikke aspirant mer. Det var forberedelse til guttekorfestival i R\u012bga, som den gang fortsatt var en del av Sovjetunionen. Det var Knuts Skujenieks som hadde skrevet teksten til en av sangene som alle korene p\u00e5 festivalen skulle synge. Det var spennende med Baltikum, og jeg visste kanskje litt mer enn de andre, siden jeg hadde v\u00e6rt i Estland som seks\u00e5ring. Disse forberedelsene er samtidig knyttet til et nederlag. Jeg fikk visum til Sovjet, men jeg fikk ikke v\u00e6re med p\u00e5 turen. Det var begrenset med plasser, og jeg sang ikke \u00abNaar fjordene blaaner\u00bb rent nok. Men etter det har jeg v\u00e6rt i Latvia mer enn noen av de andre i koret. Jeg har ogs\u00e5 m\u00f8tt forfatteren i egen person flere ganger, siden han har n\u00e6r tilknytning til det nordiske. N\u00e5 skal jeg m\u00f8te ham igjen. Det er en varm maidag i 2014. Jeg kommer med buss fra R\u012bga til Salaspils, en liten by 20 km opp langs Daugava. Et smil, et hvitt skjegg og en lys sommerhatt \u00f8nsker meg hjertelig velkommen p\u00e5 bussholdeplassen. Vi spaserer langs en liten gate med eneboliger, for det meste i hvit murstein fra sovjettida. Det er gr\u00f8nt og frodig her. Vi g\u00e5r gjennom en port. Inn til hans hage. Kona hans, Inta, kommer ut og griper tak i meg. F\u00f8rer meg bort til en benk og sier \u00abSett deg!\u00bb. N\u00e5r jeg har gjort det, sier hun \u00abLytt!\u00bb. Og jeg lytter. H\u00f8rer det man ikke h\u00f8rer i storbyen. Nemlig nattergalens sang blant annet ivrig fuglekvitter. N\u00e5r vi g\u00e5r inn begynner en annen kvitring. Poetens ivrige kvitring. Alvorlige beretninger, ville anekdoter, sp\u00f8k. De seks timene fylles som en tegning med fettstifter helt uten hvite flekker av pauser eller n\u00f8ling.<\/p>\n

.<\/p>\n

<\/p>\n

Fra kosmos til fangeleir<\/strong><\/p>\n

Jurij Gagarin ble sendt opp i verdensrommet 12. april 1962. Dagen etter stormet komponisten og forfatteren Mar\u0123eris Zari\u0146\u0161 begeistret inn i lokalene til Literat\u016bra un M\u0101ksla (avisa Litteratur og kunst) i R\u012bga, som den gang var en del av Sovjet. Her jobbet den tjuefem \u00e5r gamle Knuts Skujenieks. Komponisten ropte \u00abGutter, jeg trenger en tekst i l\u00f8pet av en time!\u00bb. Denne verdenssensasjonelle hendelsen hadde gitt ham musikalsk inspirasjon, og han trengte en tekst. Det ble en minikonkurranse, og Zari\u0146\u0161 valgte teksten til Skujenieks. Samme kveld l\u00f8d \u00abEn sang om en kosmonaut\u00bb p\u00e5 radioen. Samme sang med hans egen tekst var ogs\u00e5 \u00e5 h\u00f8re fem dager seinere i det fjerne fra en radio i gangen, da Skujenieks satt i kjelleren til KGB i R\u012bga.<\/p>\n

F\u00f8r dette hadde Knuts sammen med en del andre forfattere villet bytte ut ledelsen i forfatterforeningen som fortsatt var den samme som i Stalin-tida. Det politiske klimaet hadde imidlertid alt kj\u00f8lnet etter t\u00f8v\u00e6rsperioden etter Stalins d\u00f8d. \u00a0KGB ville ta en av dem til skrekk og advarsel. Knuts Skujenieks som nettopp hadde kommet fra Moskva og var relativt ukjent, ble det perfekte byttet. Det var jo ikke direkte ulovlig det at de ville kuppe styret i forfatterforeningen, s\u00e5 fengslings\u00e5rsaken ble at deler av diktene hans ble tolket i antisovjetisk retning. Noe av det som nevnes i rettssaken er ogs\u00e5 at han skal ha fortalt antisovjetiske vitser. Skulle det v\u00e6re grunnlag for dom, ville s\u00e5 \u00e5 si hele sovjetbefolkningen v\u00e6re forbrytersk, for svart humor var en av overlevelsesmekanismene i Sovjet. Han hadde dessuten f\u00e5tt noen b\u00f8ker p\u00e5 engelsk med politisk innhold ved et m\u00f8te med amerikanere i Moskva, og ogs\u00e5 Encyclopedia Britannica i flere bind. Og disse hadde han tatt med til Latvia og latt andre f\u00e5 lese. Han hadde ogs\u00e5 sagt at han mente at Latvia ikke var uavhengig av Sovjetunionen selv om det er noe som var hevdet i den sovjetlatviske grunnloven. Knuts Skujenieks var ikke s\u00e6rlig politisk engasjert og neppe farlig for sovjetmakten, han ble tatt for \u00e5 statuere et eksempel. I rettssaken fikk han samme dom som andre som virkelig hadde nasjonalt orienterte og antisovjetiske tanker.<\/p>\n

Ikke var han noen antikommunist, ikke planla han noen forbryterske handlinger mot sovjetstyret. Han var bare litt for liberal, noe t\u00f8v\u00e6ret etter Stalins d\u00f8d hadde \u00e5pnet for. Det var ikke for det \u00e5 forbryte seg mot menneskeheten, for \u00e5 ha ydmyket, for \u00e5 ha ut\u00f8vd vold, for \u00e5 ha spredd hat, men nettopp det motsatte \u2013 \u00e5penhet, toleranse, medmenneskelighet \u2212 at han ble sendt bort.<\/p>\n

Han ble sendt i straffeleir i sju \u00e5r, og kom til Mordovia etter flere dager i tog, de siste 60 kilometerne p\u00e5 en jernbanelinje som ikke fantes p\u00e5 de sovjetiske jernbanekartene, til en leir som opprinnelig ble opprettet i 1914 for \u00e5 internere \u00f8sterrikske krigsfanger. 60 mann p\u00e5 rommet. Tynn suppe, bygg- eller hirsegr\u00f8t, akkurat nok til ikke \u00e5 sulte i hjel. Billig tobakk fikk man ogs\u00e5. P\u00e5 veggen en plakat med p\u00e5skriften \u00abVi krever frihet til politiske fanger i Spania og Hellas!\u00bb. Fysisk arbeid. Tanken p\u00e5 d\u00f8den hjalp en med \u00e5 overleve, ingen ville d\u00f8 og bli begravet her, langt fra hjemlandet og familien. Hjem fikk man skrive to brev i m\u00e5neden. De politiske fangene ble holdt atskilt fra de kriminelle, slik at de kriminelle ikke skulle besudles med farlige tanker.<\/p>\n

Kanskje det \u00e5 sitte i leir ogs\u00e5 bidro til litter\u00e6r utvikling. I en slik situasjon er man bortenfor mange av livets sm\u00e5ting. Litteraturen som skapes her er mindre p\u00e5virket av politiske konjunkturer, man trenger ikke ta hensyn til leserne, man trenger ikke ta hensyn til forleggeren, man trenger ikke ta hensyn til kritikerne. Det er friheten i det ufrie. Knuts l\u00e6rer spr\u00e5k og leser mye.<\/p>\n

\"Bilde<\/a>
Bilde av Knuts Skujenieks som en medfange lagde av ham og som ble smuglet ut.<\/figcaption><\/figure>\n

Han skrev 1000 dikt i l\u00f8pet av denne perioden. Disse ble sendt av ham selv og av andre til Latvia. Og de ble faktisk ogs\u00e5 diskutert av medlemmene p\u00e5 m\u00f8ter i den latviske forfatterforeningen ved to anledninger, hvilket var veldig spesielt og vitner om solidaritet fra de andre latviske forfatternes side.<\/p>\n

Det var sju \u00e5r i den lille leiren i den store leiren. For hele Sovjet var en stor leir der man riktignok kunne f\u00f8re et normalt liv, men ut av leiren kom man ikke, begrenset bes\u00f8k, sensurerte brev.<\/p>\n

Men akkurat som Sovjet ikke var helt lukket, var heller ikke fangeleiren det. Selv i fangeleiren fikk de med seg hva som skjedde i Tsjekkoslovakia i 1968, og selv der fikk de tak i manifestet \u00abTo tusen ord\u00bb. Og de som satt i leir fordi de var medlemmer av Jehovas vitner, fikk p\u00e5 merkelig vis tak i Vaktt\u00e5rnets nyeste utgaver fra Brooklyn.<\/p>\n

Knuts satt tiden ut, men hans forfatterkollegaer i Latvia fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 ham ut tidligere. Og det skal ikke utelukkes at han hadde blitt sluppet ut, hadde han bare erkjent straffeskylden og angret sine handlinger. Det var f\u00f8rst i 1989 at han ble rehabilitert av styresmaktene. Men da var det jo ogs\u00e5 allerede en annen tid.<\/p>\n

Russland har tatt vare p\u00e5 flere av sovjettradisjonene. Det gjelder ogs\u00e5 hvordan de hanskes med de annerledestenkende. Det var ogs\u00e5 til Mordovia at Pussy Riot-medlemmet Nadesjda Tolokonnikova ble sendt etter aksjonen mot Putin i 2012.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Tilbakekomsten<\/strong><\/p>\n

Tilbake i Latvia i 1969 hadde Knuts trodd at det var ufagl\u00e6rt arbeid som ventet ham. Men KGB oppfordret ham paradoksalt nok til \u00e5 vende tilbake til litteraturen. Det var nemlig slik at omverden hadde vist sin interesse gjennom Amnesty International. For KGB var det viktig \u00e5 vise at han var aktiv som litterat. Han fikk publisert noen gjendiktninger av Garcia Lorca.<\/p>\n

Den eneste m\u00e5ten han kunne reise p\u00e5 var ved skrivebordet, reise til andre land og kulturer gjennom litteraturen. Og Knuts reiste mer enn sine gjendikterkollegaer. Det gjorde han ved \u00e5 oversette fra mange forskjellige spr\u00e5k. Slik fikk han ogs\u00e5 flere gjendiktninger utgitt, siden det var politikk p\u00e5 \u00e5 variere spr\u00e5kene det ble utgitt oversettelser fra.<\/p>\n

F\u00f8rst i 1978 kommer hans f\u00f8rste diktsamling ut. Da har han v\u00e6rt aktiv dikter i 20 \u00e5r allerede. Han f\u00e5r ogs\u00e5 ut en diktsamling p\u00e5 1980-tallet. I tida f\u00f8r og etter 1991 er han sv\u00e6rt aktiv samfunnsdebattant og gir et viktig bidrag i prosessen for gjenopprettelsen av Latvia som selvstendig stat.<\/p>\n

I sovjettida var det bare to utenlandsreiser, til Praha og til Pori, R\u012bgas vennskapsby i Finland. I delegasjon vel \u00e5 merke. S\u00e5 \u00e5pnet verden seg p\u00e5 slutten av sovjettida, f\u00f8rst dro han til Tyskland og Nederland, s\u00e5 til Canada og USA, og p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet reiste Knuts p\u00e5 busstur gjennom hele Norge. Han reiste til Sverige, til Island. Spania og Portugal. Seinere kom han til Australia. Disse reisene var b\u00e5de fritidsreiser med buss og jobbreiser, med deltakelse p\u00e5 litteraturfestivaler og liknende.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hvorfor heter du Knuts?<\/strong><\/p>\n

N\u00e5 bor Knuts i Salaspils utenfor R\u012bga. S\u00f8nnen arbeider innen papirindustrien, dattera er en kjent designer i Nederland. S\u00f8nnen bor i nabohuset og dattera er p\u00e5 bes\u00f8k i hjemlandet, s\u00e5 jeg f\u00e5r hilst p\u00e5 begge. Knuts viser meg rundt i huset. F\u00f8rst fotoveggen som visuelt forteller hele familiehistorien. Barndommen uten foreldre siden mora d\u00f8de da han var liten og faren overlot ham til barnehjem og slektninger. Skole, studier, fangeleir og m\u00f8te med presidenter og ministre. Stua kan romme store fester til seine nattetimer. Kunst p\u00e5 veggene. Mange av verkene framstiller Knuts selv. Vi g\u00e5r opp i andre etasje til arbeidsv\u00e6relset. F\u00f8r jeg begynner \u00e5 undre meg over de tomme hyllene, kommer Knuts meg i forkj\u00f8pet. \u2013 Jeg har gitt bort de fleste b\u00f8kene til Nasjonalbiblioteket. Det er ingen som ellers vil f\u00e5 glede av dem n\u00e5r jeg g\u00e5r bort. P\u00e5 veggene henger det bilder, tegninger og sitater. P\u00e5 en hylle ligger det \u00e6re i sm\u00e5, polstrede esker. Han forteller ganske stolt om hver av ordenene fra mange ulike land, ogs\u00e5 Norge og Sverige. Og Knuts har en sterk forbindelse til Norden. Det nordiske kommer fram allerede i navnet \u2013 Knuts. Det er han ikke alene om \u2212 det finnes solveiger, gunnarer og andre latviere med nordiske navn. Selvf\u00f8lgelig er det Knut Hamsuns navn han har arvet. Det er ikke s\u00e6rlig overraskende, for den gang var hele Europa betatt av Hamsuns trassige romantiske \u00e5nd. Og Undset og Hamsun har v\u00e6rt noen av de h\u00f8yest elskede forfatterne i Latvia, og samlede verker av disse kom ut p\u00e5 latvisk f\u00f8r de fleste andre spr\u00e5k. \u00c5 finne ut noe mer om sine foreldres valg har ikke lykkes ham. Knuts Skujenieks har blitt oppkalt etter Hamsun, men n\u00e5 er det andre som heter Knuts i Latvia som ikke er oppkalt etter Hamsun, men etter Skujenieks. For han har blitt en av Latvias fremste lyrikere. Samtidig er han en av dem som har brakt verden til Latvia gjennom sine mange gjendiktninger. Den f\u00f8rste boka Knuts leste av Knut Hamsun var Sult<\/em>. For en ungdom virket den mildt sagt merkelig til han selv fikk oppleve sult p\u00e5 kroppen i den sovjetiske konsentrasjonsleiren.<\/p>\n

Han har gjendiktet fra mange spr\u00e5k, og bare hva han har gjendiktet av skandinavisk lyrikk viser bredde \u2013 alt fra Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen og Jan Erik Vold via Thomas Kingo, Pia Tafdrup og Inger Kristensen til Gustav Fr\u00f6ding og Thomas Transtr\u00f6mer. Han har gjendiktet Svantes viser av Benny Andersen, gjort kaffen klar om litt p\u00e5 latvisk. Bellmans epistler er gitt ut i bok og p\u00e5 plate i hans gjendikting, og en gruppe har gjort stor suksess med b\u00e5de Svantes viser og Bellman p\u00e5 latvisk. Nordiske middelalderballader og finske Kantelatar<\/em> har han ogs\u00e5 gjort tilgjengelig p\u00e5 latvisk. Mange andre spr\u00e5k har han oversatt fra ogs\u00e5 \u2013 hebraisk, serbisk, polsk, slovensk, spansk, litauisk, armensk, italiensk, gresk og engelsk. Med hjelp av prosaoversettelser og med hjelp fra andre har det blitt over 70 spr\u00e5k.<\/p>\n

Kulturm\u00f8ter<\/strong><\/p>\n

Men hvorfor denne interessen for andre kulturer og spr\u00e5k? Han kommer ikke med noe klart svar selv, og jeg begynner \u00e5 tenke. Kanskje det var fordi han vokste opp ved grensa til Litauen at interessen for de andre, de som ikke er oss, fikk spire. Hans bestemor hjalp b\u00e5de russiske og tyske krigsfanger med mat, snakket deres spr\u00e5k. Hun skilte ikke p\u00e5 folk etter nasjonalitet eller deres lederes politiske holdninger. Han gikk p\u00e5 skolen under den tyske okkupasjonen og i de f\u00f8rste sovjet\u00e5rene, hvor han l\u00e6rte russisk. Etter videreg\u00e5ende skole i R\u012bga, begynte han filologistudier ved universitetet. Han fortsatte studiene ved Maksim Gorkij-instituttet for litteratur i Moskva. Her kom det studenter fra mange deler av Sovjetunionen, og det var en noe mer liberal stemning der enn i Latvia. Dette instituttet hadde mye \u00e5 si for \u00e5 fremme oversettelse mellom de ulike sovjetspr\u00e5kene, og det oppsto samhold mot russisk sj\u00e5vinisme blant de ikke-russiske studentene. Nesten helt i samsvar med \u00abfolkenes brorskap skal trygge dens k\u00e5r\u00bb, som det heter i den norske gjendiktningen av Sovjetunionens nasjonalsang, dog de ikke-russiske folkenes brorskap. Samtidig var denne utlendigheten ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 bidra til en styrking av egen latvisk identitet. I fangeleiren var det et internasjonalt milj\u00f8 \u2013 flest ukrainere, litauere og latviere, ellers var det ogs\u00e5 en del estere og russere. Under glasnost-perioden knyttet han b\u00e5nd til forfattere i mange land, og han har reist mye.<\/p>\n

Han har v\u00e6rt pensum p\u00e5 latviske skoler siden 1990-tallet og er en av Latvias st\u00f8rste diktere. Men hans liberale syn i poliske sp\u00f8rsm\u00e5l, og hans \u00e5penhet mot andre kulturer, har falt de nasjonalkonservative tungt for brystet. Jeg merker et snev av bitterhet n\u00e5r han forteller om den flotteste tilstelningen som han har opplevd til sin \u00e6re. Det var nemlig ikke i Latvia, men i Stockholm r\u00e5dhus med svenske forfattere og flere hundre mennesker til stede. Kanskje oppmerksomheten han savner bare er knyttet til det at han ikke bor i R\u012bga og derfor ikke er der det skjer.<\/p>\n

Men Knuts Skujenieks er ikke av dem som b\u00e6rer nag, eller som n\u00e6rer hat etter det han har opplevd. N\u00e5r jeg sp\u00f8r om det er enkeltindividers ondskap eller systemet som s\u00e5dan som har lagt mest hindringer i veien for ham, s\u00e5 svarer han at det er systemet. Systemet gjorde mennesker til zombier. God og rund og smilende, alltid med en sp\u00f8k p\u00e5 lur. Snakkesalig. S\u00e5nn er han.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Knuts Skujenieks var i 1989. Eller det var ikke et m\u00f8te med ham. Det var med et av hans dikt. Og der, i kjelleren p\u00e5 Marienlyst, fant ogs\u00e5 mitt f\u00f8rste m\u00f8te med latvisk spr\u00e5k sted. Jeg sang i S\u00f8lvguttene og hadde nettopp blitt tatt opp i hovedkoret, var ikke aspirant mer. Det var forberedelse til guttekorfestival…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":304,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[15,6],"tags":[33,51,70,77,80],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=235"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":644,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/235\/revisions\/644"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/304"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=235"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=235"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=235"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}