{"id":239,"date":"2014-06-05T07:15:03","date_gmt":"2014-06-05T05:15:03","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=239"},"modified":"2016-01-05T07:57:22","modified_gmt":"2016-01-05T07:57:22","slug":"zenta-maurina","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2014\/06\/05\/zenta-maurina\/","title":{"rendered":"Det er vakkert \u00e5 v\u00e5ge – Et portrett av essayisten Zenta Mauri\u0146a"},"content":{"rendered":"
\"zenta-1-web-1\"<\/a>
Foto: Aleksejs Ko\u0161kins<\/figcaption><\/figure>\n

Montaigne skal ha hatt 1000 b\u00f8ker. Store deler var arvet av en godvenn og gestaltet en imponerende mengde p\u00e5 1500-tallet, da \u00a0\u00e5 ingen m\u00e5te er forbeholdt rike aristokrater. En stor del av b\u00f8kene kom gradvis i l\u00f8pet av studiene, noen har kommet som uavbestilte og uleste bokklubb\u00f8ker, mens andre igjen stammer fra femtikronersposer p\u00e5 loppemarked. En bok er likevel bare st\u00f8vsamler til man \u00e5pner den og trer inn i dens rike. Noen er og forblir fremmede gjester i min egen hylle. Andre har v\u00e6rt n\u00e6re venner, ja n\u00e6rmest familie. Enkelte vil jeg f\u00f8rst seinere bli moden nok til \u00e5 gj\u00f8re meg til venns med. Hyllemeter etter hyllemeter med potensielle samtaler venter meg, og samtaler \u00e5 t\u00f8rke st\u00f8v av og \u00e5 gjenoppta.
\n<\/p>\n

For en tid siden ryddet jeg i b\u00f8kene mine, og mens jeg flyttet om p\u00e5 dem, stoppet jeg opp. Gledesfylte gjensyn b\u00e5de med dypt savnede og til og med helt bortglemte venner. Blant b\u00f8kene fant jeg ogs\u00e5 noen essaysamlinger av Zenta Mauri\u0146a. Jeg begynte \u00e5 bla. Hadde lest dem flittig i sin tid. Beviset for det var blyantstrekene, b\u00e5de nitide, linealrette og slike man kan mistenke \u00e5 ha blitt skriblet ned i en overfylt, ristende trolleybuss. Margene var prydet av til dels uforst\u00e5elige kr\u00e5ket\u00e6r. F\u00f8rst la jeg merke til alle de understrekede ordene som den gang var nye for meg i det latviske spr\u00e5ket, s\u00e5 understrekningene som hadde med innholdet \u00e5 gj\u00f8re. I l\u00f8pet av disse tjue \u00e5ra hadde jeg tydeligvis ikke bare g\u00e5tt gjennom en spr\u00e5klig modningsprosess, men ogs\u00e5 en intellektuell. Jeg kunne smile skjevt til hva som hadde virket interessant den gang, og hva jeg ikke hadde lagt merke til eller ikke forst\u00e5tt.<\/p>\n

Det sies at essayet er den modne mannens sjanger. Men sier man<\/p>\n

\"Rullestolen<\/a>
Rullestolen til Zenta Mauri\u0146a<\/figcaption><\/figure>\n

essay i Latvia, er det imidlertid en kvinne man tenker p\u00e5. Zenta Mauri\u0146a (1897\u20131978) personifiserer essaysjangeren i latvisk kultur. Fem \u00e5r gammel ble hun rammet av poliomyelitt og mistet evnen til \u00e5 g\u00e5. Derfor tilbrakte hun det p\u00e5f\u00f8lgende trekvart \u00e5rhundre av livet i rullestol, og er dermed ogs\u00e5 Latvias mest kjente funksjonshemmede. Selv skriver hun at hun har to spesialiteter \u2013 for det f\u00f8rste litteratur og filosofi, og for det andre sykdommer. Man skulle nesten tro det kom fra foreldrene \u2013 mora var pianist og faren lege.<\/p>\n

Hun kalte seg selv en syntese mellom \u00f8st og vest. Hun hadde sin forankring i det nord- og vesteuropeisk tyske og latviske, men hadde samtidig g\u00e5tt p\u00e5 russisk gymnas og kommet inn i det slaviske. Uten \u00e5 v\u00e6re nasjonalistisk, skrev hun om latvisk kultur og verdier. Mauri\u0146a skrev b\u00e5de p\u00e5 latvisk og tysk.<\/p>\n

En dr\u00f8y mil fra havnebyen Liep\u0101ja ligger Grobi\u0146a. Det var her Mauri\u0146a vokste opp, den gang en del av det tsarrussiske riket. Den gang var det bare en lang gate med hus p\u00e5 begge sider. Byen er ikke stort st\u00f8rre n\u00e5. Hun kunne fra barnsben av b\u00e5de tysk og russisk i tillegg til latvisk. F\u00f8rst hadde hun hjemmel\u00e6rere, seinere gikk hun p\u00e5 russisk skole i Liep\u0101ja, hvor hennes lidenskap for russisk litteratur ble utviklet. Mauri\u0146a skal etter hvert bli en av sin tids st\u00f8rste Dostojevskij-kjennere. Allerede som ungdom har hun en sterk trang til formidling. Hun grunnlegger en egen pikeskole og begynner \u00e5 skrive sm\u00e5 skuespill som elevene oppf\u00f8rer.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha studert baltisk filologi ved Latvias universitet, virket hun som foreleser og trollbant sitt publikum, og ble etter hvert en kjent skribent med opplagstall hennes forfatterkollegaer bare kunne dr\u00f8mme om. B\u00f8kene hennes kom ut i tusenvis av eksemplarer, i en tid n\u00e5r selv et opplag p\u00e5 noen hundre var nok til \u00e5 avstedkomme bifall.<\/p>\n

Zenta Mauri\u0146a fikk stipend for \u00e5 dra til Heidelberg. Dette oppholdet kom til \u00e5 p\u00e5virke hennes interesser.\u00a0 Her ble hun personlig kjent med tyske filosofer som Friedrich Gundolf (1880\u22121931) som bidro til hennes interesse for sammenliknende litteraturvitenskap, Karl Jaspers (1883\u22121969) som inspirerte henne med sine skrifter om personlighetsutvikling i den kreative prosess, essayisten Ernst Robert Curtius (1886\u22121956) og Martin Heidegger (1889\u22121976), som hun var kritisk innstilt til.<\/p>\n

Hornbriller som dekker halve ansiktet. En tannfattig kvinnemunn forteller. Jeg ser et videoopptak fra 1990-tallet med en gammel kone som hadde v\u00e6rt p\u00e5 forelesningene til Zenta Mauri\u0146a som ung pike. Gjennom det tjukke brilleglasset glitrer det, som om det var nettopp og ikke 60 \u00e5r siden hun kom ut fra foredraget. <\/em><\/p>\n

Hun h\u00f8rte til den intellektuelle eliten, men det var ikke bare dem hun skrev og foreleste for. Zenta Mauri\u0146a dro regelmessig til M\u016brmui\u017ea folkeh\u00f8yskole hvor hun hadde til sammen 130 forelesninger. Bygdeungdom kom til fots, p\u00e5 sykkel og med hest langveisfra for \u00e5 h\u00f8re henne forelese blant annet om etikk, personlighet og store mennesker som Grieg, Ibsen, Undset, Dostojevskij, Dante, Shakespeare, Rainis, Kant og Gandhi.<\/p>\n

I 1940 blir Latvia okkupert av Sovjet, s\u00e5 av Tyskland, og i 1944 flykter hun og mannen til Tyskland, da Latvia blir okkupert av Sovjet for annen gang, og videre til Sverige i september 1946. Hun kom til Sverige og Uppsala som flyktning, og der holdt hun foredrag for sine landsmenn om litteraturen i landet de alle var kommet til. P\u00e5 universitetet i Uppsala holder hun forelesninger om Dostojevskij, og seinere om svensk-tyske litteraturforbindelser.<\/p>\n

\"zenta-2-web\"<\/a>
Foto: Aleksejs Ko\u0161kins<\/figcaption><\/figure>\n

En av b\u00f8kene som dukket opp under bokoppryddingen min, var Zieme\u013cu t\u0113mas un vari\u0101cijas<\/em>, eller Nordiske tema og variasjoner<\/em> \u2013 en heftet trykksak jeg en gang hadde st\u00f8tt p\u00e5 i mitt yndlingsantikvariat og kj\u00f8pt for en slikk og ingenting. Den kom som et resultat av en reise til Finland i september 1938 hvor hun holdt foredrag og traff kulturpersonligheter. Inne i boka st\u00e5r en julehilsen underskrevet Zenta i gammeldags blekkskrift. Det at forfatteren har holdt boka i sine hender og skrevet dette egenhendig, skulle jo rasjonelt sett ikke bety noe, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det gir en barnlig glede \u2013 som ved et gjevt glansbilde, et sjeldent frimerke eller en gammel mynt. Blekkstrekene str\u00e5ler museumsmagi.<\/p>\n

Mange store baltiske kulturpersonligheter har og har hatt n\u00e6re forbindelser til Norden og en interesse for det nordiske. Zenta Mauri\u0146a er ikke noe unntak. Det er hun som har oversatt Kristin Lavransdatter og Olav Audunss\u00f8n til latvisk, og Undset var for \u00f8vrig en av de mange kjente forfatterne hun brevvekslet med. I essaysamlingen Nordiske temaer og variasjoner<\/em> skriver hun ogs\u00e5 om finsk litteratur. I essayene om Peer Gynt (\u00abPeer Gynt og Solveig. Og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist\u00bb) og Brand (\u00abBrand av Ibsen eller Var Gud human mot Kristus?\u00bb) legger hun vekt p\u00e5 det allmennmenneskelige i skuespillene og det tidl\u00f8se i karakterene. Mauri\u0146a kaller Brand et av de m\u00f8rkeste dramaene i verdens litteraturhistorie, og dette m\u00f8rke kommer fram av naturen og menneskelige f\u00f8lelser p\u00e5 kanten av galskap. Interessant er det at hun trekker fram spesielt Agnes\u2019 rolle i skuespillet. Typisk for Mauri\u0146a, en styrke fra hennes studier i sammenliknende litteraturvitenskap, er at hun setter ting i kontekst n\u00e5r hun skriver om litteratur. Peer Gynt setter hun i den s\u00e5kalte myrvassergruppa \u2013 Edgars hos R\u016bdolfs Blaumanis, Erlend hos Sigrid Undset og G\u00f6sta Berling hos Selma Lagerl\u00f6f. Disse mennene mangler en sterk karakter, men har likevel evnen til \u00e5 elske \u2013 i motsetning til Brand. I essaysamlinga Kulturr\u00f8tter<\/em> (Kult\u016bras saknes<\/em>) har hun et essay som b\u00e6rer navnet \u00abForst\u00e5elsen av det tragiske hos nordiske forfattere og Shakespeare\u00bb der hun tar for seg forholdet mellom skjebnen og den frie vilje i nordisk litteratur.<\/p>\n

Hun skriver mye om litteratur og store kunstnere, men ogs\u00e5 om generelle temaer som kj\u00e6rlighet, glede, smerte, d\u00f8d og ensomhet, om livsbejaelse. Hun skriver mye om kvinner. Om sterke kvinner \u2013 b\u00e5de litter\u00e6re skikkelser og kvinner som har levd: Agnes, Kristin Lavransdatter, Anna Brigadere, Gertrude Stein, Anna Akhmatova. Etter krigen skriver hun ogs\u00e5 mye om antifascister, om Anne Frank og norske Petter Moen (1901\u22121944) som skrev dagbok da han satt fengslet p\u00e5 M\u00f8llergata ved \u00e5 stikke hull i toalettpapir. Et annet tema som opptok henne var folkemordet p\u00e5 armenerne, som ikke var s\u00e5 godt kjent ellers i verden den gang.<\/p>\n

Mauri\u0146a skriver at hun ser p\u00e5 essayet som en type samtalekunst. Det at essayet ble til i Frankrike, mener hun er symptomatisk p\u00e5 grunn av den franske samtalen og mentaliteten. Hun mener at den latviske kulturen s\u00e5nn sett skiller seg fra den franske dialogiske kulturen og den russiske \u00e5penhjertigheten. G\u00e5rdene i Latvia ligger spredd som i norske bygder. Det vanlige er enkeltg\u00e5rder. N\u00e5r barna var mindre, ble de sendt ut for \u00e5 gjete buskapen, de var ute alene uten andre barn \u00e5 leke med, noe som etter hennes mening har p\u00e5virket det latviske lynnet med sin innelukkethet og reserverthet, og svekkede samtaleevner. Det er jo ogs\u00e5 diktet, lyrikken, som er den dominerende sjangeren i latvisk litteratur, ikke det episke. Men Mauri\u0146a vil g\u00e5 i dialog med leseren.<\/p>\n

Hun ivret ogs\u00e5 etter en akademisk karriere. F\u00f8rst etter flere hindringer, i 1938, forsvarer hun doktoravhandlinga Verdensanskuelsen til Fricis B\u0101rda<\/em>. Salen er stappfull, og utenfor universitetsbygningen st\u00e5r en stor flokk mennesker med blomster. Etter fire timers akademisk tortur f\u00e5r hun doktorgrad med Summa cum laude<\/em>. Hun fikk sin doktorgrad til sist i en stat der styresmaktene kunne styre sin begeistring for henne. For heller ikke i den demokratiske mellomkrigstida unnslapp hun kritikk. Hun ble ikke regnet som nasjonal nok, hun var for kosmopolitisk. Hun ble regnet som altfor tyskvennlig. For de tyske styresmaktene under den nazistiske okkupasjonen var hun ogs\u00e5 farlig. Zenta Mauri\u0146a flyktet fra sovjetstyret. Latvias st\u00f8rste essayist var borte fra landet. Essayistikken hennes likes\u00e5.<\/p>\n

\n

Essaysjangeren er, p\u00e5 grunn av sin karakter, en meget vanskelig sjanger for et totalit\u00e6rt styre. Det \u00e5 ta tankene med p\u00e5 spasertur er farlig. Det praktiserte man ikke i Sovjet. Eller \u2013 det er klart man gjorde det, men med penn i h\u00e5nd ble det str\u00f8ket av en av de to sensurene \u2013 selvsensuren og partiets sensur. Andre forfattere kom i konsentrasjonsleir eller ble deportert. Selvf\u00f8lgelig var ikke sjangeren forbudt, men den sovjetiske jordlappen den var henvist til, var n\u00e6rmest for stengrunn \u00e5 regne.\u00a0 Essayet var en sjanger som ikke passet inn i det politiserte litter\u00e6re landskap. Substantivene partiet<\/em> og sovjetfolket<\/em> hadde i en stor grad erstattet det personlige pronomenet jeg<\/em>.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 sp\u00f8rre \u2013 hva hvis Mauri\u0146a hadde blitt i Latvia? Sannsynligvis ville hun endt opp i Sibir, slik som andre av de intellektuelle og mindre f\u00f8yelige gjorde. Og hva med skrivingen? Essaysjangeren er, p\u00e5 grunn av sin karakter, en meget vanskelig sjanger for et totalit\u00e6rt styre. Det \u00e5 ta tankene med p\u00e5 spasertur er farlig. Det praktiserte man ikke i Sovjet. Eller \u2013 det er klart man gjorde det, men med penn i h\u00e5nd ble det str\u00f8ket av en av de to sensurene \u2013 selvsensuren og partiets sensur. Andre forfattere kom i konsentrasjonsleir eller ble deportert. Selvf\u00f8lgelig var ikke sjangeren forbudt, men den sovjetiske jordlappen den var henvist til, var n\u00e6rmest for stengrunn \u00e5 regne.\u00a0 Essayet var en sjanger som ikke passet inn i det politiserte litter\u00e6re landskap. Substantivene partiet<\/em> og sovjetfolket<\/em> hadde i stor grad erstattet det personlige pronomenet jeg<\/em>. Men essayet er en tekst i jeg-form. I sovjetlatviske litteraturteorib\u00f8ker og litteraturhistorier nevnes essaysjangeren knapt. Zenta Mauri\u0146a er en ikke-eksisterende forfatter, og den sovjetlatviske litteraturforskeren Solokova, som i egenskap av rullestolbruker m\u00e5 ha identifisert seg med Mauri\u0146a, m\u00e5tte vente flere ti\u00e5r f\u00f8r hun kunne publisere sin monografi om forfatteren. Latvias mest rendyrkede og st\u00f8rste essayist nevnes ikke i oppslagsverk om latvisk litteratur. Selv ikke under oppslagsartikkelen om essayet. F\u00f8rst ved slutten av sovjettida p\u00e5 1980-tallet blir hun atter utgitt i hjemlandet.<\/p>\n

P\u00e5 jernbanestasjonen i Freiburg er det en liten blomsterbutikk i undergangen. Og jeg f\u00e5r et innfall. Ikke et av de geniale. Bare et av de sm\u00e5 \u00f8yeblikkene av irrasjonalitet. Eller kanskje det egentlig er det rasjonelle som inntreffer innfallsvis, mens vi ellers for det meste drives av vane og tilfeldige valg? Jeg kj\u00f8pte i alle fall en liten bukett krokus. Hvit og fiolett. Toget tar meg med de 15 kilometerne s\u00f8rover til Bad Krozingen, en liten tysk sm\u00e5by. P\u00e5 gravlunden ligger byens \u00e6resborger Zenta Mauri\u0146a og ektemannen Konstant\u012bns Raudive. Jeg legger blomstene p\u00e5 grava. For hvem? Hun f\u00e5r jo ikke se dem, og de kommer til \u00e5 visne og bli fjernet. Fra gravlunden er det ikke langt til R\u00f6mersweg 8 der hun bodde de siste \u00e5rene av sitt liv. En slitt jeep i garasjen, noen gummist\u00f8vler p\u00e5 trammen. Noen leker slengt rundt. En gang var det en stein her hvor det sto at Zenta Mauri\u0146a hadde bodd her. Den er ikke \u00e5 se. N\u00e5 en hvilken som helst familie, og dette kunne v\u00e6rt hvilket som helst hus. <\/em><\/p>\n

P\u00e5 femtitallet er hun blitt stor i Sverige og Tyskland. Og hun selv har blitt en det holdes foredrag om, en typisk tittel er \u00abZenta Mauri\u0146a som europeer\u00bb. Hun f\u00e5r bes\u00f8kt av essayisten og FNs generalsekret\u00e6r Dag Hammarski\u00f6ld. Hun mottar Gustav VI Adolfs reisestipend i 1960 og Kondrad Adenauer-prisen i 1971 med halvannet tusen mennesker til stede ved overrekkelsen. I 1965 flytter hun tilbake til Tyskland og bosetter seg i Bad Krozingen. Ogs\u00e5 i eksil hadde hun omfattende foredragsvirksomhet med opptredener i Tyskland, Sveits og Italia. 25. april 1978 d\u00f8r Zenta Mauri\u0146a i Basel i Sveits.<\/p>\n

Det som s\u00e5rer henne mest, er ikke de fysiske hindringene i en verden hvor adkomst i bygninger ikke er lagt til rette, men mangelen p\u00e5 mellommenneskelige ramper og heiser.<\/p><\/blockquote>\n

N\u00e5r hun skriver om reiser, skriver hun aldri at hun ble trillet eller b\u00e5ret, men at hun skrider opp trappene, spaserer over brua, g\u00e5r bort til vinduet, rusler rundt og liknende. Som skrivende individ behandlet hun seg selv som et friskt menneske. Det fins ikke noen sykdom eller organ som f\u00e5r mennesket til \u00e5 handle p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, mente Mauri\u0146a. Det er ikke organismen, men \u00e5nden som bestemmer menneskets liv. Montaigne fant n\u00e6rmest et fortrolig kameratskap med sine nyresteiner, skal vi tro det han skriver i essayet \u00abOm erfaring\u00bb. Mauri\u0146a ble i motsetning til sin essayl\u00e6remester ikke venn med sine plager. Det hun fortier i essayene, velter fram i dagb\u00f8kene. Ikke kunne hun ty til opium som legen anbefalte \u2013 det dvasket ned tankene. Det var som tenkende og skrivende menneske hun hadde verdi. Det som s\u00e5rer henne mest, er ikke de fysiske hindringene i en verden hvor adkomst i bygninger ikke er lagt til rette, men mangelen p\u00e5 mellommenneskelige ramper og heiser. Ikke bare var hun kvinne. I tillegg var hun kr\u00f8pling. Men opp kom hun, og har blitt st\u00e5ende som en av de fremste latviske intellektuelle som ogs\u00e5 har n\u00e5dd ut over sitt spr\u00e5ks grenser.<\/p>\n

Litteratur:<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Burima, Maija (2007): Ibsens Latvij\u0101<\/em>. R\u012bga: Norden AB.<\/li>\n
  • Cimdi\u0146a, Ausma (2000): Teksts un kl\u0101tb\u016btne<\/em>. R\u012bga: Jumava.<\/li>\n
  • Gudri\u0137e, B. (2003): Zenta Mauri\u0146a\/\/Latvie\u0161u rakstniec\u012bba biogr\u0101fij\u0101s.<\/em> R\u012bga: Zin\u0101tne, side 391\u2212393.<\/li>\n
  • Maurina, Zenta (1953): Det sk\u00f6na v\u00e5gspelet.<\/em> Stockholm: Nordstedts.<\/li>\n
  • Mauri\u0146a, Zenta (1990): Uzdr\u012bkst\u0113\u0161an\u0101s. Izlase<\/em>. R\u012bga: Liesma.<\/li>\n
  • Mauri\u0146a, Zenta (1992): Domu varav\u012bksne.<\/em> R\u012bga: Liesma.<\/li>\n
  • Mauri\u0146a, Zenta (1994): Zemes dziesma<\/em>. R\u012bga: Preses Nams.<\/li>\n
  • Mellis, Irene (1997): Tr\u012bsdesmit divi gadi kopa ar Zentu Mauri\u0146u<\/em>. R\u012bga: Daugava.<\/li>\n
  • Rudz\u012btis, J\u0101nis (1977): Zieme\u013cu t\u0113mas un vari\u0101cijas. T\u0113vijas Sargs 1939.\/\/Rudz\u012btis, J\u0101nis. Raksti. V\u0113rt\u0113jumi un apceres par latvie\u0161u liter\u0101t\u016bru 1935\u22121970.<\/em> V\u00e4ster\u00e5s: Zieme\u013cbl\u0101zma, side 220\u2212222.<\/li>\n
  • Vardaune, Dzintra (1991): Eseja\/\/Kir\u0161ent\u0101le, I. u.c. Prozas \u017eanri.<\/em> R\u012bga: Zin\u0101tne.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Montaigne skal ha hatt 1000 b\u00f8ker. Store deler var arvet av en godvenn og gestaltet en imponerende mengde p\u00e5 1500-tallet, da \u00a0\u00e5 ingen m\u00e5te er forbeholdt rike aristokrater. En stor del av b\u00f8kene kom gradvis i l\u00f8pet av studiene, noen har kommet som uavbestilte og uleste bokklubb\u00f8ker, mens andre igjen stammer fra femtikronersposer p\u00e5 loppemarked. En bok er likevel bare…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":307,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[15,6],"tags":[21,27,33,36,46,51,70],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/239"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=239"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/239\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":642,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/239\/revisions\/642"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/307"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=239"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=239"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=239"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}