{"id":246,"date":"2014-11-30T12:13:00","date_gmt":"2014-11-30T10:13:00","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=246"},"modified":"2016-01-05T08:14:42","modified_gmt":"2016-01-05T08:14:42","slug":"populariseringen-av-latvisk-litteratur-i-utlandet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2014\/11\/30\/populariseringen-av-latvisk-litteratur-i-utlandet\/","title":{"rendered":"Liten litteratur ut i verden – populariseringen av latvisk litteratur"},"content":{"rendered":"
\"Det<\/a>
Det latviske litteratursenteret – Latvias svar p\u00e5 NORLA<\/figcaption><\/figure>\n

Litteratur er en del av identiteten og dokumenterer tiden og samfunnet. Og en viktig del av identiteten er hvordan vi er i forhold til andre og hvordan vi lar andre p\u00e5virke oss. For eksempel er et typisk norske blitt til gjennom p\u00e5virkning og m\u00f8te av det andre. Oversettelse fra andre spr\u00e5k er et sv\u00e6rt viktig kilde til forst\u00e5else, impulser og kunnskap. Oversettelse til andre spr\u00e5k er en m\u00e5te \u00e5 fremme dannelsen av et fellesskap, fremme kunnskapen og interessen om hverandre.\u00a0 Det at en forfatter blir oversatt til et annet spr\u00e5k \u00f8ker forfatterens kulturelle kapital og \u00e5pner vei for oversettelser til nye spr\u00e5k igjen. Dette er ogs\u00e5 en del av et lands brandingprosess<\/strong>.<\/p>\n

Det er interessant \u00e5 sammenlikne utbredelsen av latvisk og norsk litteratur til utlandet siden de begge representerer relativt sm\u00e5 spr\u00e5k som hovedsakelig brukes bare i ett land. Landene har sv\u00e6rt store kulturhistoriske paralleller gjennom nordtysk innflytelse p\u00e5 spr\u00e5k, religion og samfunnsliv, nasjonal blomstring og i dag som partnere i en nordeuropeisk region med samarbeid b\u00e5de bilateralt og gjennom internasjonale organisasjoner p\u00e5 nordisk og europeisk plan.<\/p>\n

I dag har de fleste europeiske land (Malta og Tsjekkia er unntak) statlige eller ikke-statlige organisasjoner som arbeider for \u00e5 gj\u00f8re litteraturen kjent i andre land med finansieringsordninger for oversettelse og utgivelser. I Norge begynte man med dette allerede p\u00e5 slutten av 1970-tallet og NORLA har v\u00e6rt en sv\u00e6rt viktig organisasjon for \u00e5 st\u00f8tte utgivelsen av norsk litteratur i utlandet. Ogs\u00e5 Latvia har sitt Norla, nemlig Latvie\u0161u literat\u016bras centrs\/Latvian Literature Center (LLC). Det ble grunnlagt i 2002 med form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re latvisk litteratur kjent i utlandet. Det er derfor en viktig del av det man kaller public diplomacy, og n\u00e6rmere bestemt kulturdiplomatiet som omfatter tiltak, prosesser, institusjoner som fremmer forholdet mellom land p\u00e5 kulturomr\u00e5det.. Ogs\u00e5 internasjonale organisasjoner har en rolle i utvekslingen av litteratur mellom land, f.eks. UNESCO, EU og orgnaisasjonen Literature Across Frontiers, som blant annet har hjulpet med st\u00f8tte til deltakelse p\u00e5 bokmesser.<\/p>\n

Latvias politikk overfor oversettelser til andre spr\u00e5k har forandret seg \u2013 fra 1998 til 2009 har finansieringen \u00f8kt med rundt tjue ganger, derfor har ogs\u00e5 antallet b\u00f8ker utgitt ogs\u00e5 \u00f8kt betraktelig. Man ser at land hvor latvisk blir undervist i ved universitet ogs\u00e5 har flere utgivelser. Her ser vi en parallell til hvordan det gis st\u00f8tte til forfatterbes\u00f8k av norske forfattere til universitet med norskundervisning i utlandet. Jeg har tidligere arbeidet som norsklektor i utlandet, og har hatt gleden av \u00e5 se flere av mine tidligere norskstudenter oversette norsk skj\u00f8nnlitteratur til latvisk.<\/p>\n

Sammenliknet med andre kulturer har latvisk kultur v\u00e6rt spesielt \u00e5pen for oversettelser, og det er klart at oversettelser fra andre spr\u00e5k har hatt en enorm betydning i utviklinga og berikelsen av det latviske kulturlivet. Et eksempel er Henrik Ibsen: langt over tjue ulike latviske forfattere har skrevet dikt p\u00e5 grunnlag av motiver fra Peer Gynt, og det fins hele tre monografier om Henrik Ibsen og Latvia.<\/p>\n

Mens norsk litteratur har v\u00e6rt mye oversatt helt siden 1800-tallet b\u00e5de i Estland og Latvia, kan man trygt si at det har v\u00e6rt mye mindre i den andre retningen.<\/strong> Det er her alts\u00e5 snakk om en manglende balanse av interesse. Mens vi regner rundt 100 norske forfattere er oversatt til latvisk med rundt 300 titler til sammen, er det tilsvarende i motsatt retning bare snakk om et par prosent av dette omfanget. Det meste utgj\u00f8res av lyrikk lyrikk \u2013 kun en roman er oversatt, nemlig Fiskerens s\u00f8nn av Vilis L\u0101cis, som kom ut p\u00e5 et lite kommunistisk forlag p\u00e5 1950-tallet. Til norsk er det ellers bare en memoarbok, eventyr og fagartikler som er oversatt og oversatt fra latvisk.<\/p>\n

Dette viser nok blant annet hvor stor betydning oversetteren selv har. Det har ikke v\u00e6rt noen som har sett det som sin oppgave \u00e5 gj\u00f8re latvisk litteratur kjent. Det er naturlig \u00e5 sammenlikne latvisk litteratur med estisk, som er mye bedre representert p\u00e5 norsk, hovedsakelig takket v\u00e6re en sv\u00e6rt dyktig oversetter, Turid Farbregd<\/a>.<\/p>\n

Latvia har imidlertid en helt annen rolle for norsk bokindustri, nemlig at sv\u00e6rt mange av b\u00f8kene som blir utgis i Norge trykkes ved ulike sv\u00e6rt moderne trykkerier i Latvia. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 utgitt b\u00f8ker av h\u00f8y kvalitet som ikke er s\u00e5 dyre som det ville v\u00e6rt, hadde de v\u00e6rt utgitt i Norge.<\/p>\n

Det latviske litteratursenteret representerer latvisk litteratur p\u00e5 internasjonale bokmesser, gir ut antologier p\u00e5 andre spr\u00e5k for \u00e5 gj\u00f8re utenlandske forleggere interessert og knytter kontakt mellom forleggere i Latvia og andre land og mellom forfattere og oversettere. Noe av det som har v\u00e6rt typisk for oversettelse av latvisk litteratur f\u00f8r senteret ble dannet var at det var mye som gikk p\u00e5 grunnlag av bekjentskap, forfattere som kjente hverandre og som fikk hverandre oversatt, ikke en m\u00e5lbevisst politikk for \u00e5 f\u00e5 oversatt de b\u00f8kene man mener vil n\u00e5 best ut i andre land.\u00a0 Litteratursentret st\u00f8tter oversettelse og utgivelse av latvisk litteratur \u00f8konomisk gjennom Den latviske statens kulturkapitalfond. N\u00e5 kommer det rundt ti titler i \u00e5ret p\u00e5 andre spr\u00e5k, i tillegg til publisering av dikt og kortprosa i antologier og tidsskrifter. Det er i underkant av 10 b\u00f8ker som f\u00e5r st\u00f8tte til publisering i utlandet i \u00e5ret.<\/p>\n

Av de kreative industrier er litteratur og forlagsvirksomhet blant de st\u00f8rste og finansielt mest vellykkede i Latvia takket v\u00e6re trykkeriindustrien, men som i mange andre land er skj\u00f8nnlitteratur og oversettelse av denne avhengig av st\u00f8tte for \u00e5 klare seg, spesielt her gjelder litteraturen til \u00absm\u00e5\u00bb spr\u00e5k.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Litteratur er en del av identiteten og dokumenterer tiden og samfunnet. Og en viktig del av identiteten er hvordan vi er i forhold til andre og hvordan vi lar andre p\u00e5virke oss. For eksempel er et typisk norske blitt til gjennom p\u00e5virkning og m\u00f8te av det andre. Oversettelse fra andre spr\u00e5k er et sv\u00e6rt viktig kilde til forst\u00e5else, impulser og…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":278,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[15,6],"tags":[21,51,60],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/246"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=246"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/246\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":656,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/246\/revisions\/656"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/278"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=246"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=246"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=246"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}