{"id":28,"date":"2009-10-09T08:52:17","date_gmt":"2009-10-09T06:52:17","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=28"},"modified":"2016-01-05T07:54:52","modified_gmt":"2016-01-05T07:54:52","slug":"a-l%c3%a6re-et-annet-sprak","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2009\/10\/09\/a-l%c3%a6re-et-annet-sprak\/","title":{"rendered":"Spr\u00e5kvandringer"},"content":{"rendered":"
\"\u00c5
\u00c5 l\u00e6re spr\u00e5k kan ses p\u00e5 som en fjelltur<\/figcaption><\/figure>\n


\nDet \u00e5 l\u00e6re seg et annet spr\u00e5k er som \u00e5 g\u00e5 i fjellet. Fjellet er spr\u00e5ket du skal l\u00e6re. Du g\u00e5r innover i spr\u00e5ket. Innover i en ny verden. Hvordan turen blir, er avhengig av hvor du starter fra og hvilken sti du tar.<\/strong><\/p>\n

F\u00f8rst kan du bykse opp en bratt kneik f\u00f8r du kanskje m\u00e5 g\u00e5 ned igjen i et dals\u00f8kk. Andre veier har en jevn stigning. Du kan g\u00e5 deg vill, og m\u00e5tte snu. Resultatene av l\u00e6ring har bare en statistisk sett en jevn stigning \u2013 den enkelte innl\u00e6reren har sjelden en jevn l\u00e6ringskurve. N\u00e5r du har kommet opp p\u00e5 det du trodde var toppen, ser du h\u00f8yere topper reise seg lenger bort.<\/p>\n

Det er alltid fint \u00e5 ha en kjentmann med p\u00e5 tur.<\/strong> En som kjenner fjellet ut og inn, en som kan fortelle hva du ser, og f\u00e5 deg til \u00e5 legge merke til planter og dyr du ellers ikke ville oppdaget. En som kan muntre deg opp n\u00e5r du f\u00e5r gnags\u00e5r og veien er bratt. Det er den gode spr\u00e5kl\u00e6reren. Du trenger ikke \u00e5 g\u00e5 i fjellet alene, noen ganger kan veien v\u00e6re lettere og morsommere sammen med andre. Noen ganger kan gaidb\u00f8ker og kart v\u00e6re til hjelp for \u00e5 finne den letteste veien.<\/p>\n

Fjellvandrerne kan ha ulike personligheter.<\/strong> Noen er i bedre form enn andre, noen mer m\u00e5lbevisste. Noen g\u00e5r p\u00e5 tur for moro skyld, en annen g\u00e5r m\u00e5lrettet mot en topp. Ja, og det er flere topper man kan sikte mot\u2013 ulike sosiale og geografiske varieteter av spr\u00e5ket. En som har besteget andre fjell f\u00f8r har uten tvil mange fordeler.<\/p>\n

Hvordan turen arter seg er ogs\u00e5 avhengig av v\u00e6r og vind. En av de viktigste faktorene som sier hvordan fjellturen blir, er stedet du starter fra \u2013 er det nordfra eller s\u00f8rfra, fra vest eller \u00f8st. Hvor langt er det til toppen?<\/strong> Utgangspunktet for fjellturen er morsm\u00e5let. Den kan si noe om hvilke hindringer du m\u00e5 forsere underveis og hvor lang tid du vil bruke.<\/p>\n

Det er en sammensatt prosess \u00e5 l\u00e6re et spr\u00e5k, som igjen et komplisert system. Det er mange faktorer som spiller inn og gj\u00f8r at l\u00e6ringsl\u00f8ypene til andrespr\u00e5ksinnl\u00e6rerne er s\u00e5 ulike. Derfor vil en fjelltur kanskje beskrive denne prosessen bedre enn det \u00e5 g\u00e5 opp en trapp eller stige, som har v\u00e6rt en vanlig metafor innenfor andrespr\u00e5ksforskningen. Ofte snakkes det om niv\u00e5er som startpunktet, en taus periode, begynnervarieteten, basisvarieteten og sluttniv\u00e5 (Berggreen & Tenfjord, 1998: 169-184). Enkelte andrespr\u00e5ksforskere mener ogs\u00e5 at det er bestemte l\u00e6ringsl\u00f8yper, det vil si at man m\u00e5 innom et visst stadium f\u00f8r man kan g\u00e5 videre til neste[1]<\/a>. Men ogs\u00e5 her er det individuell variasjon, et eksempel p\u00e5 dette er Diane Larsen-Freemans studie av fem kinesiske innl\u00e6rere av engelsk som hun fulgte over en lengre periode. Selv om de hadde sv\u00e6rt mange faktorer felles i tillegg til morsm\u00e5lsbakgrunn, utviklet deres engelsk seg p\u00e5 ganske s\u00e5 forskjellige m\u00e5ter (Larsen-Freeman, 2006). Vespoor, de Boot og Lowie kommer fram til liknende konklusjoner for nederlandske innl\u00e6rere av engelsk (De Bot et al. 2007).<\/p>\n

Mye andrespr\u00e5ksundervisning er organisert etter bestemte trinn. P\u00e5 skolen er det klassetrinn; et \u00e5r bruker elevene den ene boka, s\u00e5 g\u00e5r de videre med en annen neste \u00e5r. De individuelle forskjellene mellom innl\u00e6rerne kan likevel v\u00e6re store. Ved klassetrinn er det tidsfaktoren som bestemmer niv\u00e5et, men trinn kan ogs\u00e5 deles inn etter et definert spr\u00e5kniv\u00e5, noe spr\u00e5ktesting ofte er knyttet opp mot. I Europa er den viktigste niv\u00e5beskrivelsen det felles europeiske rammeverket for spr\u00e5k som deler inn spr\u00e5kkompetanse i seks niv\u00e5er, fra A1 som er nybegynnerniv\u00e5, via B1 som terskelniv\u00e5 til C2 som tilsvarer kompetanse p\u00e5 et niv\u00e5 der du for eksempel kan skrive vitenskapelige avhandlinger. Selv mange morsm\u00e5lsbrukere har ikke kompetansen p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 mange av delferdighetene.<\/strong> Analyserer man tester som er avlagt p\u00e5 samme niv\u00e5, viser det seg at innl\u00e6rerne ofte har helt ulike omr\u00e5der for mestring og ulike problemomr\u00e5der, avhengig morsm\u00e5lsbakgrunn og en rekke andre faktorer.<\/p>\n

Spr\u00e5kl\u00e6ring er komplisert, og stigemetaforen kan v\u00e6re misvisende. Derfor har andrespr\u00e5ksforskere pr\u00f8vd \u00e5 finne modeller som kan beskrive den p\u00e5 en bedre m\u00e5te. De siste \u00e5rene har kaos- og kompleksitetsvitenskap fra matematikken og teorier for dynamiske systemer fra biologien blitt brukt for \u00e5 forklare spr\u00e5kl\u00e6ring<\/strong>. Andrespr\u00e5ksforskeren Diane Larsen-Freeman er blant dem som mener at disse naturvitenskapelige teoriene kan bidra til forst\u00e5elsen og beskrivelsen andrespr\u00e5ksl\u00e6ring (Larsen-Freeman, 1997: 141).<\/p>\n

Gjennom store deler av historien har vitenskapsmenn v\u00e6rt opptatt av \u00e5 forklare \u00e5rsaksforhold, ofte med det for \u00f8yet \u00e5 kunne prognosere framtida. S\u00e5 kom 1900-tallet med kvantefysikken. Det var en strek i regninga for dem som ville forklare verden utelukkende med \u00e5rsaker og virkninger. Det er ikke alle prosesser som lar seg s\u00e5 lett prognoseres. Et eksempel p\u00e5 et ganske uforutsigbart system er v\u00e6ret \u2013 det er et stort, komplekst ikke-line\u00e6rt system avhengig av atmosf\u00e6rens tilstand. V\u00e6rforskere f\u00e5r riktignok stadig bedre grep om v\u00e6ret og vi f\u00e5r varslinger om v\u00e6ret stadig lenger fram i tid. Men det er enorme mengder dataprosessering med utregninger av sv\u00e6rt kompliserte likninger som skal til. Og helt n\u00f8yaktig lar det seg vel neppe heller gj\u00f8re. N\u00e5r det bl\u00e5ser over en skog, kan man ikke beregne hvor mye hvert enkelt tre bremser vinden. Og slike sm\u00e5 avvik fra det man prognoserer, kan f\u00f8re til store forskjeller i resultatet.<\/p>\n

I spr\u00e5kl\u00e6ring er det mange faktorer. Noen vil man kanskje mene er viktigere enn andre, samtidig som det i likhet med v\u00e6ret bare skal en liten faktor til for at det kan gi store resultater i hele systemet.<\/p>\n

En viktig faktor er spr\u00e5k som er et dynamisk system i seg selv. Det st\u00e5r ikke stille, det er i utvikling. Noen ganger legger vi merke til det; et kjent spr\u00e5ktrekk i forandring er kj-lydens sorti fra det norske spr\u00e5k. Andre ganger er vi svamper som suger til oss nye fenomener i spr\u00e5ket uten refleksjon. Vi vederfares en snikberikelse av spr\u00e5ket, som enkelte spr\u00e5kr\u00f8ktere kanskje vil kalle en snikfors\u00f8pling. Nye metaforiske uttrykk som kommer inn via spr\u00e5kkontakt, oversettelser eller ved spr\u00e5kkreativitet.<\/strong> Det er lettere \u00e5 studere de kreative geniene innen malerkunsten, musikken eller vitenskapen enn spr\u00e5kets kreative genier. For selv om mye spr\u00e5kutvikling f\u00f8lger generelle regler og tendenser, har det v\u00e6rt mye kreativitet p\u00e5 banen. Er det ikke en genistrek \u00e5 begynne grammatikalisere temporalitet, kanskje?<\/p>\n

Studiet av spr\u00e5k har ofte v\u00e6rt statisk. Man kan si det er som \u00e5 analysere film p\u00e5 grunnlag av stillbilder. N\u00e5 kan man jo g\u00e5 de statiske spr\u00e5kstudiene i forsvar og si at, ja men spr\u00e5ket forandrer seg ikke s\u00e5 fort, det er ikke slik at man m\u00e5 v\u00e6re lynrask p\u00e5 avtrekkeren for \u00e5 sikre seg blinkskuddet. Sant nok, men hvorfor skal vi bruke fotoapparat p\u00e5 spr\u00e5ket. La oss heller ta det opp p\u00e5 video! Da vil man kunne observere dynamikken bedre. Spr\u00e5ket utvikler seg og lever i produksjonen og resepsjonen av spr\u00e5klige ytringer, ikke i produktene av skriving og snakking. Men \u2013 det er vanskelig \u00e5 studere spr\u00e5k uten \u00e5 studere produktene. Det som er viktig er at man ikke glemmer at produktene er bare stillbilder av en film man m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 se for seg. Diane Larsen-Freeman mener at spr\u00e5k forandres hver gang man bruker det (Larsen-Freeman, 1997: 148). Vi skaper nytt, vi p\u00e5virkes av andres spr\u00e5kbruk. Det at mange med annen morsm\u00e5lsbakgrunn bruker norsk, kan f\u00f8re til at ogs\u00e5 norsken forandrer seg. Vi ser till\u00f8p til det i en del ungdomsmilj\u00f8er med mange innvandrere i Oslo, der ogs\u00e5 ungdommer med norsk som morsm\u00e5l snakker kebabnorsk (i alle fall i bestemte kontekster), med blant annet med en annen ordstilling enn de n\u00e5v\u00e6rende spr\u00e5knormene krever. Sm\u00e5 forandringer kan f\u00f8re til store endringer. Spr\u00e5ket er et spill, men det er ikke monopol der reglene f\u00f8lger med.<\/p>\n

Noen har brukt datamaskin som metafor for hjernen. Visse trekk er felles, men det er ikke slik menneskets psyke fungerer. Menneskehjernen er ogs\u00e5 et komplisert, ikke-line\u00e6rt system. Tenk bare p\u00e5 Hamsuns l\u00f8ytnant Glahn som kaster Edvardas sko ut i vannet. Ville en datamaskin funnet p\u00e5 det? Statiske algoritmer kan heller ikke redegj\u00f8re for konkurrerende dialekter og spr\u00e5klige registre, improviserte metaforer i spr\u00e5ket.<\/p>\n

\n

Tenk bare p\u00e5 Hamsuns l\u00f8ytnant Glahn som kaster Edvardas sko ut i vannet. Ville en datamaskin funnet p\u00e5 det?<\/p>\n<\/blockquote>\n

Andrespr\u00e5ksl\u00e6ring kan beskrives som et komplekst, ikke-line\u00e6rt system. Enda mer kaotisk enn det \u201dvanlige\u201d spr\u00e5ket. En statisk grammatikk med statiske regler passer ikke for grammatikkene til innl\u00e6rere. Som jeg var inne p\u00e5 med fjellturen, er det mange samspillende faktorer som forklarer l\u00e6ringsl\u00f8pet. En viktig faktor er forholdet mellom m\u00e5lspr\u00e5ket og morsm\u00e5let, for eksempel hvor komplekst spr\u00e5kene er grammatisk og semantisk, hvor komplekst morsm\u00e5let er i forhold til m\u00e5lspr\u00e5ket, hvor n\u00e6rt det er og hvor stor grad ord og strukturer fra morsm\u00e5let har overf\u00f8rbarhetsverdi, og i hvilken grad innl\u00e6reren er klar over denne overf\u00f8rbarhetsverdien. En annen viktig faktor er mengden og typen innputt. Hvor mye blir innl\u00e6reren eksponert for spr\u00e5ket han eller hun l\u00e6rer. B\u00e5de frekvens i morsm\u00e5let og m\u00e5lspr\u00e5ket viser seg \u00e5 ha stor betydning (ordfrekvens og paradigmefrekvens). Det sosiale aspektet ved spr\u00e5kl\u00e6ring er ogs\u00e5 veldig viktig; mengden og typen kontakt med andre brukere av spr\u00e5ket, mengden og typen tilbakemelding om egen spr\u00e5kbruk. Hva slags undervisning innl\u00e6reren f\u00e5r kan v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning. I tillegg er det mange faktorer ved innl\u00e6reren som p\u00e5virker innl\u00e6ringa \u2013 alder, anlegg, motivasjon og holdning, personlighet, kognitiv stil, dominerende hjernehalvdel, l\u00e6ringsstrategier, oppmerksomhet, kj\u00f8nn, rekke i s\u00f8skenflokk, interesser og mange andre. Det er ikke en av alle disse (og flere andre jeg ikke har nevnt) som har den avgj\u00f8rende betydning, det som er av betydning er det kompliserte samspillet mellom dem.<\/p>\n

Dette samspillet mellom faktorene har mye for seg. Om andrespr\u00e5ksforskere i framtida kommer til \u00e5 ta i bruk kjempedatamaskiner og plotte inn ulike variabler, for s\u00e5 \u00e5 la maskinene behandle dem med store likninger som meteorologene med datasimuleringer, er heller tvilsomt. Men det at andrespr\u00e5ksforskere kan bli bevisste p\u00e5 de ulike faktorene og erkjenne det at men ved \u00e5 se p\u00e5 en eller et par av dem ikke f\u00e5r det fulle bildet og kan gi de beste forklaringene, er mer realistisk. Blant andrespr\u00e5ksforskerne er det noen som forsker p\u00e5 forskjellene p\u00e5 fjellturen med dens hindringer og snarveier n\u00e5r man har ulike startsteder, andre ser p\u00e5 fjellvandreren selv, noen ser p\u00e5 hvilken betydning kjentmannen og reisef\u00f8lget kan ha, andre ser p\u00e5 kart og b\u00f8ker om fjellet, mens andre igjen ser p\u00e5 de klimatiske forholdene. Aspektene ved andrespr\u00e5ksforskning er mange. Det \u00e5 v\u00e6re klar over kompleksiteten og de ulike aspektene, bidrar til st\u00f8rre innsikt, og holder oss i t\u00f8ylene n\u00e5r vi vil komme med lettvinte l\u00f8sninger.<\/p>\n

\n

[1]<\/a> F.eks. Pienemann sine studier, Berggreen og Tenfjord, s. 184-195.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det \u00e5 l\u00e6re seg et annet spr\u00e5k er som \u00e5 g\u00e5 i fjellet. Fjellet er spr\u00e5ket du skal l\u00e6re. Du g\u00e5r innover i spr\u00e5ket. Innover i en ny verden. Hvordan turen blir, er avhengig av hvor du starter fra og hvilken sti du tar. F\u00f8rst kan du bykse opp en bratt kneik f\u00f8r du kanskje m\u00e5 g\u00e5 ned igjen i…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":29,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[7,8],"tags":[82],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":638,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions\/638"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/29"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}