{"id":337,"date":"2015-01-12T20:28:49","date_gmt":"2015-01-12T18:28:49","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=337"},"modified":"2016-01-05T07:51:46","modified_gmt":"2016-01-05T07:51:46","slug":"ordstillingslek","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2015\/01\/12\/ordstillingslek\/","title":{"rendered":"Ordstillingslek: Still dine ord!"},"content":{"rendered":"
\"Ordstillingslek\"<\/a>
Noen innl\u00e6rere i aksjon med ordstillingslek. Foto: Andrea Romanzi<\/figcaption><\/figure>\n

Et av de mest utfordrende omr\u00e5dene n\u00e5r man l\u00e6rer seg skandinavisk er ordstilling. I norsk, svensk og dansk brukes ordstilling bl.a. for \u00e5 markere at en leddsetning er underordnet i tillegg til subjunksjoner. Hovedsetninger har dessuten en regel om at finitt verb er p\u00e5 andreplass. For mange innl\u00e6rere som har morsm\u00e5l hvor ordstillingen er friere enn p\u00e5 skandinavisk og hvor ordstillingen mer\u00a0har en funksjon for \u00e5 framheve enkelte setningsledd eller vise tema\/rema-ledd, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 automatisere de skandinaviske ordstillingsreglene. Denne ordstillingsleken\u00a0kan v\u00e6re med \u00e5 b\u00f8te litt p\u00e5 det.<\/p>\n

<\/h2>\n

<\/p>\n

Hovedide med oppgava:<\/h2>\n

Innl\u00e6rerne skal \u00f8ve ordstilling ved fysisk \u00e5 bli setningsledd og bevege p\u00e5 seg, og m\u00e5 gjennom diskusjon komme fram til hvilken rekkef\u00f8lge de skal st\u00e5 i. Dette kan gj\u00f8res flere ganger, slik at de klarer \u00e5 gj\u00f8re det stadig raskere.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Forberedelsestid: <\/strong><\/td>\n30 minutter<\/td>\n<\/tr>\n
Tid i klasserommet: <\/strong><\/td>\n15-30 minutter<\/td>\n<\/tr>\n
Hva: <\/strong><\/td>\nordstilling<\/td>\n<\/tr>\n
Hvordan: <\/strong><\/td>\nfysisk aktivitet, diskusjon, samarbeid, evt. konkurranse<\/td>\n<\/tr>\n
Hvorfor: <\/strong><\/td>\nl\u00e6re grammatikk p\u00e5 en morsom m\u00e5te med h\u00f8yt konsentrasjonsniv\u00e5, bruke kroppen som st\u00f8tte i l\u00e6ringa.<\/td>\n<\/tr>\n
M\u00e5l med oppgava:<\/strong><\/td>\n\u00f8ke bevisstheten om setningsledd og ordstilling<\/td>\n<\/tr>\n
Passer p\u00e5 niv\u00e5<\/strong>:<\/td>\nA2-B2+<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

<\/h2>\n

Forberedelse:<\/h2>\n

L\u00e6reren lager setninger som best\u00e5r av hel- og leddsetninger. Setningsleddene i disse setningene skrives opp p\u00e5 lapper.<\/p>\n

Framgangsm\u00e5te:<\/h2>\n
    \n
  1. L\u00e6reren deler ut lappene slik at det er en lapp til hver innl\u00e6rer (ikke-obligatoriske ledd kan utelates). Hvis gruppa er stor kan man lage to eller flere lag som kan konkurrere om kapp. F\u00f8rste gangen b\u00f8r det vises med ett lag slik at alle skj\u00f8nner prinsippet. Lappene skal deles ut hulter til bulter.<\/li>\n
  2. L\u00e6reren sier \u00abSett i gang\u00bb, og innl\u00e6rerne m\u00e5 finne ut hvilken rekkef\u00f8lge de skal st\u00e5 i, slik at setningen blir grammatisk korrekt.\u00a0 De m\u00e5 snakke sammen p\u00e5 norsk og diskutere for \u00e5 komme fram til riktig svar. L\u00e6reren tar tida.<\/li>\n
  3. N\u00e5r innl\u00e6rerne har stilt seg opp, sp\u00f8r de om det er riktig. De m\u00e5 lese opp setningen h\u00f8yt, hver leser sin del (kan kombineres med uttaletrening). Hvis det ikke er det m\u00e5 de pr\u00f8ve \u00e5 diskutere seg fram til hva som er riktig og pr\u00f8ve igjen. Etterp\u00e5 snakker de sammen med l\u00e6reren om hvorfor den feile l\u00f8sningen ikke var mulig. N\u00e5r innl\u00e6rerne har kommet fram til riktig svar, forteller l\u00e6reren hvor lang tid de brukte.\u00a0 De kan konkurrere med seg selv eller lagvis under samme time, eller en annen gang en uke seinere.<\/li>\n<\/ol>\n

    Variasjoner:<\/h2>\n