{"id":346,"date":"2015-01-21T17:48:22","date_gmt":"2015-01-21T15:48:22","guid":{"rendered":"https:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=346"},"modified":"2016-01-05T07:51:05","modified_gmt":"2016-01-05T07:51:05","slug":"jeg-vasket-pasienten-i-do-hva-er-god-nok-sykepleiernorsk","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2015\/01\/21\/jeg-vasket-pasienten-i-do-hva-er-god-nok-sykepleiernorsk\/","title":{"rendered":"\u00abJeg vasket pasienten i do\u00bb – \u00a0hva er god nok sykepleiernorsk?"},"content":{"rendered":"

\"sykepleierknapp\"<\/a>I et 70-\u00e5rslag kom jeg i snakk med en helsesjef i en kommune p\u00e5 Vestlandet over tapasbordet. Hun sa noe om utenlandske sykepleiere som var leid inn, og \u00f8rene mine var p\u00e5 stilk. Min erfaring med sykepleiere med annen morsm\u00e5lsbakgrunn var at jeg i perioden 2010-2014 i egenskap av konsulent leilighetsvis var involvert i prosessen med spr\u00e5koppl\u00e6ring i fire land for utenlandsk helsepersonell som skulle til Skandinavia . Jeg har v\u00e6rt med i prosessen med \u00e5 utarbeide undervisningsplaner, organisere seminarer for l\u00e6rere, utarbeide og gjennomf\u00f8re spr\u00e5ktester for sykepleierne n\u00e5r de fullf\u00f8rer spr\u00e5kkurs f\u00f8r de dro fra sine hjemland. Denne helsesjefen var ikke forn\u00f8yd med norskkunnskapene til sykepleierne som kom. Det gjorde meg betenkt, spesielt siden jeg forsto at det faktisk var de samme som jeg hadde v\u00e6rt med \u00e5 utarbeide opplegg til. Men overrasket var jeg ikke.<\/p>\n

Sykepleierens arbeid er av stor betydning b\u00e5de for samfunnet som helhet og for enkeltpersoner. I mange tilfeller kan det at en sykepleier beg\u00e5r feil, sette liv og helse i fare<\/a>\u00a0. Slike farlige situasjoner kan oppst\u00e5 og oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av manglende spr\u00e5kkompetanse.<\/strong> Og 90 % av sykehusansatte opplever spr\u00e5kproblemer i jobben<\/a>. \u00a0 Samtidig er Norge avhengig av \u00e5 hente inn personell fra ikke-skandinaviske land for \u00e5 dekke behovet<\/a>.<\/p>\n

Det er flere akt\u00f8rer som viktige n\u00e5r vi snakker om\u00a0sykepleiernes spr\u00e5kkunnskaper. Det er brukeren i form av pasient og p\u00e5r\u00f8rende (deres\u00a0erfaring med utlendinger, fordommer), sykepleieren selv (evne til spr\u00e5kl\u00e6ring, \u00e5penhet, tilpasningsdyktighet) og sykepleiernes kolleger p\u00e5 institusjonen (grad de st\u00f8tter opp eller st\u00f8ter ut). Dette er akt\u00f8rer p\u00e5 individniv\u00e5. Her vil jeg imidlertid ta for meg akt\u00f8rer p\u00e5 gruppeniv\u00e5, nemlig dem som rekrutterer sykepleierne, dem som gir sykepleierne norskoppl\u00e6ring og institusjonene hvor sykepleierne arbeider.<\/p>\n

Bemanningsbyr\u00e5ene – balansen mellom fortjeneste og kvalitet<\/strong><\/p>\n

Bemanningsbyr\u00e5ene tar p\u00e5 seg arbeidet med \u00e5 finne sykepleiere til institusjonene som trenger det og som ikke har kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re dette selv, og har dermed helt klart en viktig funksjon. Det kan ikke stikkes under en stol at vi ikke snakker om\u00a0veldedighetsarbeid for \u00e5 redde norsk helsevesen, men er noe som utf\u00f8res av bedrifter som tjener penger. Det m\u00e5 v\u00e6re greit. Det som ikke er s\u00e5 greit er n\u00e5r det ikke er\u00a0balanse mellom det \u00e5 tjene penger p\u00e5 den ene siden\u00a0og det \u00e5 sikre kvalitativt personell (som ogs\u00e5 omfatter spr\u00e5k) p\u00e5 den andre. Det en mager tr\u00f8st\u00a0at sykepleieren er sv\u00e6rt dyktig faglig sett, hvis vedkommende kan sette liv i fare ved ikke \u00e5 kunne spr\u00e5ket. Siden skandinavisk bare i liten grad er skolefag i utlandet, er det gjerne bemanningsselskapene som organiserer spr\u00e5kkurs eller delegerer det til spr\u00e5kskoler\u00a0f\u00f8r sykepleierne\u00a0kommer til Norge. Selv om bemanningsselskapene ikke n\u00f8dvendigvis organiserer spr\u00e5kkursene selv, setter de rammene for dem, ved at nettopp de avgj\u00f8r hvor mye de \u00f8nsker \u00e5 investere. Ikke bare m\u00e5 de betale for undervisningen, men i mange tilfeller ogs\u00e5 l\u00f8nn til sykepleierne i oppl\u00e6ringsperioden slik at de f\u00e5r tid til \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket. Nattevakt og 8 timer norsktimer p\u00e5 dagtid er en kombinasjon som ikke er \u00e5 anbefale.<\/p>\n

\n

Det en mager tr\u00f8st\u00a0at sykepleieren er sv\u00e6rt dyktig faglig sett, hvis vedkommende kan sette liv i fare ved ikke \u00e5 kunne spr\u00e5ket.<\/h4>\n<\/blockquote>\n

Bemanningsselskapene\u00a0m\u00e5 v\u00e6re klar over at det er andre faktorer enn kurslengde som spiller en rolle \u2013 f.eks. morsm\u00e5lsbakgrunnen og hvilken erfaring med spr\u00e5kl\u00e6ring sykepleierne har.\u00a0Her er det for eksempel snakk om spr\u00e5ktypologisk avstand, en nederlender l\u00e6rer seg generelt norsk raskere enn en thailender,\u00a0og hvor vant man er til bruk av fremmedspr\u00e5k. I Europa\u00a0er det forskjell p\u00e5 sykepleiere fra Ungarn, et land hvor bare hver tredje innbygger kan et fremmedspr\u00e5k, til flerspr\u00e5klige Baltikum hvor sykepleiere ikke bare som regel kan tre spr\u00e5k, men ogs\u00e5 bruker to av dem daglig p\u00e5 arbeidet. Til de individuelle forskjellene h\u00f8rer ogs\u00e5 hvor lett det er for noen \u00e5 l\u00e6re et spr\u00e5k, noe som kan testes f\u00f8r man blir tatt opp p\u00e5 et spr\u00e5kkurs. Det er ikke nok med et B1-niv\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re sykepleier, spr\u00e5kkravene i andre land er B2-niv\u00e5 i f\u00f8lge det felles europeiske rammeverket for spr\u00e5k<\/a>. Men det krever mye lenger tid og mange flere undervisningstimer for \u00e5 n\u00e5 dette niv\u00e5et. Til sjuende og sist blir det et etisk sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 skal man tjene noen millioner ekstra \u00e5 spare penger p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 omfattende\u00a0spr\u00e5kkurs, men risikere \u00e5 sette liv i fare? I enkelte tilfeller som har v\u00e6rt framme i media de siste \u00e5rene kan man tenke seg at det er det som har skjedd. Men hvis institusjonene ikke stiller gode nok krav til bemanningsbyr\u00e5ene de bruker, kan man ogs\u00e5 argumentere for at det ikke er rimelig \u00e5 legge skylda p\u00e5 dem.<\/p>\n

Spr\u00e5kskolene – fokusomr\u00e5der for undervisningen i sykepleiernorsk<\/strong><\/p>\n

Spr\u00e5kskolene, som gjerne befinner seg utenlands, f\u00e5r gjerne \u00f8konomiske og tidsmessige rammebetingelser fra oppdragsgivers side, gjerne. bemanningsselskap, noe som gj\u00f8r at det er umulig \u00e5 oppn\u00e5 det niv\u00e5et og den spr\u00e5klige tryggheten sykepleierne trenger. Dels er det ikke nok timer og dels er undervisningen\u00a0s\u00e5\u00a0intensive (opptil 7 kontakttimer per dag 5 dager i uka) slik at stoffet ikke setter seg eller glemmes lett.<\/p>\n

I arbeidet med norskundervisningen for sykepleiere er det spesielt noen omr\u00e5der som jeg vil trekke fram hvor spr\u00e5kskolene har en viktig rolle for \u00e5 oppn\u00e5 godt resultat i tillegg til \u00e5 f\u00e5 et generelt bra spr\u00e5kniv\u00e5:<\/p>\n

\"sykepleierutdanning\"<\/a>SKREDDERSYDDE OPPLEGG:<\/span> Undervisningsopplegget m\u00e5 tilpasses sykepleierne og den jobben de skal utf\u00f8re, ikke bare oppn\u00e5 et generelt spr\u00e5kniv\u00e5. Det er selvf\u00f8lgelig snakk om sykepleierfaglig terminologi p\u00e5 norsk, rapportskriving o.l. men det vanskeligste\u00a0kan v\u00e6re hva som man kan tenke seg ikke er s\u00e5 vanskelig, men som er det, hva man sier f.eks. ved vasking av en pasient, hvordan vi snakker om kropp, sykdom og d\u00f8d i dagligspr\u00e5ket, det \u00e5 samtale med p\u00e5r\u00f8rende eller smalltalken med kolleger.\u00a0Den ideelle, men kanskje utopiske, kombinasjonen er en engasjert norskl\u00e6rer med sykepleierbakgrunn – eller omvendt.<\/p>\n

KULTUR OG H\u00d8FLIGHET:<\/span> Fokus p\u00e5 forskjeller i kultur og h\u00f8flighet kan v\u00e6re viktig for at man behandler pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og kolleger adekvat. Normene for hvordan man omg\u00e5s i arbeidslivet er ikke skrevet opp noe sted og spr\u00e5kl\u00e6rerne m\u00e5 forberede sykepleierne p\u00e5 de kulturelle kodene som m\u00e5 knekkes.<\/p>\n

LYTTEFORST\u00c5ELSE:<\/span> \u00c5 forst\u00e5 pasienter og kolleger er ytterst viktig. I muntlig samhandling kan man vanskeligere sl\u00e5 noe opp i en ordbok uten at kommunikasjonen\u00a0stopper opp. Mye av undervisningen m\u00e5 derfor vies lytteforst\u00e5else. Det \u00e5 forst\u00e5 muntlig norsk inneb\u00e6rer dessuten \u00e5 forst\u00e5 mange typer norsk. Dels b\u00f8r man forberedes p\u00e5 dialekten\u00a0p\u00e5 stedet hvor man kommer, dels en generell forst\u00e5else av ulike norske dialekter. Det \u00e5 forst\u00e5 norsk inneb\u00e6rer ogs\u00e5 ikke \u00e5 f\u00e5 sjokk n\u00e5r man skal fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 svensk og dansk.<\/p>\n

UTTALE:<\/span> Uttale er selvf\u00f8lgelig viktig for kommunikasjonens skyld, det sier seg selv, men det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig for hvordan sykepleieren oppfattes. D\u00e5rlig uttale kan lede til at man tror at den generelle spr\u00e5kkompetansen er d\u00e5rlig hos vedkommende, noe den ikke n\u00f8dvendigvis er, irrasjonelt nok kan man tro at vedkommende er inkompetent som sykepleier og man kan bli belemret med mange un\u00f8dvendige\u00a0stereotypier knyttet til bestemte geografiske steder p\u00e5 grunn av aksenten. Dette p\u00e5virker brukeropplevelsen og skaper ogs\u00e5 d\u00e5rlige opplevelser\u00a0for sykepleieren selv.<\/p>\n

TESTING:<\/span> Spr\u00e5ktestingen m\u00e5 v\u00e6re seri\u00f8s. Jeg har sett tilfeller hvor sykepleierne f\u00f8r eksamen har kjent til temaene og har kunnet l\u00e6re utenat til skriftlig og muntlig produksjon. Noen ganger testes det i det som har v\u00e6rt l\u00e6reboka og akkurat hva som har v\u00e6rt gjort i timene, og ikke knyttet til et bestemt niv\u00e5. Det \u00e5 lage en spr\u00e5ktest handler ikke om noen grammatikkoppgaver og en stil, men b\u00f8r kunne vise hvordan vedkommende fungerer i en kommunikativ situasjon, og det handler \u00e5 teste alle spr\u00e5kferdighetene. Hvis niv\u00e5et er B2, er\u00a0Bergenstesten (Test i norsk – h\u00f8yere niv\u00e5) <\/a>som er et godt utarbeidet test som har resultat man kan stole p\u00e5. Men det beste er kanskje en test som er tilpasset sykepleiere, men som ellers er like omfattende som Bergenstesten. Det kan v\u00e6re problematisk at spr\u00e5kskolen selv organiserer testingen,\u00a0dersom oppdragsgiver f.eks. har krav om hvor stor prosentandel som skal avlegge testen.<\/p>\n

Arbeidsgiverne m\u00e5 stille spr\u00e5kkrav<\/strong><\/p>\n

Siden det ikke er nasjonale krav til spr\u00e5kkunnskaper er det arbeidsgivers ansvar \u00e5 p\u00e5se\u00a0at en ny medarbeider (ansatt eller innleid), kan gj\u00f8re jobben p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Selv om\u00a0myndighetene ikke har mulighet til \u00e5 stille nasjonale spr\u00e5kkrav til EU-borgere pga E\u00d8S-avtalen,kan det gis\u00a0anbefalinger til utf\u00f8rer av tjenesten n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring (eksempel p\u00e5 krav til oppl\u00e6ring av apotekervikarer<\/a>).<\/p>\n

\n

Spr\u00e5kkunnskaper svekkes over tid og m\u00e5 vedlikeholdes og videreutvikles. Det er ikke som sykling, har man f\u00f8rst l\u00e6rt det glemmer man det ikke – spr\u00e5k glemmes.<\/h4>\n<\/blockquote>\n

Arbeidgiverne\u00a0b\u00f8r stille krav til bemanningsselskapene de velger \u00e5 bruke\u00a0at innleid arbeidskraft (eller sykepleiere som institusjonene ansetter direkte) har minst B2-niv\u00e5 i norsk (tilsvarende Bergenstesten) mot B1-niv\u00e5 som er n\u00e5 det som ofte aksepteres\u00a0av arbeidsgivere i Norge som godt nok for sykepleiere. I Tyskland <\/a>er spr\u00e5kkravet B2 med 600 til 800 timers undervisning, I Latvia<\/a> er spr\u00e5kkravet for sykepleiere B2-niv\u00e5 og C1-niv\u00e5 for oversykepleiere, i Irland<\/a> og Australia<\/a> er det n\u00f8dvendige niv\u00e5et \u00a06.5 eller 7.0 p\u00e5 IELTS pr\u00f8ven som tilsvarer C1 (alts\u00e5 over B2) i f\u00f8lge Det felles europeiske rammeverket for spr\u00e5k. \u00a0H\u00f8yere spr\u00e5kkrav inneb\u00e6rer st\u00f8rre\u00a0investeringer for bemanningsselskapene, men ogs\u00e5 for dem kan det l\u00f8nne seg p\u00e5 sikt, siden man ikke vil f\u00e5 s\u00e5 mange skandaler knyttet til ulykker som\u00a0feilmedisinering<\/a> \u00a0 og klager p\u00e5 manglende norskkunnskaper<\/a> \u00a0og man vil ha et mye bedre ry og bli mer konkurransedyktig. Dersom ikke bemanningsselskapene ikke tilbyr et godt\u00a0spr\u00e5klig oppf\u00f8lgingsopplegg for sykepleierne som kommer i jobb, b\u00f8r arbeidsgiver ogs\u00e5\u00a0vurdere spr\u00e5kkurs. Spr\u00e5kkunnskaper svekkes over tid og m\u00e5 vedlikeholdes og videreutvikles. Det er ikke som sykling, har man f\u00f8rst l\u00e6rt det glemmer man det ikke.\u00a0Det er ogs\u00e5 viktig at arbeidsgiverne legger til rette for sykepleierne n\u00e5r de kommer. Dersom et evt. bemanningsbyr\u00e5 ikke tar seg av sykepleiernes videreutvikling av spr\u00e5ket, m\u00e5 arbeidsgiver gj\u00f8re dette. For \u00e5 fremme spr\u00e5kutvikling, er det ogs\u00e5 veldig viktig at sykepleierne med annen morsm\u00e5lsbakgrunn blir godt integrert i milj\u00f8et, slik at de f\u00e5r bruke norsk mest mulig med kollegene sine. Dessverre har det v\u00e6rt flere tilfeller hvor innleide sykepleiere\u00a0har blitt m\u00f8tt med en kald skulder av sine norske kolleger eller overordnede. Ikke akkurat det beste n\u00e5r man kommer til et nytt sted i et land man gjerne aldri har v\u00e6rt i f\u00f8r, med et annet spr\u00e5k, mens familie og venner er igjen i hjemlandet.<\/p>\n

Spr\u00e5k sikrer trygghet<\/strong><\/p>\n

\n

Det som mangler\u00a0er en bevissthet om hvilket spr\u00e5kniv\u00e5 som trengs. For sykepleiere m\u00e5 B2 v\u00e6re et minstekrav.<\/h4>\n<\/blockquote>\n

Spr\u00e5k er viktig b\u00e5de for at vi som enkeltindivider skal kunne v\u00e6re trygge og f\u00f8le oss bra n\u00e5r v\u00e5r helse og velferd legges i andre hender. Spr\u00e5k er viktig for at sykepleiere \u2013 b\u00e5de for dem som har annen morsm\u00e5lsbakgrunn og for at deres kolleger skal kunne gj\u00f8re jobben sin. Felles spr\u00e5k er viktig for et godt\u00a0arbeidsmilj\u00f8. Men er vi villige til \u00e5 investere i spr\u00e5k? Det m\u00e5 v\u00e6re gode kurs f\u00f8r sykepleieren jobber og det m\u00e5 v\u00e6re spr\u00e5kutvikling p\u00e5\u00a0jobben. Det \u00e5 f\u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 kurs og\u00a0utvikle seg er et privilegium, ikke diskriminering, som likestillings- og diskrimineringsombudet\u00a0 hevder<\/a> .<\/p>\n

Det som mangler er\u00a0en bevissthet om hvilket spr\u00e5kniv\u00e5 som trengs. For sykepleiere m\u00e5 B2 v\u00e6re et minstekrav. Ogs\u00e5 for dem som er fra EU-land, noe\u00a0de har innf\u00f8rt i Storbritannia<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I et 70-\u00e5rslag kom jeg i snakk med en helsesjef i en kommune p\u00e5 Vestlandet over tapasbordet. Hun sa noe om utenlandske sykepleiere som var leid inn, og \u00f8rene mine var p\u00e5 stilk. Min erfaring med sykepleiere med annen morsm\u00e5lsbakgrunn var at jeg i perioden 2010-2014 i egenskap av konsulent leilighetsvis var involvert i prosessen med spr\u00e5koppl\u00e6ring i fire land…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":356,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[13,4,8],"tags":[23,61,62,81,82,83,84,91],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/346"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=346"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/346\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":630,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/346\/revisions\/630"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/356"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=346"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=346"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=346"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}