{"id":434,"date":"2015-03-11T15:33:02","date_gmt":"2015-03-11T13:33:02","guid":{"rendered":"https:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=434"},"modified":"2016-01-05T07:45:50","modified_gmt":"2016-01-05T07:45:50","slug":"eventyret-om-auditoriet-som-ikke-lot-seg-trollbinde-eller-ma-undervisning-vaere-kjedelig","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2015\/03\/11\/eventyret-om-auditoriet-som-ikke-lot-seg-trollbinde-eller-ma-undervisning-vaere-kjedelig\/","title":{"rendered":"Eventyret om auditoriet som ikke lot seg trollbinde – eller m\u00e5 undervisning v\u00e6re kjedelig?"},"content":{"rendered":"
\"Er<\/a>
Er kjedelig undervisning et n\u00f8dvendig onde? Nei, mener jeg. Foto: Flickr PromoMadrid<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 ungdomsskolen hadde vi tysk i siste time p\u00e5 fredag. Men tyskl\u00e6reren v\u00e5r \u2013 Wenche Granath Nilsen \u2013 klarte det umulige. \u00c5 f\u00e5 en h\u00e5ndfull norsk skoleungdom i verste pubertetsalder til \u00e5 glede seg til timen. Til siste time fredag. Til tysk. Vi hadde leker og konkurranser, hun b\u00f8d p\u00e5 seg selv som menneske og hun m\u00f8tte oss som mennesker. Og vi l\u00e6rte faktisk tysk, som jo ogs\u00e5 var m\u00e5let. De fleste har opplevd engasjerende l\u00e6rere i utdanningsforl\u00f8pet, og de er gull verdt for l\u00e6ring og begeistring for faget. Jeg har hatt flere slike p\u00e5 alle utdanningsniv\u00e5ene jeg har v\u00e6rt gjennom, og Wenche var en av dem.<\/p>\n

Det var en facebookdiskusjon som fikk meg engasjert. En tidligere kollega fra Universitetet i Bergen hadde delt en kronikk i Aftenposten av medisinprofessor Eivind Schei<\/a>. Hans hovedpoeng var at h\u00f8yskoleinstitusjoner ikke i stor nok grad verdsetter god undervisning i ansettelsesprosesser og opprykk. Resultatet er at man f\u00e5r folk som riktig nok kan ha sv\u00e6rt imponerende publiseringslister, men sv\u00e6rt lite imponerende pedagogiske ferdigheter som st\u00e5r framme i auditoriet. Kronikken var utmerket skrevet og jeg nikket meg enig til professoren. Men det gikk ikke lang tid fra det kom en kommentar til den delte artikkelen fra en akademiker: \u00abNja, mange gode poenger, men jeg er uenig i dette: “\u00c5 studere ved universitetet skal v\u00e6re g\u00f8y. N\u00e5r studenter kjeder seg, er det noe galt med undervisningen.” [og her siterte hun kronikken til Schei] Jeg tror ikke studenter har vondt av \u00e5 kjede seg litt, og man kan ikke forvente at undervisningen til enhver tid skal v\u00e6re “g\u00f8y”. Undervisning m\u00e5 ikke forveksles med underholdning.\u00bb<\/p>\n

God er den undervisning som engasjerer, vekker smilemusklene og gj\u00f8r oss konsentrerte, god er den underholdning som opplyser, f\u00e5r oss til \u00e5 tenke og utvikler oss som menneske.<\/p><\/blockquote>\n

Hun hadde ristet p\u00e5 hodet der jeg hadde nikket, og jeg ble overrasket. Studier handler om \u00e5 l\u00e6re og vi l\u00e6rer jo best n\u00e5r vi engasjert f\u00f8lger med og glemmer tid og rom. Om det ikke er g\u00f8y hele tida, skal det i alle fall v\u00e6re spennende eller noe annet som gj\u00f8r at man gidder \u00e5 m\u00f8te opp, at man ikke henfaller til dagdr\u00f8mmeri i timen, at ikke statusoppdateringer p\u00e5 sosiale medier tar oppmerksomheten. Og er egentlig undervisning og underholdning et dikotomisk motsetningspar? God er den undervisning som engasjerer, vekker smilemusklene og gj\u00f8r oss konsentrerte, god er den underholdning som opplyser, f\u00e5r oss til \u00e5 tenke og utvikler oss som menneske. Det er<\/em> mulig \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt faglig niv\u00e5 selv om det er g\u00f8y eller spennende.<\/p>\n

Min meddebattant i kommentarfeltet hevdet ogs\u00e5 at siden det er universitetets oppgave \u00e5 forberede studentene p\u00e5 arbeidslivet, har kjedsomheten ogs\u00e5 en rolle \u00e5 spille. For det er mye kjedsomhet i arbeidslivet. Og den m\u00e5 det forberedes til. Det er \u00e5 redusere oss l\u00e6rere til sm\u00e5 tannhjul i et uforanderlig urverk fra \u00e5 v\u00e6re akt\u00f8rer som faktisk har p\u00e5virkning. P\u00e5 en side forbereder vi barn, ungdom og voksne til arbeidslivet, men samtidig er vi med p\u00e5 \u00e5 forme framtida. Vi l\u00e6rere forbereder morgendagens arbeidstakere, morgendagens ledere, morgendagens l\u00e6rere. Tenk hva slags barneoppdragelse man ville hatt hvis man ved \u00e5 gj\u00f8re det u\u00f8nskelige, forbereder barna p\u00e5 mobbing, urettferdighet, gjerrighet og misunnelse\u2026<\/p>\n

\"M\u00e5<\/a>
M\u00e5 l\u00e6reren v\u00e6re klovn for at det ikke er kjedelig? Foto: Flickr Freaktography<\/figcaption><\/figure>\n

Det \u00e5 rettferdiggj\u00f8re kjedelige forelesninger med et forventet kjedelig arbeidsliv inneb\u00e6rer dessuten at man fratar undervisningstiden dens egenverdi b\u00e5de for undervisere og innl\u00e6rere. Klasserommet eller auditoriet er et sted der ulike mennesker m\u00f8tes, der de diskuterer, der de ser og tenker nytt, der de engasjeres, der de motiveres. Vi tilbringer en stor del av livene v\u00e5re – fra barnehage til doktorgradsstudier og kompetansehevingskurs \u2013 i en formalisert l\u00e6ringssituasjon. Det er en stor del av livet som b\u00f8r ha mening b\u00e5de som en forberedelse til hva som f\u00f8lger, men ogs\u00e5 som tid med egen verdi. Og er ikke trivsel og engasjement en god grobunn for l\u00e6ring og utvikling?<\/p>\n

S\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg om det er l\u00e6rernes ansvar \u00e5 f\u00e5 studenter til \u00e5 m\u00f8te opp og forberede seg. Og spesielt n\u00e5r innl\u00e6rerne er (nesten) voksne, har de ikke ansvar for egen l\u00e6ring? Joda, selvf\u00f8lgelig. I alle fall p\u00e5 papiret. I praksis er vi mennesker ikke noe bedre, enn ja \u2013 mennesker. Selv om vi logisk sett vet hva som er rett, er stor p\u00e5virkning andre kan ha for \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 gj\u00f8re det rette eller ikke gidde. Jeg er overbevist om at engasjerte l\u00e6rere gj\u00f8r at studentene ogs\u00e5 forbereder seg bedre. \u00a0\u00a0Forskning viser at blant de mange faktorene for god l\u00e6ring er l\u00e6reren den viktigste. Det betyr ikke at man n\u00f8dvendigvis blir klok som en bok hos en pedagogisk magiker eller at man ikke l\u00e6rer noe som helst hos forelesere av typen kjedsomhetens konge. Selv klarer jeg som regel \u00e5 f\u00f8lge med og ha utbytte av forelesninger som er blottet for tjo og hei. Men jeg har sterke mistanker om at jeg h\u00f8rer til mindretallet. Kanskje spesielt etter hva den digitale verden har gjort med oppmerksomheten v\u00e5r.<\/p>\n

\"TED-forelesningene<\/a>
TED-forelesningene finner sted rundt i hele verden. Mange av disse er sv\u00e6rt gode eksempler p\u00e5 god fagformidling. Foto: Flickr Juan Cristobal Cobo<\/figcaption><\/figure>\n

Det skal v\u00e6re g\u00f8y sier jeg. Men er min egen undervisning alltid kjempemorsom? Jeg r\u00f8dmer n\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 min famling som pur ung norskl\u00e6rer uten pedagogisk utdanning og uten fagplan for studenter p\u00e5 min egen alder i Latvia. Jeg var kanskje engasjert, men noen god l\u00e6rer var jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te. Men jeg pr\u00f8vde og feilet, pr\u00f8vde og lyktes. Jeg leste meg opp. Jeg forbedret meg, jeg ble mer moden, ble engasjert, hadde et tilbakefall i en periode jeg var utbrent, reiste meg igjen og selv om jeg fortsatt har mye \u00e5 l\u00e6re, har disse 17 \u00e5rene som underviser utviklet meg som menneske og pedagog. Blottet for kjedsommelighet er det nok ikke \u2013 innl\u00e6rere er forskjellige og jeg er aldri helt den samme \u2013 noen ganger er jeg tr\u00f8tt eller trist, noen ganger har jeg kanskje ikke hatt tid til \u00e5 forberede meg. Men hva jeg har l\u00e6rt p\u00e5 veien fra en gr\u00f8nnskollings amat\u00f8rpedagogikk til glimt av magi i klasserommet er at det er konkrete grep man kan ta. Det er redskaper, pedagogiske ressurser, som gj\u00f8r at kjedsomhet er un\u00f8dvendig. Helt un\u00f8dvendig.<\/p>\n

Skal l\u00e6reren v\u00e6re klovn, da? Av og til, kanskje. Men underholdning er jo ogs\u00e5 s\u00e5 mye mer enn humor. For meg er TED-forelesningene<\/a> gode eksempler p\u00e5 at jeg kan f\u00e5 presentert fagstoff som jeg faktisk ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 interessert i p\u00e5 en spennende og engasjerende m\u00e5te. I en auditoriesituasjon er det i motsetning til disse forelesningene som regel mange f\u00e6rre studenter, slik at man kan engasjere studentene, oppn\u00e5 det dialogiske mellom l\u00e6rer og student og studenter imellom.<\/p>\n

\"En<\/a>
En dameveske kan inneholde mye spennende, ressursene l\u00e6reren kan bruke for \u00e5 skape interessante forelesninger er heller ikke f\u00e5. Foto: Flickr Nathalie Babineau-Griffith<\/figcaption><\/figure>\n

Noe av det vi gjorde i siste time p\u00e5 fredag i tysken var at vi hadde konkurranse. Med premier. Premiene ble hentet fra tyskl\u00e6rens velfylte dameveske. Utrolig hva man kan finne i en slik. F\u00f8rstepremie var ofte et flakslodd. Hva foresl\u00e5r jeg at en l\u00e6rer skal ha i den pedagogiske dameveska si? Jeg t\u00f8mmer ikke alt ut her i teksten, det kan bli en bok, men her er noen av l\u00e6rerens sminkespeil, lommeb\u00f8ker, kulepenner, papirlommet\u00f8rkl\u00e6r og andre forn\u00f8denheter:<\/p>\n

* Vis faglighet og kunnskap!<\/strong> Kanskje litt selvmotsigende n\u00e5r jeg har kritisert den t\u00f8rre foreleseren med kilometerlange publikasjonslister. Men nei. Det at du har stor fagkunnskap og etablere en respekt hos studentene som fagperson er en forutsetning for \u00e5 kunne bruke flere av de andre redskapene jeg bruker. Hvis ikke den respekten for fagpersonen er etablert, vil man lett kunne f\u00e5 reaksjonen \u00abHallo, vi er p\u00e5 universitet, ikke barnehage!\u00bb<\/p>\n

* Varier!<\/strong> Variasjon bidrar til at det er lettere \u00e5 konsentrere seg, det blir mindre kjedelig og variasjon i form gj\u00f8r at man f\u00e5r flere sanser stimulert, hvilket igjen gj\u00f8r at vi l\u00e6rer bedre ved at flere deler av hjernen bli stimulert. V\u00e6r bevisst p\u00e5 dramaturgien (oppbygning, overraskelser, h\u00f8ydepunkter), rekvisittene, kroppsspr\u00e5ket, til \u00e5 skape variasjon.<\/p>\n

* Gj\u00f8r det visuelt!<\/strong> Bruk farger, bruk bilder, bruk videosnutter. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 forelesning hos l\u00e6rere i pedagogikk som har hatt ganske s\u00e5 upedagogiske ppt-presentasjoner. Bruk bilder mye mer, for \u00e5 illustrere og bruk bilder som metaforer for sentrale begrep i stoffet. Det gj\u00f8r at man husker bedre og at det er mer interessant. Jeg har et eget blogginnlegg om gode skjermpresentasjoner<\/a>.<\/p>\n

* Aktiver innl\u00e6rerne<\/strong>! Vi l\u00e6rer n\u00e5r vi lytter og anstrenger oss, men ogs\u00e5 n\u00e5r vi snakker, diskuterer, n\u00e5r vi gj\u00f8r, beveger p\u00e5 oss, holder ting. Har man f\u00f8rst opprettet faglighetstilliten kan man f\u00e5 med ogs\u00e5 voksne p\u00e5 dette. Det kan v\u00e6re rollespill, leker eller konkurranser (hva med en begrepsquiz?), det kan v\u00e6re gruppediskusjoner. Schei hadde eksempel p\u00e5 at han brukte en pasient for medinstudentene og studentene kunne sp\u00f8rre vedkommende ut. Det monologiske h\u00f8rer kanskje hjemme i l\u00e6rebokas dosering, men i auditoriet b\u00f8r det dialogiske<\/strong> ha stor plass. Det krever forberedelse fra l\u00e6rerens side, det kan ikke stikkes under en stol.<\/p>\n

* La spr\u00e5ket herske!<\/strong> Det verbale vil alltid v\u00e6re sentralt, det kan bli sterkere i kombinasjon med andre elementer, men kan ogs\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre effekt ved hjelp av retoriske grep. Tenk oppbygning, det narrative, tenk metaforbruk, paradokser, sammenlikninger.<\/p>\n

* By p\u00e5 deg selv! <\/strong>Jeg snakker ikke her om kroppslig og sjelelig striptease, men at vi likevel ikke er redde for \u00e5 trekke v\u00e5r egen og andres erfaring og liv inn i undervisningen. Det narrative tiltrekker oss mennesker. Det gj\u00f8r det n\u00e6rmere og skaper st\u00f8rre interesse for oss mennesker, n\u00e5r det relateres til oss selv \u2013 og det er mulig i alle fag, alt fra kjemi til historie, musikk til spr\u00e5k, matematikk til medisin. \u00a0<\/strong><\/p>\n

* Bruk stemmen bevisst! <\/strong>Varier stemmebruken i styrke og karakter, skap spenning og forventning med dem. Bruk auditoriets stemme, talekor.<\/p>\n

* Bruk humor! <\/strong>Humor kan v\u00e6re anekdoter, det kan v\u00e6re ordspill, idiosynkrasier, at man frivillig (eller ufrivillig) dummer seg ut. Et sentralt trekk hos mennesker som gj\u00f8r at vi har det bra, og det har absolutt noe \u00e5 gj\u00f8re i undervisningen.<\/p>\n

Mye ligger igjen i den pedagogiske dameveska, dette var noen eksempler og ogs\u00e5 disse kan utgreies i det lange og brede. Det er en l\u00e6rers ansvar \u00e5 finne ut og v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvilke pedagogiske grep man tar for at studentene l\u00e6rer og reflekterer. Samtidig er man jo henstilt til \u00e5 ta hensyn til de eventuelle begrensninger man har i seg selv og sin personlighet. For l\u00e6rere er ulike. Men arsenalet av virkemidler man kan ta i bruk for \u00e5 unng\u00e5 kjedelige forelesninger er stort og det er mer enn nok \u00e5 velge mellom. Jo, innl\u00e6reren har ansvar for egen l\u00e6ring. Men\u2026 En l\u00e6rers hovedansvar er \u00e5 formidle, og formidling er noe som alltid kan perfeksjoneres. Det er et ansvar som ligger hos l\u00e6reren.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 ungdomsskolen hadde vi tysk i siste time p\u00e5 fredag. Men tyskl\u00e6reren v\u00e5r \u2013 Wenche Granath Nilsen \u2013 klarte det umulige. \u00c5 f\u00e5 en h\u00e5ndfull norsk skoleungdom i verste pubertetsalder til \u00e5 glede seg til timen. Til siste time fredag. Til tysk. Vi hadde leker og konkurranser, hun b\u00f8d p\u00e5 seg selv som menneske og hun m\u00f8tte oss som mennesker….<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":436,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[6,8],"tags":[89,90],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=434"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":620,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/434\/revisions\/620"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/436"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=434"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=434"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}