{"id":445,"date":"2015-03-18T16:10:16","date_gmt":"2015-03-18T14:10:16","guid":{"rendered":"https:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=445"},"modified":"2016-01-05T07:45:01","modified_gmt":"2016-01-05T07:45:01","slug":"norge-og-baltikum-ikke-alltid-bestevenner","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2015\/03\/18\/norge-og-baltikum-ikke-alltid-bestevenner\/","title":{"rendered":"Norge og Baltikum \u2013 ikke alltid bestevenner"},"content":{"rendered":"
\"Bilde<\/a>
Bilde av den baltiske vei, menneskekjeden som knyttet de tre baltiske land 23. august 1989\u00a0og fotoappratet som det ble tatt med av Daiga Kalni\u0146a.<\/figcaption><\/figure>\n

Norge har v\u00e6rt en viktig st\u00f8tte for Baltikum siden de gjenvant sin selvstendighet i 1991, men var det virkelig slik at Norge aldri anerkjente Sovjets anneksjon av disse tre nabolandene?<\/em><\/span><\/h3>\n

Tusenvis av mennesker h\u00e5nd i h\u00e5nd dannet\u00a0en menneskekjede mellom Tallinn og Vilnius. Tre nasjoner gjenvant sin selvstendighet. Og vi jublet. Den syngende revolusjon som fant sted i v\u00e5rt nabolag for et kvart \u00e5rhundre siden gjorde inntrykk b\u00e5de p\u00e5 meg og mange andre i Norge. Da Baltikum ble uavhengig i 1991, var Norge og de andre nordiske land de f\u00f8rste til \u00e5 anerkjenne de gjenopprettede selvstendige statene. <\/strong>Det gikk ikke lenge f\u00f8r Dansk kulturinstitutt og Nordisk ministerr\u00e5d var p\u00e5 plass i Baltikum med sine representasjoner og de nordiske land med egne ambassader, og Norden er den dag i dag store st\u00f8ttespillere for Baltikum. Men var ikke denne plutselige velvilligheten et anfall av d\u00e5rlig samvittighet?<\/strong> Offisielt heter det at Norge aldri anerkjente Sovjetunionens anneksjon av de baltiske stater under 2. verdenskrig. Mon ikke om det er en sannhet med modifikasjoner, for Utenriksdepartementets materialer i Riksarkivet i Oslo gir et mer nyansert og mindre flatterende innblikk<\/strong> i\u00a0hvordan de diplomatiske forbindelsene med Baltikum ble brutt og sp\u00f8rsm\u00e5let om Norges anerkjennelse av de baltiske staters innlemmelse i Sovjetunionen.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Frihet og okkupasjon<\/h3>\n

I mellomkrigstida \u00f8nsket ikke Norge noen fast tilknytning til de selvstendige baltiske statene, og \u00f8nsket \u00e5 holde forbindelsene p\u00e5 et minimumsniv\u00e5. Det ble sagt med rene ord at \u00d8stersj\u00f8-omr\u00e5det ikke var av interesse<\/strong>. Dette skjedde dels p\u00e5 grunn av forsvinnende liten interesse for Baltikum og dels p\u00e5 grunn av norsk n\u00f8ytralitetspolitikk.<\/p>\n

\"Titusenvis<\/a>
Titusenvis av baltere ble deportert til Sibir under den f\u00f8rste og andre sovjetiske okkupasjonen av Baltikum. I samtalene med Sovjet var Norge opptatt av \u00e5 f\u00e5 kompensasjon for norsk eiendom i Baltikum.<\/figcaption><\/figure>\n

Latvia hadde inng\u00e5tt fredsavtale med sovjetiske Russland i 1920 og i 1932 hadde landene inng\u00e5tt en ikke-angrepsavtale. Det viste seg \u00e5 ha liten verdi. Sovjet kom med krav om \u00e5 sette ut milit\u00e6rstyrker i Baltikum h\u00f8sten 1939, og 17. juni 1940 ble Baltikum okkupert. \u00c5ret etter f\u00f8lger massedeportasjoner til Sibir f\u00f8r en nazistisk okkupasjon som varer til sovjetstyrker kommer tilbake i 1944 og en ny sovjetokkupasjon begynner med stalinterror, tvangskollektivisering av landbruket og nye massedeportasjoner.<\/p>\n

Hvilket brev?<\/h3>\n

Norges Latvia-politikk under krigen og i etterkrigstida ble et resultat av realpolitiske vurderinger, siden Norge \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re en politikk som ikke var en torn i \u00f8yet verken p\u00e5 Vestmaktene eller Sovjetunionen. Det at Baltikum ble okkupert i 1940 blir lite kommentert i dokumentene til det norske utenriksdepartementet. 26. juli 1940 sender Norges ambassad\u00f8r i de baltiske land Johan Wilhelm Michelet melding til det norske utenriksdepartementet i Stockholm hvor han skriver at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 flytte arkivet, siden det ikke inneholder noe som vil skape problemer dersom det kommer i Sovjetunionens hender. Norges Moskva-ambassad\u00f8r Einar Maseng mottar 16. august 1940 offisiell beskjed fra Molotov om at de baltiske landene er innlemmet i Sovjetunionen. Norge f\u00e5r frist til 25. august for \u00e5 legge ned sine representasjoner i Baltikum og de norske diplomatiske stasjonenes arkiver skulle overg\u00e5 til Sovjet. 23. august melder utenriksminister Halvdan Koht tilbake om at Norge har trukket sitt diplomatiske korpus tilbake.<\/p>\n

Norges holdning var nok \u00e5 late som at ingen ting hadde skjedd. <\/strong>Baltiske diplomater skrev brev med oppfordringer til andre lands regjeringer og representasjoner. Norges ambassad\u00f8r i Washington, Wilhelm von Munthe af Morgenstierne, henvender seg september 1944 til London-regjeringen om hvorvidt man skal anerkjenne at man har mottatt brev (som Morgenstierne kaller propagandaskrift) fra den latviske ambassad\u00f8ren. I London diskuterer de saken, og bestemmer seg for \u00e5 ikke svare p\u00e5 grunn av at det har g\u00e5tt s\u00e5 lang tid siden brevet ble mottatt (en m\u00e5ned!). Straks etter sender utenriksminister Trygve Lie beskjed om ikke \u00e5 vedg\u00e5 at man har mottatt brevet.<\/strong><\/p>\n

<\/h3>\n

Forhandlinger med Sovjet<\/h3>\n

Etter krigen var den norske regjeringen interessert i \u00e5 motta kompensasjon for tapet av norske eiendommer i Baltikum, noe som bel\u00f8p seg til over to og en halv million norske kroner. Dette ble tatt opp i handelsm\u00f8ter i 1946 og 1948. Dette kravet kom ogs\u00e5 opp i notaer seks ganger de f\u00f8lgende \u00e5r, uten at det fulgte noen reaksjon fra Sovjetunionens side. Sverige hadde f\u00e5tt i stand en slik avtale, men de hadde da ogs\u00e5 overrakt den latviske ambassadens n\u00f8kler til Sovjet, og sp\u00f8rsm\u00e5let var n\u00e5 om Norge skulle f\u00f8lge i naboens fotspor.\u00a0 Under stempelet strengt fortrolig<\/em> skriver norsk UD til ambassaden i Sverige at den norske regjeringen ikke anerkjenner Baltikums innlemmelse i Sovjetunionen, og har fors\u00f8kt \u00e5 unng\u00e5 handlinger som kunne tyde p\u00e5 det, samtidig som at den norske regjeringen heller ikke har kommet med noen offisielt utsagn som kunne tolkes som det motsatte.<\/p>\n

I 1956 g\u00e5r Sovjetunionen med p\u00e5 samtaler for \u00e5 f\u00e5 klarhet i mellomhavende mellom fysiske og juridiske personer innen transport, bank og forsikring i Norge p\u00e5 den ene side, og de litauiske, latviske og estiske sovjetrepublikkene p\u00e5 den andre. Siden de regner med at sp\u00f8rsm\u00e5let om de baltiske land vil komme opp, kommer UD i samtaler med Moskva-ambassad\u00f8r Erik Braadland fram til at samtalene burde holdes i Moskva, for at samtalens innhold skal kunne holdes skjult<\/strong>. Kompensasjonsforhandlingene foreg\u00e5r to ganger \u2013 i Moskva i oktober 1957 og i Oslo i oktober 1958. Samtalen i Moskva ble beskrevet som ren parodi, siden sovjetmyndighetene ikke ville g\u00e5 med p\u00e5 noen av Norges krav. Heldigvis for Norge dukker ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om Baltikums okkupasjon opp.<\/p>\n

\u00a0Norsk\u00a0UDs innr\u00f8mmelse<\/h3>\n

F\u00f8r samtalene i 1958 gjennomg\u00e5r man sp\u00f8rsm\u00e5let om anerkjennelse av anneksjonen. Leder for juridisk avdeling i UD, Erik Berg, mener at Norge ikke har anerkjent anneksjonen av de baltiske stater, selv om man har gjort det de facto ved \u00e5 p\u00e5begynne samtalene om kompensasjon<\/strong>. Etter avdelingsdirekt\u00f8r Einar L\u00f8chens foresp\u00f8rsel, kommer ogs\u00e5 f\u00f8rstesekret\u00e6r Vera Holm\u00f8y i UD fram til at det er det som har skjedd. Begrunnelsen er anerkjennelsen av Molotovs nota om Baltikums innlemmelse i Sovjetunionen i 1940, manglende godkjenning av flyktningpass utstedt av baltiske eksilregjeringer i norsk passkontroll og at deler av latvisk kapital<\/strong> (108\u00a0000 kroner) ble overf\u00f8rt fra Norges bank til Sovjetunionens ambassade i Oslo.<\/strong> L\u00f8chen mener at det ikke er politisk \u00f8nskelig at det ogs\u00e5 vil skje en de jure anerkjennelse, og en vurdering av det vil bli aktuelt bare dersom det blir uunng\u00e5elig.<\/p>\n

Det er alts\u00e5 liten tvil om at Norge anerkjente av de baltiske staters innlemmelse i Sovjetunionen de facto. Kanskje et n\u00f8dvendig skritt i balansegangen mellom \u00f8st og vest. Og selv om Norge neppe kan smykke seg med at landet ikke p\u00e5 noen som helst m\u00e5te har st\u00f8ttet Sovjetunionens anneksjon av Baltikum, kan vi i det minste glede seg over at forbindelsene mellom Norge og Baltikum i dag er sterkere enn noen gang tidligere.<\/strong><\/p>\n

Materialet bygger p\u00e5 unders\u00f8kelser i norske arkiver gjort av Sintija Rupj\u0101 som et ledd i hennes bacheloroppgave <\/a><\/em>Latvijas un Norv\u0113\u0123ijas politisk\u0101s un diplom\u0101tisk\u0101s attiec\u012bbas no 1918. – 2004.gadam <\/em><\/strong>[Latvias og Norges politiske og diplomatiske forbindelser fra 1918 til 2004], Latvias kulturakademi, 2004<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norge har v\u00e6rt en viktig st\u00f8tte for Baltikum siden de gjenvant sin selvstendighet i 1991, men var det virkelig slik at Norge aldri anerkjente Sovjets anneksjon av disse tre nabolandene? Tusenvis av mennesker h\u00e5nd i h\u00e5nd dannet\u00a0en menneskekjede mellom Tallinn og Vilnius. Tre nasjoner gjenvant sin selvstendighet. Og vi jublet. Den syngende revolusjon som fant sted i v\u00e5rt nabolag for…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":446,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[13,15],"tags":[20,25,38,80],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=445"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":618,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/445\/revisions\/618"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/446"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=445"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=445"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=445"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}