{"id":470,"date":"2015-10-30T20:42:41","date_gmt":"2015-10-30T18:42:41","guid":{"rendered":"https:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=470"},"modified":"2016-01-05T07:42:54","modified_gmt":"2016-01-05T07:42:54","slug":"fra-livegenskap-til-sovjetisk-popart","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2015\/10\/30\/fra-livegenskap-til-sovjetisk-popart\/","title":{"rendered":"Fra livegenskap til sovjetisk popart"},"content":{"rendered":"
\"Mitt<\/a>
Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Baltikum var som seks\u00e5ring i 1983<\/figcaption><\/figure>\n

(Denne teksten om estisk kunst og historie sto f\u00f8rst publisert i Estlands-nytt. Nr. 1-2, 2015, ISSN 0808-2855, s. 26-31.)<\/em><\/p>\n

Reisen til Tallinn er kanskje den f\u00f8rste turen utenlands jeg husker. \u00c5ret var 1983, det var april og jeg reiste med mamma og pappa. Bro\u00adren min l\u00e5 i magen til mamma, og jeg var seks \u00e5r. Vi dro med ferja Georg Ots, oppkalt etter den estiske opera\u00adsan\u00adgeren. Noen f\u00e5 timer tok turen over Finskebukta, mellom to av de hovedstedene i Eu\u00adro\u00adpa som ligger n\u00e6rmest hverandre, men som likevel var fjernere fra hverandre enn kilometerne skulle tilsi.<\/strong> Siden 1965 hadde denne eneste direkteforbindelsen mellom Estland og omverdenen eksistert. Sovjetunionen var \u00adimidlertid ikke et land man reiste ut av, s\u00e5 det var for det meste finner med spesiell interesse som dro. Den magre linjen Georg Ots trakk mellom de to byene, som malt med den skj\u00f8reste sobelh\u00e5rpensel, er en kontrast til de tjuetalls daglige ferjeavgangene, helikopter- og flyforbindelsene som i dag ligner et bredt penselstr\u00f8k man en vakker v\u00e5rdag maler garasjeporten med.<\/p>\n

Siden denne Tallinn-turen har det g\u00e5tt over 30 \u00e5r. Jeg husker bare sm\u00e5 glimt. Vinden p\u00e5 ferjedekket. Utsikten ned p\u00e5 gata fra hotell Viru. Trikkene fascinerte. Leninplakater og et enormt veggmaleri med Lenin. Da vi kom til Tallinn husker jeg den store salen med bordrekker. Kofferter ble \u00e5pnet og innholdet ble gjennomg\u00e5tt av menn i uniform. Ble det smuglet bibler? Kanskje vestlig dekadanse i vinyl- eller papirformat? Da pappa ble spurt hva bagasjen inneholdt, var han i det sp\u00f8kefulle hj\u00f8rnet. \u2013 In this I have a bomb, and this bag I have marijuana, sa han og pekte p\u00e5 bagene.<\/strong> Mulig han hadde tatt seg en \u00f8l p\u00e5 ferja. Tollerne lot seg heldigvis ikke affisere.<\/p>\n

\"Med<\/a>
Med r\u00f8de bukser under r\u00f8de Lenin med mamma trygt i h\u00e5nda. Tallinn, 1983<\/figcaption><\/figure>\n

Schengensk skj\u00f8nnhet<\/h3>\n

Tollerne er borte n\u00e5. Og denne gangen kommer jeg s\u00f8rfra. To store grensestasjoner, en p\u00e5 estisk side, en p\u00e5 latvisk. Den estiske i en moderne funksjonalistisk stil, den latviske med takm\u00f8ner som leder tankene mot tradisjonelle bondeg\u00e5rder. Arkitektene for begge har nok hatt for \u00f8ye \u00e5 uttrykke noe som kunne representere landets nasjonale identitet. Husene er n\u00e5 forlatt og forfalt. Asfalten sl\u00e5r sprekker der vogntogene tidligere stoppet for \u00e5 fylle ut skjemaer, der bussene fikk bes\u00f8k av grense\u00advakter. Veien g\u00e5r utenom de to grensestasjonene n\u00e5. P\u00e5 venstre side inn, og p\u00e5 h\u00f8yre ut. F\u00f8r var det ingen vei utenom. Det var obligatorisk stopp, kontroll og stempling av pass. Jeg m\u00e5tte bytte pass en gang fordi jeg hadde s\u00e5 mange estiske stempler, etter alle gangene jeg dro fram og tilbake mellom Latvia og Norge. Ett stempel p\u00e5 vei inn i Estland da jeg kom med ferja fra Stockholm, ett stempel p\u00e5 vei inn i Latvia, ett p\u00e5 vei inn i Estland med buss, og ett p\u00e5 vei ut med ferja. Fire estiske stempler per Latvia-reise.<\/p>\n

Men dette er ikke et forlatt hus \u00e5 bli trist av, det er ikke sorg over sprukken asfalt, men glede over blomstene som trenger seg ut. Dette er ikke en av de vemodige ruinene. Dette er schengensk skj\u00f8nnhet.<\/strong> Det vakre i at to land deler og stoler p\u00e5 hverandre. Som en god venn man ikke trenger \u00e5 ringe og avtale bes\u00f8k for \u00e5 stikke innom. Det vakre i \u00e5 reise fritt, uten at noen registrerer deg, uten at dine personlige eiendeler blir saumfart. Skj\u00f8nt i sovjettida var det heller ingen grensekontroll mellom republikkene. Det er imidlertid ikke alle familier man n\u00f8dvendigvis har lyst \u00e5 v\u00e6re en del av.<\/p>\n

\"Spiret<\/a>
Olavskirken vitner om om kontakt over \u00d8stersj\u00f8en.<\/figcaption><\/figure>\n

Nordisk n\u00e6rhet, nordtysk p\u00e5virkning<\/h3>\n

Tallinn er en by med nordeuropeisk preg, man kjenner igjen hansatid og tysk arkitektur. I Estland f\u00f8ler man n\u00e6rheten til det nordiske, og man beh\u00f8ver ikke \u00e5 oppholde seg lenge for \u00e5 bli sl\u00e5tt av hvor u-eksotisk det estiske er sett med skandinaviske \u00f8yne<\/strong>. De mange hundre\u00e5rene med nordtysk innflytelse har satt sitt preg p\u00e5 v\u00e6rem\u00e5ten, p\u00e5 arkitekturen, p\u00e5 kulturen, p\u00e5 spr\u00e5ket. Riktignok er estisk et finsk-ugrisk spr\u00e5k, men i likhet med skandinavisk, og i motsetning til finsk, er den lavtyske p\u00e5virkningen p\u00e5 spr\u00e5ket godt merkbar. Ikke bare dette kulturhistoriske fellesskapet med Nord-Tyskland deler vi, det har ogs\u00e5 v\u00e6rt mer direkte b\u00e5nd. Estland var styrt b\u00e5de fra Danmark og Sverige. Spiret man ser ved innseilinga til Tallinn er Olavskirken, viet Olav den hellige. Norden og Norge hadde mye \u00e5 si for den nasjonale bevegelsen p\u00e5 1800-tallet. Sovjettida gjorde at forbindelsene nesten helt ble brutt, og vi glemte Baltikum. Alle der over var sovjetrussere, sett fra v\u00e5r side av \u00d8stersj\u00f8en. S\u00e5 kom perestrojka, glasnost og den syngende revolusjon. Baltikum fikk et n\u00e6rt sam\u00adarbeid med Norden, ble med i EU og NATO. N\u00e6rmere enn n\u00e5 har Baltikum og Norden aldri v\u00e6rt,<\/strong> med tilstr\u00f8mming av nordiske investeringer den ene veien, og tilstr\u00f8mming av arbeidskraft den andre.<\/p>\n

Estlands historie gjennom kunsten<\/h3>\n

I parken Kadriorg \u2013 Katrinas dal, oppkalt etter Katarina den store \u2013 ligger den nye bygningen til det estiske nasjonale kunstmuseet KUMU<\/a>, et av de st\u00f8rste kunstmuseene i Nord-Europa, tegnet av den finske arkitekten Pekka Vapaavuori. P\u00e5 grunn av pengemangel stod museet f\u00f8rst ferdig i 2006, tolv \u00e5r etter at konkurransen var utlyst. Det sl\u00e5r likevel ikke det latviske nasjonalbiblioteket, som sto ferdig i 2014 etter dobbelt s\u00e5 lang tid.<\/p>\n

I denne spennende bygningen gj\u00f8r man seg kjent med estisk kunsthistorie fra begynnelsen til i dag, ja, de nyeste kunst\u00adverkene var faktisk fra samme \u00e5r. Men bildene vil noe mer enn \u00e5 behage bes\u00f8kerens \u00f8ye. De forteller ogs\u00e5 en historie. Et lands historie.<\/strong><\/p>\n

Men er det egentlig estisk kunst det er snakk om i begynnelsen av utstillingen? Kanskje heller kunst fra Estland. De f\u00f8rste kunstnerne var av tysk nasjonalitet, og maleriene forestiller noen slott og landskap med feil perspektiv, det er halvprofesjonelle portretter av tysk, dansk og svensk adel i Estland. Uansett hvilket rike Estland var underlagt, var folket helt fra 1200-tallet og fram til 1900-tallet styrt av en hovedsakelig tysk adel med noen svenske adelsslekter.<\/p>\n

\"Lokalbefolkningen<\/a>
Lokalbefolkningen er avbildet romantisk i Overraskelse (1840) av Carl Timoleon von Neff (1804-76)<\/figcaption><\/figure>\n

I neste rom tar bildene meg med inn i de fine baltikumtyske familiers salonger. Lokalbefolkningen er avbildet romantisk, mer som noen fiffige menneskeaktige vesener i sine folkedrakter av fine stoffer, sv\u00e6rt fjernt fra livegenskapets realiteter.<\/p>\n

Gjennom utstillingen blir jeg oppmerksom p\u00e5 flere likhetstrekk og ber\u00f8ringspunkter mellom estisk og norsk kunst. Slik som Tyskland hadde en stor betydning for norsk kunsthistorie, hadde den ogs\u00e5 det i estisk kunst. I D\u00fcsseldorf var v\u00e5r J.C. Dahl professor, og seinere ble den estlandstyske Eugen D\u00fccker (1841\u20131916) professor samme sted. D\u00fccker har noen virkelig vakre romantiske landskapsmalerier. I likhet med at Dahl oppdaget det norske landskapet, oppdaget D\u00fccker det estiske. D\u00fccker var p\u00e5 sin side l\u00e6rer for den norske landskapsmaleren Adelsteen Normann (1848-1918) som bidro til at de norske fjordlandskapene ble kjent utenlands og at Munch kom seg til Berlin.<\/p>\n

\"I<\/a>
I likhet med at Dahl oppdaget det norske landskapet, oppdaget D\u00fccker det estiske. Landskapsbilde fra Saaremaa.<\/figcaption><\/figure>\n

Estisk nasjonal bevissthet blir til<\/h3>\n

I annen halvdel av 1800-tallet kom det som man metaforisk kaller den nasjonale oppv\u00e5kningen, initiert av estofile estlandstyskere. Aviser begynte \u00e5 komme ut p\u00e5 estisk, de f\u00f8rste nasjonale sangfestivalene ble organisert, estisk litteratur ble til, og ved \u00e5rhundreskiftet begynte ogs\u00e5 estiske kunstnere \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende. Parallellen til det norske ser vi b\u00e5de n\u00e5r det kommer til motiv og idestr\u00f8mning, det nasjonale er p\u00e5takelig til stede. Men vi ser ogs\u00e5 at norske landskapsmotiv har blitt noen av de mest kjente kunstverkene i estisk kunsthistorie.<\/strong> Og flere av mellomkrigstidas kunst\u00adnere har latt seg inspirere av norske kunst\u00adnere, framfor alt Gerhard Munthe – enda en d\u00fcsseldorfstudent \u2013 og hans dekorative fantasikunst, inspirert av folkekunsten. Motivene hos de estiske kunstnerne ble i stor grad hentet fra det estiske folkeeposet Kalevipoeg, som er en av de symboltunge bjelkene i den estiske nasjonskonstruksjonen. Munch er lett \u00e5 kjenne igjen i symbolistiske og ekspresjonistiske kunstverk.<\/p>\n

Norge i estisk kunst<\/h3>\n
\"<\/a>
Norsk landskap med furutr\u00e6r (1908-10) av Kondrad M\u00e4gi (1878-1925)<\/figcaption><\/figure>\n

En av disse kunstnerne var Konrad M\u00e4gi (1878-1925), som hadde opphold i Finland og p\u00e5 en kunstnerkoloni p\u00e5 \u00c5land f\u00f8r han kom til Norge. Et opphold som ble ufrivillig langt fordi pengene ikke strakk til. Men til gjengjeld fikk estisk kunst flere bilder av norske landskap. Ogs\u00e5 andre estiske kunst\u00adnere kom til Norden og vendte tilbake med interesse for det s\u00e6rpregede i estiske natur.\u00a0 I Norge gjorde M\u00e4gi seg kjent med Steinerbevegelsen, og denne \u00e5ndsstr\u00f8mningen gjenspeiles ogs\u00e5 i flere av bildene hans.<\/p>\n

Den lykkelige m\u00f8nsterarbeider – en eventyrfigur<\/h3>\n

Andre verdenskrig satte en br\u00e5 stopp for alle kunstimpulser utenfra. Sovjet\u00admyndighetene beskyttet seg med gore-tex \u2013 egen produksjon kunne komme ut, men man ville ikke slukke t\u00f8rsten til kunstnerne innenfor. De fikk ikke lenger kunstmaga\u00adsiner tilsendt. De kunne ikke reise til Paris. Denne isolasjonen i stalintida gikk i et strengt tospann med strenge krav til uttrykksm\u00e5ten. Sosialrealismens hyllest av arbeiderne, romantisering av korn\u00e5krene og fabrikklokalene. Kollektivbrukets b\u00f8nder som samles p\u00e5 allmannam\u00f8te. Noe skj\u00f8nt er det ogs\u00e5 i denne gjennompolitiserte kunsten, i alle fall rent estetisk, kanskje kunstnerteknisk, hvis man makter \u00e5 se bort fra hyllesten av Stalin. Det ligger en skj\u00f8nnhet i at de er totalt frie for bekymring. Bare vitalitet. En styrke som i Gustav Vigelands skulpturer. Deportasjonene, tilstr\u00f8mningen av arbeidskraft fra Russland og tvangs\u00adnasjonaliseringen av g\u00e5rdene gjorde visstnok ikke b\u00f8ndene lykkelige. Men merkelig nok blir jeg p\u00e5 en m\u00e5te glad for \u00e5 se de stalinberusede traktoristene og fabrikk\u00admekanikerne, selv om de blott er eventyrfigurer.<\/strong><\/p>\n

\"Men<\/a>
Agitasjonsm\u00f8te med engasjerte kollektivbrukb\u00f8nder.<\/figcaption><\/figure>\n

De skulle avbildes i bestemte kontekster, i arbeid, fest, urbanisering, indus\u00adtri\u00adalisering. Progress og glede. Og plutselig forst\u00e5r jeg at de sosialrealistiske portrettene av fiskesl\u00f8yersken og metallst\u00f8peren minner meg om noe. De minner meg om adelen jeg s\u00e5 p\u00e5 de f\u00f8rste bildene. Den nye adelen er m\u00f8nsterarbeideren. Hun som oppfyller kvoten 150 %<\/strong>. N\u00e5 er det de som portretteres p\u00e5 en smigrende m\u00e5te. Sovjettidas virkelige adel er imidlertid \u00abkonglene\u00bb som de kaltes, partipampene som dinglet i den solbelyste toppen av sovjetveldets stolte gran, og ikke unnet det tjukke brune bardrysset en stakket tanke.<\/p>\n

S\u00e5 er stalintida slutt og ogs\u00e5 andre kunstneriske uttrykk fikk slippe til.\u00a0 Andre farger og former, og ikke ulik vestlig kunst i samme tidsperiode. I neste rom sl\u00e5s jeg av bilder av Nikolai Korma\u0161ov, en<\/p>\n

\"Estland<\/a>
Sepikoda (1966) av Nikolai Korma\u0161ov (1929-2012) Sovjetiske Estland ga den mordvinske kunstneren st\u00f8rre frihet enn han ville hatt i\u00a0Russland.<\/figcaption><\/figure>\n

mordvinsk kunstner som kom til Estland som tjueto\u00ad\u00e5ring. I et intervju forklarer han at han ble i Estland, fordi han trodde han ville ha drukket seg ihjel i Russland, dessuten ga Estland helt andre muligheter for individualisme. Baltikum var p\u00e5 mange m\u00e5ter i en s\u00e6rstilling i Sovjet. P\u00e5 sekstitallet var han ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 lage de store kunstverkene p\u00e5 sidene av h\u00f8yblokkene i Mustam\u00e4e, en av de sovjetiske drabantbyene. Han malte spennende veggmalerier p\u00e5 de 69 rommene i et barnesykehus helt p\u00e5 slutten av 1950-tallet.<\/p>\n

\"Paradoksalt<\/a>
Juuda suudlus (1945) av Olga Terri (1916-2011)<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 baksiden av Stalin<\/h3>\n

En dystrere stemning er \u00e5 finne hos Olga Terri, som har bilder som gjennom ansikter fylt av frykt forteller om deportasjon, massemord og svik. Det siste kommer sterkt til uttrykk i Judas-kysset. Paradoksalt kunne det religi\u00f8se motivet tilsl\u00f8re og virke ufarlig for de ateistiske sovjetiske styresmakt\u00adene. Det er nok heller Judas-kysset i angiveriet, s\u00e5 mye n\u00e6rere i tid og sted, som kunstneren avbilder.<\/p>\n

Sovjetisk\u00a0surrealisme og popart<\/h3>\n

Og syttitallet kommer med surrealisme (underbevisstheten var et ideologisk fristed) og popart. Ja, faktisk. Sovjet-estisk popart. Et vennlig smilende leninhode som en r\u00f8d sol p\u00e5 en m\u00f8rkebl\u00e5 himmel, med kollasj av fotografier fra aviser under. Tenk at en slik framstilling av Lenin var mulig! Hippier foran et landsbygdlandskap. Ei jente p\u00e5 en hest med regnbue i klare, dr\u00f8mmende farger. Her mangler riktignok den vestlige popartens samfunnskritikk, men den<\/p>\n

\"<\/a>
Lenin av Ilmar Malin.\u00a0Overraskende at en slik\u00a0framstilling av Lenin var mulig!<\/figcaption><\/figure>\n

sovjetestiske poparten har estetikken p\u00e5 plass. Og bidro sikkert til \u00e5 skape et bilde av et moderne Sovjet p\u00e5 utstillinger i utlandet. Utstillinger de fleste kunstnerne selv ikke fikk dra p\u00e5.<\/p>\n

\"Hippier<\/a>
Hippier i Sovjet.<\/figcaption><\/figure>\n

Desto mer har jeg blitt kjent med og f\u00e5tt vite om sovjetkulturen og livet i Sovjet, etter \u00e5 ha bodd s\u00e5 mange \u00e5r i det postsovjetiske rommet, hvor det til tross for all sensur, politisk forf\u00f8lgelse, likevel var mye som kunne skje. I alle fall i perioder. Det var en egen hippiebevegelse, det ble utgitt vestlig musikk p\u00e5 sovjetiske plateselskap, og mye vestlig litteratur var tilgjengelig.\u00a0 Og ikke bare av kommunistiske forfattere.<\/p>\n

En av mange estlandshistorier<\/h3>\n

Timene p\u00e5 KUMU har v\u00e6rt en reise gjennom Estlands historie fra livegenskap, til nasjonal bevissthet til selvstendighet og til okkupasjon og underkuing til frihet p\u00e5 ny. Utvalget skaper en kanon for estisk kunst, en kanon som ogs\u00e5 forteller en versjon av Estlands historie, eller en av mange estlandshistorier.<\/strong> En versjon som er en av byggeklossene i den nasjonale konstruksjonen, liksom som bygningene p\u00e5 grenseposten mellom Latvia og Estland.<\/p>\n

Heller ikke denne gangen ble det noe dypdykk i Tallinn. To dager til ende. Det er et av stedene jeg alltid tenker: \u00abjeg kommer jo tilbake hit, s\u00e5 jeg trenger ikke \u00e5 stresse med \u00e5 se alt.\u00bb Forresten tenker jeg det overalt jeg reiser. Ogs\u00e5 steder lenger bort. Ofte er det ikke eifelt\u00e5rnene, tajmahalene, goldengatene; de som foreviges igjen og igjen, som bes\u00f8kes av hordene, som er mest interessante \u00e5 se.<\/strong> Jeg fascineres av en gate hvor vanlig folk bor. En kirke som aldri vil havne blant ti-p\u00e5-topp severdighetene i gaidb\u00f8kene.<\/p>\n

Solmorgen i september. Tr\u00e6rne er enn\u00e5 gr\u00f8nne, men gulner. Jeg er p\u00e5 vei tilbake til Latvia. Bussen stopper ved grensa mellom Latvia og Estland. Men ikke fordi det er grensekontroll. Det er bare skifte av bussj\u00e5f\u00f8r. Et stort macdonaldsskilt hilser velkommen de som reiser over grensen og jeg ser for meg leninplakaten jeg s\u00e5 i 1983.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Denne teksten om estisk kunst og historie sto f\u00f8rst publisert i Estlands-nytt. Nr. 1-2, 2015, ISSN 0808-2855, s. 26-31.) Reisen til Tallinn er kanskje den f\u00f8rste turen utenlands jeg husker. \u00c5ret var 1983, det var april og jeg reiste med mamma og pappa. Bro\u00adren min l\u00e5 i magen til mamma, og jeg var seks \u00e5r. Vi dro med ferja Georg…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":472,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[13,15],"tags":[20,28,48,77,80],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/470"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=470"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/470\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":615,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/470\/revisions\/615"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/472"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=470"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=470"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=470"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}