![\"The](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/the-palace-from-the-other-river-bank-jelgava-latvia-by-guillame-speurt-cc-flickr.jpg?w=559\")
Ikke langt unna restauranten ligger Jelgava slott \u2013 et vitne om hertugd\u00f8mmets storhetstid. Det lyser\u00f8de barokkslottet ved breddene av Lielupe markerte et dynastiskifte blant Kurlands makthavere p\u00e5 1600-tallet. En ny slekt tok over, middelalderborgen ble sprengt og tjukk mur m\u00e5tte vike plassen for smekre former. At jeg f\u00e5r assosiasjoner til Vinter-palasset i Sankt Petersburg er ikke rart. Den italienske arkitekten Bartolomeo Rastrelli tegnet dem begge.<\/strong> Ikke bare speiler slottet seg majestetisk i elva med de lange vindusradene sine, men det har faktisk bodd en konge her.\u00a0 Den franske revolusjonen og napoleonskrigene gjorde at et liv i eksil ville v\u00e6re \u00e5 foretrekke for franske kong Ludvig 18., og han bodde her i en periode i 1798 og kom tilbake noen \u00e5r seinere igjen.<\/p>\n P\u00e5 toppen av slottet vaier det latviske flagget, slik som p\u00e5 alle latviske offentlige utdanningsinstitusjoner \u2013 et fors\u00f8k fra politikernes side p\u00e5 \u00e5 fostre patriotisme hos den oppvoksende slekt. Hertugens slott huser n\u00e5 Latvias landbruksuniversitet. Der det en gang var gjeve gemakker er det n\u00e5 auditorier for vordende agronomer. Og fra landbruksuniversitetet i Jelgava slott g\u00e5r det videre ut av byen og inn i Latvias kornkammer Zemgale.<\/p>\n Zemgale er pannekakeflatt. Landskapet er et b\u00f8lgende \u00e5kerhav der fyrene man kan navigere etter er et vannt\u00e5rn p\u00e5 et nedlagt kollektivbruk, ei kjempeeik eller et kirket\u00e5rn i det fjerne p\u00e5 gr\u00f8nne \u00f8yer i alt det gule. P\u00e5 sykkelryggen ser man mer, h\u00f8rer mer og lukter mer. De jevne bevegelsene gir ro. Jeg begynner \u00e5 synge.<\/strong> Kanskje kuperte melodier kompenserer for det monotone landskapet. Min reisekamerat denne gang er guds\u00f8nnen min, R\u016bsi\u0146\u0161. Det virker som han ikke er sur lenger for at kj\u00e6resten hans ikke kunne bli med. Sol og sykkelseiling hjelper p\u00e5 hum\u00f8ret. Ten\u00e5ringen klager ikke en gang over at jeg synger.<\/p>\n Det dufter eple. Baken er s\u00e5r. S\u00f8vnen blir tung. Syklene v\u00e5re st\u00e5r i stallen i natt, godt voktet av g\u00e5rdshunden.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n Etter et kort stopp ved et av de mange minnesmerkene i Baltikum det sjelden b\u00e6res blomster til, en mosegrodd stein til minne om en sovjetisk ingeni\u00f8rbrigades heroiske innsats under andre verdenskrig, kommer vi til Za\u013c\u0101mui\u017ea, eller Gr\u00fcnhof som slottet og landsbyen het p\u00e5 tysk. Slottet st\u00e5r servert som en flott bryllupskake med slanke kolonner. Konditoren var den danske arkitekten Severin Jensen.<\/strong> P\u00e5 midten av 1700-tallet var dette yndlingsjaktslottet til Ernst Johann Biron og s\u00f8nnen Peter. N\u00e5 er det yrkesskole her. Tr\u00e6rne i slottsparken kaster lange skygger. Vi sykler videre for \u00e5 komme fram f\u00f8r det m\u00f8rkner.<\/p>\n Etter flere kilometer flatt langs \u00e5kerkanten b\u00e6rer det nedover i en skog. Store, l\u00f8vtunge tr\u00e6r omfavner veien. S\u00e5 kommer vi til T\u0113rvete, og vi triller syklene ned en bakke hvor stolte solsikker og andre florale skj\u00f8nnheter i alle farger og fasonger danner en blomsterall\u00e9. Her skal vi overnatte p\u00e5 den vesle g\u00e5rden Straujup\u012btes. G\u00e5rden tilh\u00f8rer Ilze Ka\u010devska, oversetter og tidligere forlegger, en av dem som har gjort mest for norsk litteratur i Latvia. Ilze har tatt det heller uvanlige skrittet fra \u00e5 v\u00e6re forlagsdirekt\u00f8r til bli \u00f8kologisk bonde.<\/strong> Selv er hun i Frankrike p\u00e5 sommerferie n\u00e5, men vi f\u00e5r overnatte likevel. Det er ikke bare vi som nyter av hennes gener\u00f8sitet; hun har latt den forrige eieren av huset, Anita, bo der til hun har funnet et nytt sted \u00e5 bo, og det er hun som \u00f8nsker oss velkommen. Helst av alt skulle hun blitt p\u00e5 g\u00e5rden. Men barna jobber og har ikke tid til \u00e5 komme dit og hjelpe. Ikke l\u00f8nner det seg heller. N\u00e5 jobber hun i kommunen, men har tidligere jobbet tjue \u00e5r p\u00e5 sanatoriet her.<\/p>\n Ute p\u00e5 det ene hj\u00f8rnet av trehuset henger det emaljerte metallbaljer p\u00e5 veggen \u00e5 vaske seg i. En skakk trekrakk st\u00e5r lent opp mot husveggen. Vi spiser noen epler fra hagen til kveldsmat. Rommet jeg bor p\u00e5 har gamle trem\u00f8bler. Som \u00e5 overnatte p\u00e5 museum. Det dufter eple. Baken er s\u00e5r. S\u00f8vnen blir tung. Syklene v\u00e5re st\u00e5r i stallen i natt, godt voktet av g\u00e5rdshunden.<\/p>\n I middelalderen da tyske korsriddere kom for \u00e5 kristne de siste hedenske utkanter i Europa, holdt zemgalerne til her i T\u0113rvete. De holdt stand mot de tyske korsridderne lenge f\u00f8r de dro s\u00f8rover til det som i dag er \u017dagar\u0117 i Litauen. Det er dit vi\u00a0skal neste dag.<\/p>\n Vi stiger opp i utkikkst\u00e5rnet og ser ut over bakker og skog. Under oss gj\u00f8res det klart til markedsdag. Boder selger flettede kurver, stampebad, honning og r\u00f8kte p\u00f8lser. Spekkpiroger, strikka kl\u00e6r, skyggeluer og brus. En hestevogn. Kusken har dongeri, t-skjorte og en bredbremmet hatt. Vogna har bilhjul som nok skal f\u00e5 mange barn \u00e5 trille i l\u00f8pet av dagen.\u00a0 P\u00e5 en scene \u00f8ver noen som skal opptre seinere n\u00e5r Riga-folket har st\u00e5tt opp og bilet seg hit. Rett nedenfor t\u00e5rnet synger en folkloregruppe i zemgalske drakter rekonstruert etter arkeologiske funn. Vi ser kirket\u00e5rnet med hanen. Vi ser skog. Furu, bj\u00f8rk, eik, lind, osp. I skogen her er det en skulpturpark med skulpturer fra latviske barneb\u00f8ker. Et annet sted inne i skogen ligger et stort sanatorium fra begynnelsen av 1930-tallet. Vi ser borghaugen hvor borgen til den zemgalske h\u00f8vdingen Viestarts sto. Opp til den gamle borghaugen er det en gressbakke. Jeg begynner \u00e5 tenke p\u00e5 en gressbakke ved Vigelandsmuseet i Oslo.<\/p>\n Det var der jeg opplevde det store \u00f8yeblikket n\u00e5r de trygge pappa-hendene slapp bagasjebrettet og den spinkle kroppen min fyltes av balansens mirakel. Jeg var \u00f8r av mestringens lykke. Jeg har behersket det lenge n\u00e5. Har ikke falt p\u00e5 sykkel siden jeg var \u00e5tte \u00e5r og ble kj\u00f8rt hjem i en barnevogn med bl\u00f8dende kne av nabokona. Jeg burde sykle mer. Og tenke p\u00e5 sykling n\u00e5r jeg vingler i livet av mangel p\u00e5 st\u00f8ttehjul. Finne sykkelbalansen i livet.<\/strong><\/p>\n Vi bestiger sykkelryggene og drar videre. Vi fortsetter i s\u00f8rlig retning og kommer til Augstkalne ikke langt fra grensa til Litauen. Skolen der er et flott mursteinsbygg; opprinnelig et slott fra annen halvdel av 1800-tallet i nygotisk stil. Den tyske baronen ble fratatt slottet da Latvia ble selvstendig og fikk funksjon som kommunehus. I sovjettida ble det skole etter \u00e5 ha fungert som rekreasjonssted for henholdsvis nazityske og sovjetrussiske soldater.<\/p>\n -Hei turister, sier den ene av to solbrune pjokker p\u00e5 en seks-sju \u00e5r som kommer lankende. Vi tar en pust p\u00e5 m\u00f8llebrua ikke langt fra slottet. Jeg blir litt usikker p\u00e5 hvilken val\u00f8r ordet turist har i deres munn, er det en som er ute p\u00e5 tur eller er det en reisende? \u2013 Hei, svarer jeg. De sp\u00f8r hvor jeg kommer fra, og virker ikke s\u00e6rlig overrasket over at jeg er norsk. De forteller ivrig om sommerleiren de er p\u00e5, – Klokka seks skal vi ha konkurranser, dere m\u00e5 komme da! Men vi skal videre. Til \u017dagar\u0117 og Litauen. Og s\u00e5 raskt som mulig, for vi er sultne. Sult er et d\u00e5rlig reisef\u00f8lge. En garant for grettenhet og bagatellintoleranse.<\/strong> Den eneste butikken i Augstkalne har norske \u00e5pningstider og stenger klokka to p\u00e5 l\u00f8rdager. R\u016bsi\u0146\u0161 seiler langt foran p\u00e5 grusveien, armene er frie fra styret, styret st\u00e5r st\u00f8dig uten hender, det er sol, det g\u00e5r fort, vinden rusker i h\u00e5ret. Frihet. Dette blir et av de beste minnene han kommer til \u00e5 ha fra turen.<\/p>\n \u017dagar\u0117 skuffer gastronomisk. Den ene kafeen er stengt, mens den andre har lukket selskap. Bryllup. Parken i byens sentrum er omkranset av tre konkurrerende dagligvarebutikker. Vi velger en og kj\u00f8per et s\u00f8tt flettebakverk. Jeg spiser bare halve. Blir jeg rik, sender jeg Litauens bakere p\u00e5 bakekurs. Eller kanskje det er meg. Jeg skulle kanskje p\u00e5 smakekurs. Jogurten er det i alle fall ikke noe \u00e5 si p\u00e5, heller ikke den sjokoladeglaserte kvarkosten. Vi sykler en runde i et eneboligstr\u00f8k. P\u00e5 en av glassverandaene sitter en t\u00f8ybj\u00f8rn i naturlig bj\u00f8rnest\u00f8rrelse og f\u00f8lger \u00e5rv\u00e5kent med p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 gata. I en hage snakker de latvisk. Det har alltid bodd latviere ogs\u00e5 p\u00e5 denne sida av grensa.<\/p>\n Ett av husene i \u017dagar\u0117 er utenom det vanlige. En mann hadde f\u00e5tt det for seg at han ville bekle huset sitt med gamle gryter og panner. Noe han gjennomf\u00f8rte til tross for protester fra kona. Et festlig syn. Et \u00f8yeblikk \u00f8nsker jeg at det begynner \u00e5 h\u00f8ljregne, en av disse plutselige regnskurene p\u00e5 hete sommerdager. Dr\u00e5per som treffer hundrevis av gamle kjeler, gryter, kasseroller, panner, kar, skjeer, boller av metall.\u00a0 Lydfryd.<\/strong><\/p>\n S\u00e5 ryker kjedet p\u00e5 sykkelen. Jeg overlater mekkinga til guds\u00f8nnen min som har langt st\u00f8rre teknisk innsikt. Jeg f\u00e5r en mulighet til \u00e5 v\u00e6re et sted, ikke bare sykle forbi. P\u00e5 den andre siden av veien ligger den j\u00f8diske gravlunden. Det ser ut til \u00e5 bli en st\u00f8rre operasjon med kjedet, s\u00e5 jeg klatrer over muren, noen port ser jeg ikke. Gresset rekker meg til midjen. Noen gravsteiner st\u00e5r, noen heller, andre har veltet. De hebraiske tegnene vitner om dem som ikke har p\u00e5r\u00f8rende mer. Ingen blomster, bare solvissent gress.<\/strong> De siste gravene er fra 1930-tallet, og praktisk talt alle deres etterlatte ble drept av SS under annen verdenskrig. F\u00f8r krigen bodde det et par tusen j\u00f8der i lille \u017dagar\u0117. Etter krigen \u2013 ingen. Den forlatte gravlunden forteller p\u00e5 sin diskrete m\u00e5te om et folkemord.<\/p>\n Sykkelen er fiksa. De f\u00e5 hundre meterne til grenseovergangen g\u00e5r med et noe kortere kjede. Kloss opp til grensa ligger enda en kirkeg\u00e5rd. Det er den ikke-katolske kirkeg\u00e5rden hvor alle latvierne ligger. N\u00e6rmere fedrelandet kunne de ikke ligge. Grensa g\u00e5r langs gjerdet p\u00e5 nordsida av gravlunden.<\/p>\n P\u00e5 latvisk side, et stykke etter grensekontrollen ser vi et fareskilt p\u00e5 h\u00f8yre side. Adgang p\u00e5 egen risiko, heter det. Veien virker heller forlokkende enn avskrekkende. Bak det er det nemlig en sval skogsvei der solstr\u00e5lene danser i l\u00f8vverket. Det virker altfor fristende etter kilometer p\u00e5 kilometer med grus og st\u00f8vskyer virvlet opp av trailere. Og p\u00e5 kartet ser det ut som en snarvei \u00e5 ta denne veien. Valget er lett. Ikke for hardt og ikke for mykt dekke. Vi triller nedover til ei bru. Etter brua er det Litauen p\u00e5 h\u00f8yre side av veien. Den hvite grensep\u00e6len med r\u00f8d topp med litauisk v\u00e5penskjold, flagg og et nummer p\u00e5 andre siden av veigr\u00f8fta varskuer om b\u00f8ter hvis vi skulle driste oss over. P\u00e5 grenseovergangen s\u00e5 grensevaktene p\u00e5 skjermer som viste bilder fra overv\u00e5kningskameraer. Enn s\u00e5 lenge advarer de. Det er ikke mange m\u00e5nedene f\u00f8r de bare kommer til \u00e5 v\u00e6re en opplysning, eller kanskje en invitasjon, n\u00e5r Latvia og Litauen blir med i Schengen-omr\u00e5det i 2008.<\/p>\n Vi f\u00f8lger grensa et stykke og nyter veien til den gj\u00f8r en br\u00e5 sving bort fra grensa. Med ett st\u00e5r en stor \u00e5pning i den tette l\u00f8vskogen. Jorddekket blir avl\u00f8st av enorme betongblokker som veidekke. P\u00e5 venstre side st\u00e5r enorm boligblokk, jeg teller tjuefem vinduer per rad i fem etasjer. Tom. Et skall som huser bare luft, med et mulig unntak av et og annet fuglerede. Der det har v\u00e6rt \u00e5pen plass er det h\u00f8yt gress, busker og sm\u00e5 tr\u00e6r. Videre er det ruiner av brakker, stabskontorer. Noen steder er det bare innerveggene som st\u00e5r igjen. Langs betongplateveien noen torvkledde bygg med gress og busker p\u00e5 taket. Men der slutter ogs\u00e5 likheten med en norsk fjellhytte, for vi har syklet inn p\u00e5 en nedlagt sovjetisk milit\u00e6rbase. Disse bunkerne rommet for bare tjue \u00e5r siden raketter, maskineri for tilintetgj\u00f8ring av liv. Her sto SS-4-(R12-Dvina)-missiler klare \u2013 den samme typen amerikanerne oppdaget p\u00e5 Cuba i 1962. 22 meter lange \u2013 19 meter p\u00e5 raketten og tre meter p\u00e5 stridshodet. Diameteren p\u00e5 1,65 meter. Disse ble den utl\u00f8sende faktoren for krisen. Men her fra Latvia var det selvf\u00f8lgelig ikke USA som var m\u00e5let, men n\u00e6rmeste NATO-land. Danmark eller Norge, kanskje Oslo hvor jeg vokste opp p\u00e5 1980-tallet. R\u00e5dhuset rasert, brann i Stortinget, en r\u00f8yksky over den norske hovedstaden.<\/p>\n En av rakettbunkerne har n\u00e5 f\u00e5tt motsatt funksjon. Den er fylt av hauger med korn, som en blomst i gev\u00e6rl\u00f8pet.<\/strong><\/p>\n Flere kilometer g\u00e5r over \u00e5keren hvor bunkerkornet sikkert kommer fra. Et gyllent hav. S\u00e5 gjennom skog. S\u00e5 over \u00e5ker. S\u00e5 skog igjen. Tre storker i et reir p\u00e5 en telefonstolpe. Solnedgang.<\/p>\n Framme i Upma\u013ci hvor vi skal overnatte, har vi ikke sett en eneste bil p\u00e5 to timer, bare skimtet en og annen traktor langt ute p\u00e5 \u00e5krene.\u00a0 Eieren av stedet er en russiskspr\u00e5klig dame. Vi ymter beskjedent et \u00f8nske om mat, vi vet vi kommer seint. En time seinere vanker det villsvinstuing og potetstappe. Det var 20 \u00e5r siden jeg spilte biljard sist, men min yngre reisekamerat \u00f8nsker ikke \u00e5 la muligheten til en selvskreven seier over meg g\u00e5 ham forbi.\u00a0 Klarer man \u00e5 senke ambisjonsniv\u00e5et, kan man ha glede av hvilken som helst konkurranseidrett, pr\u00f8ver jeg \u00e5 fortelle meg selv. For meg ble det en prestasjon at jeg ikke har skrapt opp filten eller skadet det antikke skapet ved biljardbordet med st\u00f8tek\u00f8en. Og det var jo heller ikke s\u00e5<\/em> mange kuler jeg tapte med.<\/p>\n Upma\u013ci er ikke et av de mange slottene fra hertugd\u00f8mmetiden, men vekker likevel assosiasjoner til herskapsliv. Her holdt nemlig sovjetadelen til, pampene i det kommunistiske maktapparatet, eller konglene som man kalte dem. De som dingler i toppen, overklassen i det klassel\u00f8se samfunnet.<\/strong> Dette var jaktslottet til f\u00f8rstesekret\u00e6ren i det latviske kommunistpartiet.<\/p>\n Neste morgen er varm allerede tidlig. Vi bader i dammen nedenfor hovedbygningen. Vi sv\u00f8mmer om kapp, og jeg f\u00e5r tatt revansj for g\u00e5rsdagens biljardspill. Det er pent her. Skogen. Vannet. Sivet. Vannliljene. Roen.<\/p>\n Ikke mange sykkelkilometer unna ligger Vilce. N\u00e5 fyller heten lufta, og vi stopper for noe \u00e5 drikke p\u00e5 f\u00f8rste bensinstasjon. En ung mann kommer ut av en bil, snakker med en som ser ut til \u00e5 v\u00e6re den lokale bygdetullingen, tilbyr ham skyss. Vi fortsetter i retning av skolen. En liten flokk med sm\u00e5griser l\u00f8per ut i veien. Kanskje h\u00f8rer de til skolen og skolens kj\u00f8kken. Ogs\u00e5 i Vilce befinner skolen seg i et slott. Et rosa slott.<\/p>\n Der barn strever med \u00e5 f\u00e5 likningene til \u00e5 g\u00e5 opp i dag, bedrev sicilianeren Alessandro Cagliostro helt andre ting for dr\u00f8ye to hundre \u00e5r siden.<\/p>\n Giuseppe Balzamo, som han egentlig het, ble f\u00f8dt i Palermo i 1743, den gang et arnested for smugling og annen uhumskhet. Tidlig startet han sin karriere med tyverier og et bredt spekter av bedragerier som innbrakte store verdier som kom og gikk livet igjennom. Som tretten\u00e5ring r\u00f8mte han klosterskolen og ble medhjelper p\u00e5 et apotek der han fattet sin interesse for fysikk og kjemi. P\u00e5 sine reiser rundt i Europa ble han etter hvert en myteomspunnet mann. Da han p\u00e5 1770-tallet bodde i London, gikk det gjetord om at han lagde helende v\u00e6sker og pulver, at han var en trollmann av dimensjoner. Han ble frimurer, kalte seg greve og skiftet navn til Alessandro Cagliostro. Denne personligheten bar b\u00e5de p\u00e5 list og naivitet, b\u00e5de griskhet og gener\u00f8sitet, b\u00e5de kynisme og mystisme.<\/strong> Han utarbeidet mystiske egyptiske ritualer med \u00e5ndep\u00e5kallelse inspirert av svenske Svedenborg og brygget ungdomseliksir. I 1779 kommer han hit til hertugd\u00f8mmet som da var styrt av den ikke altfor gl\u00f8gge hertug Peter Birons som hadde esoterikk og okkultisme som hobby. Ideene til Svedenborg var sv\u00e6rt popul\u00e6re blant adelen i Kurland p\u00e5 den tida, og mange trodde p\u00e5 alt som fikk fantasien til \u00e5 blomstre. Cagliostro arrangerte spiritistiske seanser i Vilce og ble her i 4 m\u00e5neder. Kanskje han til slutt begynte \u00e5 kjede seg. Seinere reiser han rundt i Europa, til han blir stevnet for retten og ender sitt liv i fengsel. Hans fargerike person dukker opp i en rekke litter\u00e6re verk hos Alexandre Dumas, Goethe, Umberto Eco, i Fantomet og i filmer.<\/p>\n N\u00e5r man ser p\u00e5 flotte turistbrosjyrer der sola skinner og alle smiler, er det fort gjort \u00e5 glemme at man ogs\u00e5 er med selv n\u00e5r man er p\u00e5 tur. Oss selv med alle v\u00e5re ufullkommenheter. Palmekledte kyster er ikke nok for \u00e5 skape paradis.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n Vi sykler rundt i de frodige skogene ved Vilce og fortsetter nordover, de siste fire milene tilbake til Jelgava. Sola brenner, kroppen dunster. Selv om det er flatt, g\u00e5r det seigt framover. Det g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 hum\u00f8ret. Mitt krav om hjelm er ikke velkomment hos ten\u00e5ringen. Sure kommentarer. Stemningen er p\u00e5 et nullpunkt. Vi er slitne, sier ting vi ikke burde sagt. N\u00e5r man ser p\u00e5 flotte turistbrosjyrer der sola skinner og alle smiler, er det fort gjort \u00e5 glemme at man ogs\u00e5 er med selv n\u00e5r man er p\u00e5 tur. Oss selv med alle v\u00e5re ufullkommenheter. Palmekledte kyster er ikke nok for \u00e5 skape paradis.<\/p>\n Vi er tilbake i Jelgava. Fabrikkbygg og sovjetisk, uttrykksl\u00f8se standardblokker. Lite sto igjen etter andre verdenskrig da sovjetiske styrker kom inn i 1944. 90\u00a0% av bebyggelsen ble \u00f8delagt under sovjetiske luftangrep. Ikke langt fra stasjonen ryker kjedet igjen. N\u00e5 er det ikke noe h\u00e5p om \u00e5 reparere og vi triller syklene til stasjonen.<\/p>\n Et godstog med russiske vogner sl\u00e5r mot skinnegangen, vogn etter vogn, endel\u00f8st. Jelgava stasjon har over f\u00f8rti spor.<\/strong> For passasjertrafikken hadde et par, tre v\u00e6rt nok, men dette er et viktig punkt for transittjernbanen mellom Russland og utskipningshavnene vest i Latvia. Et skilt vitner om at EU-millioner investeres her.<\/p>\n En utydelig, rusten mannsstemme kunngj\u00f8r over h\u00f8yttaleranlegget at neste stopp er Sukkerfabrikken \u2013 en av de siste store industribastionene i Jelgava, som ventes nedlagt snart. Fabrikken ble grunnlagt i 1926, men n\u00e5 vil ikke EU at Latvia produserer sukker selv. Barokkslottene og sovjetfabrikkene vitner om en svunnen tid. Med EU-finansiering oppst\u00e5r det likevel mye nytt og mye gammelt fortsetter med nye kvaliteter innen milj\u00f8vern, arbeidsmilj\u00f8 og teknologi. Kanskje Zemgale f\u00e5r en oppblomstring som den i hertug Jacobs tid.<\/p>\n (Teksten har blitt til i en periode fra 2007-2012)<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" (Denne teksten bygger p\u00e5 opplevelser fra\u00a0en sykkeltur i Zemgale i Latvia\u00a0sommeren\u00a02007.) Sykkelturen begynner med et m\u00e5ltid p\u00e5 Tobago. Den karibiske \u00f8yas navnebror er en restaurant i Jelgava, ca 40 kilometer s\u00f8r for Riga. Navnet er ikke bare et tilfeldig p\u00e5funn fra restauranteierens side for \u00e5 skape et eksotisk sus over spisestedet. Jelgava var i sin tid hovedstaden i Hertugd\u00f8mmet Kurland…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":593,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[13,15],"tags":[16,38,44,43,77,80,85,96],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/496"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=496"}],"version-history":[{"count":0,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/496\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/593"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=496"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=496"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Seile p\u00e5\u00a0b\u00f8lgende \u00e5kerhav<\/h3>\n
\n
![\"IMG_2452\"](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/img_2452.jpg\")
Korsriddere og et sykkelryttere<\/h3>\n
![\"IMG_1865\"](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/img_1865.jpg\")
Et diskret, men dystert minne<\/h3>\n
![\"\u017dagar\u0117.Turgaus_aik\u0161t\u0117\"](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/c5beagarc497-turgaus_aikc5a1tc497.jpg\")
Adgang p\u00e5 egen risiko<\/h3>\n
![\"Soviet-R-12-nuclear-ballistic_missile\"](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/soviet-r-12-nuclear-ballistic_missile.jpg?w=559\")
Sovjetisk jaktslott<\/h3>\n
En trollmann fra Palermo<\/h3>\n
![\"Giuseppe_Balsamo\"](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/giuseppe_balsamo.jpg?w=559\")
\n
S\u00f8tt uten sukker?<\/h3>\n
![\"Train](\"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2015\/11\/train-3-by-ricardo-liberato-cc-flickr.jpg?w=559\")