{"id":594,"date":"2009-09-18T08:50:10","date_gmt":"2009-09-18T06:50:10","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2009\/09\/18\/hello-world-2\/"},"modified":"2016-01-05T07:54:33","modified_gmt":"2016-01-05T07:54:33","slug":"hello-world-2","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2009\/09\/18\/hello-world-2\/","title":{"rendered":"Tomatene i salaten – min vei inn i spr\u00e5ket"},"content":{"rendered":"

\"fyldig_tomatsalat\"<\/p>\n

– Gogli, sa jeg matglad og smilte. \u201dGogli\u201d var et av mine f\u00f8rste ord. Siden har det blitt flere. Nei, det har ikke noe med en viss s\u00f8kemotor \u00e5 gj\u00f8re. Jeg ble nemlig f\u00f8dt p\u00e5 slutten av 1970-tallet. Gogli var mitt ord for egg, og jeg var med min norske far og finske mor p\u00e5 ferietur i Danmark. Finsk mor, ja, men jeg tar h\u00e5nden til kragen og ser bort n\u00e5r folk sp\u00f8r meg om hvor godt jeg snakker finsk. Morsm\u00e5let er ikke min mors m\u00e5l. Men finsk l\u00f8d rundt meg som barn, og jeg ble tidlig var det at folk snakker ulike spr\u00e5k. Kanskje det var det som gjorde meg spr\u00e5kinteressert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er 10 \u00e5r og samler p\u00e5 tynne, taggede papirlapper som bragte verden inn i guttehender. Og spr\u00e5k. Det var spennende bilder p\u00e5 frimerkene, men ogs\u00e5 teksten p\u00e5 dem kildret. S\u00e5 morsomme bokstaver, s\u00e5 rare alfabeter, s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvorfor st\u00e5r det \u201dHelvetia\u201d p\u00e5 sveitsiske frimerker? Og hvorfra kommer egentlig frimerkene der det st\u00e5r skrevet \u201dNippon\u201d?<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Jeg er 11 \u00e5r og kneler p\u00e5 gulvet i kjelleren. Dette \u00e5ret bor vi i Danmark. Rundt meg har jeg ordb\u00f8ker og parl\u00f8rer. Jeg konstruerer spr\u00e5k. Et europeisk fellesspr\u00e5k p\u00e5 grunnlag av en bunke ordb\u00f8ker og gulnede parl\u00f8rer. Danmarks\u00e5ret var ogs\u00e5 \u00e5ret jeg ante forbindelsen mellom spr\u00e5k og identitet. P\u00e5 skolen var jeg s\u00e6r og nektet plent \u00e5 snakke dansk. Alle forsto hva jeg sa, men hvorfor kunne jeg ikke bare snakke som dem? Jeg hadde prinsipper. Jeg skulle snakke norsk.. Lillebroren min tidde to uker i barnehagen. S\u00e5 bablet han p\u00e6redansk. Han har alltid brilliert med h\u00f8yere sosial intelligens.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er 12 \u00e5r og g\u00e5r i sjette klasse. Grammatikk st\u00e5r p\u00e5 pensum, det latinske verbsystem applisert p\u00e5 norsk. Kondisjonalis. F\u00f8rste og andre. Dete liker jeg. De andre syns det er et ork. Tre \u00e5r seinere deler en klassekammerat roser p\u00e5 skoleavslutningen, og sier noen utvalgte ord til hver l\u00e6rer. S\u00e5 f\u00e5r hun \u00f8ye p\u00e5 norskfr\u00f8ken fra barneskolen som ogs\u00e5 har kommet, og har heldigvis en ekstra rose. Men hun har ingen velvalgte ord p\u00e5 lager. Rosen blir akkompagnert av setningen: Ja, vi har n\u00e5 i alle fall l\u00e6rt grammatikk, og en beklemt humring spres i festsalen. Ja, jeg l\u00e6rte grammatikk, til fr\u00f8ken Grete sier jeg takk. I dag er det mitt levebr\u00f8d.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er 13 \u00e5r og synger i kor. Underlige spr\u00e5k leker med tunga \u2013 messer p\u00e5 latin, opera p\u00e5 fransk, madrigaler p\u00e5 italiensk, Strauss p\u00e5 tysk, H\u00e4ndel p\u00e5 engelsk. Og et dikt p\u00e5 latvisk. Den gang visste jeg ikke at jeg en gang skulle forst\u00e5 hva jeg sang dengang, og at jeg skulle bli kjent med dikteren.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er 14 \u00e5r og skriver dikt. Jeg er skriveglad. Jeg skriver og speiler meg selv i spr\u00e5ket. P\u00e5 skolen har vi tysk, og har den festligste tyskl\u00e6rer. Hun f\u00e5r oss til \u00e5 l\u00e6re kasus med fryd. Tysk i siste time p\u00e5 fredag er alltid en h\u00f6jdare med konkurranser der premiene er ting og tang man kan finne i en tyskadjunkts dameveske.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er 15 \u00e5r og er med i skoleavisa. Vi unge skoleavisjournalister skriver kritisk og tester ut om mindre\u00e5rige kan kj\u00f8pe tobakk i kioskene rundt skolen. Jeg lager portrettintervju med rektor.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er 16 \u00e5r og sitter p\u00e5 bussen til et nytt spr\u00e5k. Jeg skal p\u00e5 intensivkurs i esperanto med en argentiner som farter verden rundt for \u00e5 undervise og for \u00e5 leve livet. I samme periode har jeg russisk p\u00e5 skolen. Nei, det var ikke noe reklametriks \u2013 esperanto er lett. I alle fall lettere enn russisk.<\/p>\n

 <\/p>\n

Esperanto ble likevel skj\u00f8vet til side av et annet spr\u00e5k. Latvisk. Jeg bodde et \u00e5r som utvekslingselev i Latvia. Etter noen m\u00e5neder beklaget jeg meg til en av de andre utvekslingsstudentene fra Norge: – Jeg forst\u00e5r jo alle orda de sier, men forst\u00e5r likevel ikke en d\u00f8yt! Ranveig kunne p\u00e5 behersket tr\u00f8ndersk opplyse meg om at jeg m\u00e5tte se til \u00e5 l\u00e6re meg grammatikk. Og det gjorde jeg. For et spr\u00e5k! For noen flotte arkaiske ord! Et spr\u00e5k \u00e5 forelske seg i. Et spr\u00e5k jeg forelsket meg i.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tilbake p\u00e5 videreg\u00e5ende i Norge kom jeg i en klasse med en streng norskl\u00e6rer. Fornavnet var Kari, men det h\u00f8rte vi aldri noen bruke. Vi var hennes siste kull. – Du m\u00e5 se til \u00e5 f\u00e5 stringens i spr\u00e5ket, skarret hun, du kommer sikkert til \u00e5 skrive. Gjemte det seg en oppmuntring i kritikken? For hennes farge var r\u00f8d. Du vet, den billigste r\u00f8de kulepennen med gjennomsiktig hylster. S\u00e5nn r\u00f8d. Fortsatt har jeg stilene med r\u00f8de sp\u00f8rsm\u00e5l, r\u00f8de kommentarer og r\u00f8de understrekninger. Ofte begynte timen med ordene \u2013Ta frem en liten lapp. Det var den uforberedte leksepr\u00f8ven. Det at lappen var liten, gjorde ikke frykten mindre. Men hun var av den typen man ble glad i selv om det skortet p\u00e5 det milde og det snille. Som en streng forelder hvis oppdragelsesmetode er utdatert for et \u00e5rhundre siden, men hvor kj\u00e6rligheten skinner gjennom formaninger og tukt. Og hun var en kjempesaftgryte av fengslende beretninger og historie og litteratur, og n\u00e5 og da kunne vi tappe en flaske historie fra eget liv, som den gang hun var liten pike under bombingen av Bergen eller da hun var med sin latinklasse i Vatikanet og brukte latin for \u00e5 sp\u00f8rre om veien til graven til kardinalen som hadde grunnlagt skolen v\u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg begynte \u00e5 studere latvisk i Oslo, og fortsatte med baltisk filologi i R\u012bga i fire \u00e5r. I ti \u00e5r underviste jeg i norsk ved to universiteter i Latvia. Det \u00e5 ta f\u00f8lge med mennesker inn i et nytt spr\u00e5k – selve fotarbeidet m\u00e5 de gj\u00f8re selv \u2013 er som \u00e5 se barn l\u00e6re \u00e5 g\u00e5. Det er stort. L\u00e6rervirket avstedkom ogs\u00e5 tekst. N\u00e5 er jeg og en medforfatter nesten ferdig med en grammatikkbok i norsk for latviere.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5ra som utenlandslektor ga meg mulighet til \u00e5 treffe andre skrivende mennesker. Vi fikk \u00e5rlige forfatterbes\u00f8k. Jeg har spist slottsl\u00f8nsj med Askildsen og jazzmiddag med L\u00f8nn, drukket urtete med \u00d8rstavik, diskutert folkedikting med Kittelsen, vandret i regnet med Hovland, v\u00e6rt gaid for Fl\u00f8gstad og pratet om rundede, fremre vokaler i norsk og svensk med Nesb\u00f8. Men ikke alle kom. Fossum meldte avbud \u2013 og jeg som hadde tvunget et kull latviske f\u00f8rste\u00e5rsstudenter i norsk gjennom hver sin krimroman! Det er ikke for \u00e5 skryte jeg nevner forfatterne, ingen er personlige venner og mange har nok glemt meg. Men for meg har disse m\u00f8tene gitt meg inspirasjonst\u00f8t. St\u00f8t av det skrevnes magi.<\/p>\n

 <\/p>\n

For det skrevne er av og til magisk. Andre ganger tragisk. Ganske ofte t\u00f8rt og kjedelig. For meg har spr\u00e5ket har v\u00e6rt arbeidsredskapet som oversetter fra latvisk til norsk \u2013 domsavsigelser og dikt, n\u00e6ringsdokumenter og noveller, avtaler og artikler. \u00c5 oversette skj\u00f8nnlitteratur er en fantastisk m\u00e5te \u00e5 lese p\u00e5. Du leser langsomt og nyter. Det er en fantastisk jobb, men helst skal du v\u00e6re lottomillion\u00e6r, for du f\u00e5r ikke mange kronene for ordene. S\u00e5 det meste jeg har oversatt er av den t\u00f8rre typen tekster. Jeg har hatt seine kvelder hvor den eneste tr\u00f8sten for \u00e5 putle meg gjennom byggterminologi er uttelling i form av en ekstra slant.<\/p>\n

 <\/p>\n

Og jeg har v\u00e6rt tolk. Ogs\u00e5 prim\u00e6rhelsetjenesten, rusforebyggende arbeid og brannevesenet har sitt spr\u00e5k. Tolkingen har bragt meg til tuberkolosesykehus, rettsaler og maktens korridorer. Noen ganger har jeg tolket n\u00e5r hadde foretrukket \u00e5 v\u00e6re tilh\u00f8rer, som da Hylland Eriksen lik en ustoppelig vannspreder la ut om tid i den moderne tidsalder.<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5 er jeg tilbake i Norge. Jeg er stipendiat p\u00e5 Universitetet i Bergen og forsker, leser og skriver. Forskningens objekt er ogs\u00e5 knyttet til det skrevne; jeg fors\u00f8ker \u00e5 finne ut av hva som skjer n\u00e5r de med annet morsm\u00e5l skriver norsk. Hva har de tar med seg fra sine morsm\u00e5l, hva de legger igjen? Det er spennende.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette var en skisse av min vei til faget og til skrivinga. Dette var ett jeg av mange meg. Var livet en salat, har vi snakket om tomatene. Men livet er ogs\u00e5 selleri, avokado, stekte pinjekjerner, for ikke \u00e5 glemme gogli, som jeg ikke fordra i salaten. Ja, det er sant \u2013 salaten har ogs\u00e5 noks\u00e5 mange vanlige, kjedelige salatblader.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

– Gogli, sa jeg matglad og smilte. \u201dGogli\u201d var et av mine f\u00f8rste ord. Siden har det blitt flere. Nei, det har ikke noe med en viss s\u00f8kemotor \u00e5 gj\u00f8re. Jeg ble nemlig f\u00f8dt p\u00e5 slutten av 1970-tallet. Gogli var mitt ord for egg, og jeg var med min norske far og finske mor p\u00e5 ferietur i Danmark. Finsk mor,…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":6,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[7],"tags":[77],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594"}],"collection":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=594"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":637,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594\/revisions\/637"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=594"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=594"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=594"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}