{"id":71,"date":"2014-05-22T17:13:34","date_gmt":"2014-05-22T15:13:34","guid":{"rendered":"http:\/\/snorreks.wordpress.com\/?p=71"},"modified":"2016-01-05T07:55:09","modified_gmt":"2016-01-05T07:55:09","slug":"intervjuteknikk-i-spraktesting","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/snorreks.com\/blogg\/2014\/05\/22\/intervjuteknikk-i-spraktesting\/","title":{"rendered":"Intervjuteknikk i spr\u00e5ktesting"},"content":{"rendered":"
\"Spr\u00e5ktesting<\/a>
Spr\u00e5ktesting foreg\u00e5r ofte i settinger som er fjernt fra den hvor vanlige samtaler finner sted. Hva med \u00e5 skape en koselig atmosf\u00e6re? Foto: grazie davvero<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r man tester spr\u00e5kferdigheter er m\u00e5let prim\u00e6rt \u00e5 kunne vurdere en kandidats muntlige produksjon og sekund\u00e6rt \u00e5 vurdere kandidatens lytteforst\u00e5else, noen ganger ogs\u00e5 leseforst\u00e5else. Den muntlige testingen kan enten v\u00e6re for \u00e5 se om kandidaten har oppn\u00e5dd et visst niv\u00e5 (best\u00e5tt eller ikke-best\u00e5tt, evt. karakterer i en utdanningsinstitusjonssammenheng) eller for \u00e5 fastsl\u00e5 hvilket niv\u00e5 kandidaten er p\u00e5. For \u00e5 kunne f\u00e5 fram kandidatens sterke og svake sider, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha et bevisst forhold til hvordan samtalen med kandidaten er, hvordan sp\u00f8rsm\u00e5l stilles i forhold til testens form\u00e5l og kandidatens forutsetninger. Intervjuteknikk er derfor en viktig ferdighet \u00e5 utvikle for spr\u00e5ktesteren.<\/p>\n

Spr\u00e5ktestintervjuet og andre intervjutyper<\/h2>\n

Intervjuer kan man kategorisere etter ulike typer. Merete Morken Andersen operer med fire intervjutyper: Det journalistiske intervjuets form\u00e5l er \u00e5 skape en en skriftlig eller muntlig tekst. Forskerintervjuet har som form\u00e5l \u00e5 avdekke ny kunnskap. Det dokumenterende intervjuet beh\u00f8ver ikke ha noe direkte form\u00e5l annet enn \u00e5 dokumentere mennesker erfaring, livshistorie som seinere kan bli brukt til andre form\u00e5l. Fagintervjuet fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 fram en fagpersons syn p\u00e5 noe og intervjues av en som selv er fagperson (Andersen, 2014). Det er ogs\u00e5 andre typer intervju, f.eks. den terapeutiske samtalen, politiavh\u00f8ret og jobbintervjuet.<\/p>\n

Spr\u00e5ktestintervjuet kan ha elementer av disse og b\u00f8r ogs\u00e5 ha en variert karakter nettopp for \u00e5 kunne vise fram kandidatens evne til \u00e5 formulere seg om ulike temaer. Spr\u00e5kniv\u00e5et vil \u00e5 ogs\u00e5 legge f\u00f8ringer p\u00e5 hva slags intervjutype det vil v\u00e6re.<\/p>\n

Sted, tid og varighet for spr\u00e5ktestintervjuet<\/h2>\n

Spr\u00e5ktestintervjuet vil gjerne foreg\u00e5 p\u00e5 en utdanningsinstitusjon, og ikke f.eks. p\u00e5 en kafe eller p\u00e5 en benk i parken. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da hvordan man tiln\u00e6rmer spr\u00e5ktesten en s\u00e5 realistisk spr\u00e5kbrukssituasjon som mulig hvor to-tre mennesker snakker sammen. Bortsett fra form\u00e5let vil ogs\u00e5 fysiske faktorer som notater og evt. lydopptak eller videoopptak v\u00e6re forskjellig fra andre samtaler. Tradisjonelt har slik teksting foreg\u00e5tt over et bord med kandidaten p\u00e5 en side og spr\u00e5ktesteren og sensor p\u00e5 den andre. Det er imidlertid sm\u00e5 grep som kan gj\u00f8res for at situasjonen blir mer naturlig for samtale. F.eks. at man ikke har en skolepult mellom seg, men et kafebord, stuebord eller ikke noe bord. At man ikke sitter p\u00e5 skolestoler, men lenestoler eller noe som ikke assosieres med l\u00e6ring og testing.<\/p>\n

En tilstedev\u00e6relse av en sensor som har hovedfokus p\u00e5 vurdering kan gj\u00f8res mindre unaturlig ved at vedkommende er med i samtalen, selv om det n\u00f8dvendigvis m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en mer passiv m\u00e5te. Han eller hun sitter sammen med intervjuer og intervjuobjekt. Ofte testes to personer samtidig og da vil den andre testtakeren ogs\u00e5 v\u00e6re til stede. Andre personer m\u00e5 derimot ikke v\u00e6re til stede og man p\u00e5 passe p\u00e5 \u00e5 ikke bli forstyrret av andre.<\/p>\n

Det er gjerne begrenset med tid av \u00f8konomiske og praktiske \u00e5rsaker (jf. spr\u00e5ktestingens prinsipp om praktisk gjennomf\u00f8rbarhet), men likevel er det n\u00f8dvendig med en tid for \u00e5 kunne fastsl\u00e5 om vedkommende har oppn\u00e5dd et bestemt niv\u00e5 siden ulike hovedferdigheter b\u00f8r testes (jf. prinsippet om validitet). Typisk sett vil en muntlig spr\u00e5ktest vare 15-30 minutter.<\/p>\n

De f\u00f8rste minuttene og ogs\u00e5 gjennom hele den muntlige testen er viktig for \u00e5 skape trygghet, det gj\u00f8res med sp\u00f8rsm\u00e5lenes art, kroppsspr\u00e5k, stemmeleie og en empatisk holdning. Man b\u00f8r ha \u00f8yenkontakt med kandidaten, og ikke bli for opptatt med andre ting, notater, lete etter dokumenter osv. Man kan gjerne bruke humor og tulle for \u00e5 skape en lettere stemning, men selvf\u00f8lgelig m\u00e5 man le med<\/em> kandidaten ikke av<\/em> kandidaten<\/strong>. Til \u00e5 begynne med er det viktig \u00e5 gj\u00f8re klart hva som skal skje, p\u00e5 laveste niv\u00e5 kan denne forklaringen v\u00e6re p\u00e5 kandidatens morsm\u00e5l, og kandidaten kan bli gitt mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det som skal skje. Ogs\u00e5 n\u00e5r det er slutt, kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 sp\u00f8rre hvordan det var for kandidaten, og kanskje gi litt ros for at kandidaten etterp\u00e5 beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re bekymret for \u00e5 ha gjort det d\u00e5rligere enn han eller hun faktisk har.<\/p>\n

Intervjuerens og intervjuobjektets roller<\/h2>\n

Muntlig spr\u00e5ktesting skiller seg fra andre typer intervjuer ikke f\u00f8rst og fremst ved at de to partene har ulik status, det er ikke s\u00e5 uvanlig, men at intervjueren til tross for at vedkommende skal hjelpe kandidaten til \u00e5 prestere ogs\u00e5 samtidig gjerne bed\u00f8mmer spr\u00e5ket i svarene, selv om det er sensoren som har hovedrollen her. Det kan v\u00e6re ulikt om intervjueren kjenner kandidaten eller ikke. Det vil ofte p\u00e5virke samtalens gang og stemningen. Spesielt p\u00e5 de lavere niv\u00e5ene er det viktig at intervjueren har den velvillige og st\u00f8ttende samtalepartnerens rolle.<\/p>\n

Intervjuobjektet kan v\u00e6re i en s\u00e5rbar situasjon i intervjuet. Spr\u00e5ktestens forl\u00f8p kan ha store konsekvenser for vedkommendes framtid, noe som kan inneb\u00e6re en stor grad av nerv\u00f8sitet. Dette er noe denne typen intervju har til felles med jobbintervjuet.<\/p>\n

Oppgavetyper i muntlig<\/h2>\n

Selv om sp\u00f8rsm\u00e5lstypene vil ha mye til felles med andre typer intervju, s\u00e5 har spr\u00e5ktestingsintervjuet ulike m\u00e5ter som fremmer samtalen. Samtalen er gjerne begrenset av et par eller flere oppgaver som har en omtrentlig tidsdisposisjon. Noen av oppgavetypene er<\/p>\n

Ulike typer innputt:<\/span><\/p>\n