Det er vanlig å dele inn artikulasjonen (uttalemåten) av norske vokaler etter tre parametre, nemlig etter kjevens posisjon, altså hvor åpen eller lukket munnen er, etter tungas posisjon og etter leppenes form.

artikulasjon

Vokaltrapeset er en modell av munnhulen. På den horisontale aksen vises tungas posisjon – de fremre vokalene er på venstre side og de bakre vokalene på høyre side. På den vertikale aksen vises munnåpningen. Vokalene nede uttales med mer åpen munn (som når man sier a), mens vokalene oppe uttales med mer smal munnåpning (som i uttalen av i).

Vokaler med rundede lepper på norsk er [ʏ], [y:], [ʊ], [uː], [ʉ], [ʉː], [œ], [øː], [ɔ], [oː], mens [ɛ], [eː], [ɘ], [ə], [ɪ], [i:], [æ], [æː], [ɑ], [ɑː] har en nøytral leppeposisjon.

Fremre vokalerBakre vokaler