Siden lyden uttales med en form på munnen der munnvikene er til siden holdes tommel og pekefinger ut fra hverandre under munnen.

 

27 side i

 

07 front i

 

 

 

 

 

 

Denne lyden uttales med tunga langt fram i munnen, men ikke så langt framme som den lange [iː]. Munnvikene er strekkes ut til siden, men ikke så ekstremt som ved uttalen av lang [iː].

vinne [2vɪnːə]
sild [1sɪlː]
gitar [gjɪ1tʰɑːɾ]
kirke [2çɪɾːkʲə]

Tegnet for denne lyden ser ut som en stor I med en liten horisontal strek øverst og nederst, men i størrelse med en liten bokstav, noen prikk har den heller ikke.

Denne lyden er vanlig blant verdens språk. Legg imidlertid merke til at uttalen kan avvike noe fra korte i-er i andre språk. F.eks. uttales den korte i-lyden på litauisk lenger bak i munnen slik at den kan minne noe om en russisk [ɨ] (<ы>).

[ɪ] forekommer der man har <i> fulgt av to eller flere konsonanter.

<i> rips ¹ɾɪpːs

Unntak hvor denne lyden uttales kort selvom det bare er en konsonant er:

  1. Foran <m>: Kim [khɪmː] (men rim [ɾiːm] og lim [liːm] uttales med lang i-lyd)
  2. I prefikset til- og in-:
in- inaktiv [1ɪnːakjtɪʋ]
til- tilegne [1thɪlːæɪnə]
  1. I eiendomspronomene (uttales også av og til med [iː])
min [¹mɪnː]
din [¹dɪnː]
sin [¹sɪnː]
  1. I enkeltordene:
vil [¹vɪlː]
hvis [¹vɪsː]
til [¹thɪlː]

Det kan være lurt å arbeide med kontrastene mellom lydene [ɪ] og [ʏ] for å bli observant på lepperundingen i [ʏ] og å kontrastere den lange og korte i-lyden, slik at innlærerne blir oppmerksomme på at den lange uttales mer ekstremt, mens kvaliteten på lang og kort i skiller seg mindre i andre språk.

Alle vokaler

œʏ æʉ æɪ ɑɪ ʊ
ɔ ɑː ɑ æ æː
œ øː ɘ ə ɛ
ʉː ʉ ʏ ɪ

Alle konsonanter

ʋ j ɾ l ɫ ŋ
ɳ̩ ɳ n m kʲʰ
k g ɖ
d ʈ t b
p s ʃ ç h f