Syllabisk: pekefingeren strykes over nesa under uttale av lyden.

Retrofleks: Hånden står for tunga. Håndflata er vendt nedover, fingerspissene beveges opp, tilbake og vippes litt fram. Slik vises hva som skjer inni munnen når lydene uttales.

Dette er en syllabisk rn-lyd. Det vil si at den danner kjernen i en stavelse, selv om den ikke er en vokal. Lyden uttales med samme tungeposisjon som [ɳ], men istedenfor at lufta stømmer jevnt ut av nesa, kommer lufta ut som et støt som er sterkt, slik at det blir en egen stavelse.

Det er en liten vertikal strek [  ̩  ] under [ɳ] som viser at den er syllabisk: [ɳ̩].

Denne lyden oppstår i østlandsk der man i skrift har kombinasjonen <rten>, altså hvor -en kommer etter en retrofleks t [ʈ]: Morten [²mɔʈːɳ̩] , porten [¹pʰʊʈːɳ̩] . verten [¹ʋæʈːɳ̩], Horten [²hɔʈːɳ̩],

Alle vokaler

œʏ æʉ æɪ ɑɪ ʊ
ɔ ɑː ɑ æ æː
œ øː ɘ ə ɛ
ʉː ʉ ʏ ɪ

Alle konsonanter

ʋ j ɾ l ɫ ŋ
ɳ̩ ɳ n m kʲʰ
k g ɖ
d ʈ t b
p s ʃ ç h f