Hånda holdes utover i en flat posisjon og slår et kort slag oppover. Dette er for å illustrere tungebevegelsen – tunga slår ett slag, og kontrastrere til rulle-r-en som brukes i mange andre språk, hvor tunga slår flere slag mot ganen.

Tunga slår ett slag mot ganen. Når r-en er lang [ɾː] slår den heller ikke vanligvis mot ganen flere ganger, men holdes der og lager en slags dure-lyd.

IPA-tegnet r som en avrundet r øverst til venstre, den mangler den lille tappen som stikker ut: [ɾ]. Når man bruker vanlig r i IPA [r] betegner det en rulle-r som man, f.eks. har noen steder på Nordvestlandet.

R-lyden i østlandsk skiller seg fra r-lyden i mange andre europeiske språk. Det er ikke en rulle-r (som f.eks. på Nordvestlandet i Norge) og heller ikke en skarre-r, men en flikk. Sånn likner den r-lyden i caro spansk eller <tt> i better amerikansk og australsk engelsk.

En del språk har ikke noen r-lyd i lydinventaret sitt i det hele tatt, for eksempel kantonesisk og hawaiisk. Innlærere med denne morsmålsbakgrunnen bytter ofte r-lyden i norsk ut med l som er den nærmeste lyden.

I japansk er r og l varianter av samme fonem (allofoner), og japansktalende bruker gjerne disse lydene om hverandre uten å merke det (uttalemessig går rusproblemer og lusproblemer mer eller mindre ut på ett for denne morsmålsbakgrunnen.)

Når konsonanten r skaper store problemer i norsk for mange innlærerne, er det fordi r-en er en av de konsonantene som brukes mest i norsk både kvantitativt og i ulike posisjoner: rav, riv, rye, brød, bror, pris, krem, baker. I tillegg forekommer r i mange grammatiske morfemer: presens (leser, skriker, ruller), flertall (stoler, fedre) og gradbøyning (rar – rarere, grønn – grønnere).

 

Her kan du lese mer om lyden i andre språk på Wikipedia.

Lyden uttales i tilfeller der man har bokstaven <r>.

  • [ɾ] : allerede [ɑɫə²ɾeːdə], rake [²ɾɑːkʲə], rekker (verb.pr.) [¹ɾɛkʲːɘɾ]
  • [ɾː]: kirke [²çɪɾːkʲə], kjerre [²çæɾːə]

Men det er ikke alltid alltid et greit samsvar med uttalen. I mange posisjoner er det vanlig ikke å uttale r-en, og ellers inngår det ofte i dannelsen av retroflekse lyder.

  • [-] (stum) etter lang vokal: kjærlighet [²çæːlɪhɛːt], r blir ofte borte foran g, k, l, m, b, f, j, p, v i sammenhengende tale: [¹kʰɔmːə²kʰɑɳːʃə²kʰɔŋːən]
  • [ʃ] i kombinasjonen <rs>: Larsen [²lɑːʃɳ̩]
  • [ɳ] i kombinasjonen <rn>: tjern [¹çæːɳ]  Noen ganger forsvinner r-en, men spor av den finner vi et sted i nærheten som retrofleks n: kommentarene [kʰʊmən¹tʰɑːəɳə]
  • [ɖ] i kombinasjonen rd: ferdig [²fæːɖɪ]
  • [ʈ] forekommer i kombinasjonen <rt> kart [¹kʰɑʈː], kikkert [¹çɪkʲːəʈ], noen ganger også i kombinasjonen <rd>, når dem blir ustemt på grunn av assimilasjon: ferdsel [¹fæʈːʃɘl

I noen varianter av østlandsk forekommer det også to andre lyder:

  • I kombinasjonen <rd>: [ɽ]
  • I kombinasjonen <rl>: [ɭ]

R-lyden er viktig å trene på, siden den påvirker hvordan man uttaler lydene før og etter. Hvis man bruker skarre-r, påvirker det vokalene slik at de blir uttalt annerledes enn det som er vanlig på østlandsk.

En måte å trene på flikken på er å uttale d-mange ganger etter hverandre veldig raskt. d – d -d- dddddd. En veldig kort slik d med tungespissen likner veldig på en flikk: [ɾ].

Alle vokaler

œʏ æʉ æɪ ɑɪ ʊ
ɔ ɑː ɑ æ æː
œ øː ɘ ə ɛ
ʉː ʉ ʏ ɪ

Alle konsonanter

ʋ j ɾ l ɫ ŋ
ɳ̩ ɳ n m kʲʰ
k g ɖ
d ʈ t b
p s ʃ ç h f