V-lyden vises med et v-tegn med hånda.

V uttales ved at fortennene såvidt berører underleppa. Den fins både i en kort versjon som i uttalen av støvet og i en lang versjon som i uttalen av støvel [²stœʋːəl].

Tegnet for den norske v-lyden er et tegn som likner på v, men er avrundet nederst og avsluttes med en liten hale som går innover øverst til høyre: [ʋ].

Det er vel verdt å legge merke til at den norske v-lyden [ʋ] er anderledes enn v-lyden i mange andre språk [v] (f.eks ungarsk og italiensk). Den norske v-lyden er ikke en frikativ, men en approksimant og er svakere (og likner på v-lyden i f.eks. was i tysk og finsk v).

Den norske v-lyden [ʋ] forekommer med bokstavene <v> og <w>. I motsetning til andre konsonanter dobles den ikke når den er lang, for eksempel ordene støvel og høvel skrives med enkel v, men likevel uttales den lang: [²stœʋːəl] og [¹hœʋːəl]. I skrift forekommer to v-er etter hverandre i sammensatte ord (livvakt) og avledninger (avvente), og ellers bare unntaksvis, f.eks. lavvo. 

Alle vokaler

œʏ æʉ æɪ ɑɪ ʊ
ɔ ɑː ɑ æ æː
œ øː ɘ ə ɛ
ʉː ʉ ʏ ɪ

Alle konsonanter

ʋ j ɾ l ɫ ŋ
ɳ̩ ɳ n m kʲʰ
k g ɖ
d ʈ t b
p s ʃ ç h f