Høyre hånd holdes opp og man beveger på fingetuppene.

[f] uttales ved at overtennene plasseres mot underleppa, og lufta slippes ut. Lyden er ustemt (dersom den stemmes blir det en [ʋ]). Det er en ustemt, labiodental frikativ.

Det er en vanlig f-bokstav som brukes som IPA-tegn for denne lyden.

Denne lyden er vanlig og fins i  mange språk. Innlærere med enkelte morsmålsbakgrunner bruker [f] istedenfor [ʋ] i slutten av ord, siden v-lyden blir ustemt i språk som f.eks. tysk og russisk.

[f] forekommer hvor det er <f> i skrift. Den lange versjonen av f-lyden, [fː] forekommer der det er er to f-er i skrift (f.eks. treffer [¹tʰɾɛfːɘɾ], offer [¹ɔfːɘɾ]) eller der det er kort vokal i trykktung stavelse og f-en er etterfulgt av en konsonant til (f.eks. (å) ofre [²ɔfːɾə]ofte [²ɔfːtə]).

Også <v> blir noen ganger uttalt som [f]. Det er når den blir påvirket av en ustemt lyd som kommer etterpå (regressiv assimilasjon) som i ordet <grovt> [¹gʲɾoːft]. Her påvirker den ustemte t-en v-en, slik at den uttales ustemt, altså som en f.

Alle vokaler

œʏ æʉ æɪ ɑɪ ʊ
ɔ ɑː ɑ æ æː
œ øː ɘ ə ɛ
ʉː ʉ ʏ ɪ

Alle konsonanter

ʋ j ɾ l ɫ ŋ
ɳ̩ ɳ n m kʲʰ
k g ɖ
d ʈ t b
p s ʃ ç h f