Høyre hånd – pekefinger holdes vertikalt og tommel holdes horisontalt slik at det ser ut som en stor <L>.

Ofte kaller man [l] for “lys l” i motsetning til [ɫ] som kalles “mørk l”. Som oftest uttales [l] stemt. Den uttales ved at den øvre, fremre del av tungespissen presses mot

IPA-tegnet for [l] er det samme som bokstaven l.

Denne l-lyden er den vanlige l-lyden i østlandsk og kan kalles lys l, i motsetning til mørk l som uttales etter a- og å-lyd (bakre vokaler). I Østfold-dialektene er det imidlertid ikke mørk l-lyd, og heller ikke i barne- og ungdomsspråk i andre deler av Østlandet.

I andre språk bruker man bare den mørke l-en [ɫ], for eksempel i latvisk og amerikansk engelsk. For innlærere med slike morsmål er det ekstra viktig å trene på den lyse l-en, siden den brukes i de fleste posisjoner i østlandsk.

[l] forekommer der man har bokstaven <l> i skrift, og er den vanlige uttalen av denne bokstaven. Men i visse posisjoner uttales den ikke med [l] (lys l-lyd), men med  [ɫ] (mørk l-lyd) – nemlig etter a-lyd og å-lyd, sammenlikn f.eks. hvordan l-en blir uttalt i: eller [¹ɛlːɘɾ] og alle [²ɑɫːə].

Alle vokaler

œʏ æʉ æɪ ɑɪ ʊ
ɔ ɑː ɑ æ æː
œ øː ɘ ə ɛ
ʉː ʉ ʏ ɪ

Alle konsonanter

ʋ j ɾ l ɫ ŋ
ɳ̩ ɳ n m kʲʰ
k g ɖ
d ʈ t b
p s ʃ ç h f