Rytme er viktig både for forståelsen og for å ha en målspråknær utale. Ikke bare er det viktig å fokusere på dette helt fra begynnelsen av, men det er noe som er lett. Det trene på rytmemønstrene i norsk er noe de aller fleste kan klare, og gjør at innlærerne kan tilegne seg det ganske lett og dermed få en følelse av mestring fra begynnelsen av. I uttale er rytme en veksling av trykktunge og lette stavelser.

Hva er trykk?

I norsk skilles det mellom trykktunge og trykksvake stavelser når vi snakker.  Dette skillet hjelper oss å oppfatte innholdet bedre. I  dikt kommer dette skillet ofte ekstra klart fram, hvor vekslingen mellom trykktunge og trykksvake stavelser følger en mer regelmessig rytme enn i talespråket:

  • Lille persille i hagen står; Lysegrønn kjole og krusete hår
  • 2 x x 2 x x 2 x 1; 2 x x 2 x x 2 x x 1

(1 og 2 står for trykktung, x er trykksvak stavelse)

Selv om om ikke vanlig talespråk er like rytmisk, er det en rytme der som du kan lese om litt lenger ned.

Skillet mellom trykktunge og trykksvake stavelser består av fire komponenter:

  1. Intensitet (styrke)
  2. Kvantitet (lengde)
  3. Kvalitet (uttalemåte)
  4. Tonehøyde (melodi)

intensitet_cco PixabayIntensitet handler om lydstyrke, altså noe vi kan måle i desibel. Du kan tenke deg at du har et stereoanlegg og skrur opp volumet på de trykktunge stavelsene. Hvis du for eksempel deklamerer et dikt, vil du dessuten merke det rent fysisk at det trekker seg til i magen for å presse ekstra luft når du uttaler de trykksterke stavelsene.

 

Kvantitet ccoPixabayKvantitet handler om hvor lenge stavelsen varer. I norsk uttaler man de trykktunge stavelsene typisk sett lenger enn de trykksvake, noen millisekunder lenger. I trykktunge stavelser har man i vanlig taletempo enten lang vokal eller lang konsonant. I sammensatte ord kan også trykksvake vokaler uttales halvlangt (som f.eks. -hetkjærlighet).

 

kvalitetccopixabayKvalitet handler om hvordan lydene uttales. Det er nemlig ofte litt forskjell på hvordan lydene i en trykktung og trykksvak stavelse uttales. I de trykktunge stavelsene uttales for eksempel vokalene mer tydelig, det vil si at man beveger tunga og munnen i mer ekstreme posisjoner. Også for konsonanter er det forskjell. I trykktunge stavelser er det sterkere aspirasjon enn i trykksvake stavelser.

 

melodi_cco PixabayTonehøyde viser til hvor høy (lys) eller lav (mørk) tone stavelsen har. I norsk begynner trykktung stavelse en av to melodier og dermed skiller de trykktunge stavelsene seg tonehøydemessig fra de trykksvake stavelsene som kommer foran eller etterpå. I østlandsk begynner den trykktunge stavelsen dypt ved tonem 1, mens den begynner midt på, gjør en liten sving opp og så ned for tonem 2. De trykksvake stavelsene som følger, har toner som går med relativt faste intervaller oppover til det blir tid for neste tykktunge stavelse. Du kan lese mer om tonemer her.

 

Rytmemønstre

En rytmeenhet består av en trykktung og trykklette stavelser, og den kan bestå av ett eller flere ord, selv om de uttales på liknende måte rytmisk og intonasjonsmessig. Sammenlikn uttalen her. 1 og 2 står for trykktung stavelse med henholdsvis tonem 1 og tonem 2, x står for trykklett stavelse

   

1x

¹latvisk

¹Går du?

1xx

¹rundstykke

¹navnet ditt

¹vil ikke

2xx

²brødskive

²Ro deg ned!


04 (1)

²kjærlighetssorg

²Hører du meg?

x1x

be¹gynner

Hva ¹gjør du?

x2x

a²lene

God ²morgen!

x1xx

fa¹milie

Jeg ¹vet ikke

xx1

kanta¹rell

Jeg er ¹norsk

xx2x

sjoko²lade

Du må ²vente.

xxx1

motiva¹sjon

Jeg skal bli ¹far!

Når man arbeider med rytme, kan det være bra å trene større enheter med to eller flere trykktunge stavelser. Selv om det går bra å uttale tonem 1 og 2 hver for seg i enheter med en trykktung stavelse, kan trening av enheter med flere trykktunge stavelser være nyttig spesielt i kombinasjoner med ulike tonemer.

x1xxx1

Jeg ¹liker ikke ¹øl.

For¹brytelse og ¹straff.

2xxx2x

²Hyggelig å ²treffe deg!

²Kanskje du kan ²være med?

x1xxx2x

Du ¹skjønner hva jeg ²mener.

Vi ¹skal vel ikke ²gå av.

Man kan også trene på større enheter med bare trykk og intonasjon alene. Her er eksempel med svenskevitser.

1 x 1 x 1 x x 2 x 1 x x x 1 x?

2 x x x 2 x 2 x.

¹Ve:t du ¹hva: som ¹stå:r under ²all:e ¹bru:sflasker i ¹Sver:ige?
²Å:pnes i den ²an:dre ²en:den.

1 x x 1 2 x x 1 x 1 1 x 2 x x ?

1  – 2 x 2 x x.

¹Ve:t dere ¹hva: ²sven:skene ¹ha:r som ¹vi: ¹nor:dmenn ²ikk:e har?
¹Jo:, ²go:de ²na:boer.

Normalfordeling av trykktunge stavelser i setningen

Rytme er et av områdene det er stor forskjell språk imellom. I noen språk er styrt etter stavelser og hver stavelse er omtrent like lang, for norske ører kan det høres litt stakkato ut. I likhet med tysk, dansk og svensk er det tidsintervaller som styrer. Det vil si at det er omtrent like lang tid mellom hver trykktunge stavelse, man kan si at det er en forholdsvis jevn beat i språket.  Antallet trykklette stavelser mellom hver trykktunge varier, noe som gjør at vi i norsk hele tida skifter tempo. Noen ganger drar vi ut de trykktunge stavelsene, mens vi neste sekvens må uttale stavelsene som en mitraljøse. Dette er noe som må trenes, spesielt for de innlærerne som har en språkbakgrunn hvor det ikke er tidsintervaller som er det styrende prinsippet.

Trykk som kontrastmarkering

I likhet med mange andre språk (men f.eks. i fransk), brukes kombinasjonen av ekstra sterkt trykk på en stavelse i setningen med noe svakere trykk på andre trykktunge stavelser for å framheve noe i setningen.  Sammenlikn disse setningene:

Umarkert

  • Jeg har ²fryktet ²svineinfluensa i ²mange ²måneder.

Markert

  • Jeg har fryktet svineinfluensa i mange måneder. (ikke du, bare jeg som får lov til det)
  • Jeg har fryktet svineinfluensa i mange måneder. (det er sant! Tror du ikke på meg?)
  • Jeg har fryktet svineinfluensa i mange måneder. (ikke gledet meg til det)
  • Jeg har fryktet svineinfluensa i mange måneder. (ikke fugleinfluensa)
  • Jeg har fryktet svineinfluensa i mange måneder. (ikke få)
  • Jeg har fryktet svineinfluensa i mange måneder. (ikke uker eller år)

 

Ressurser:

Trykk i tekst, video ved Olaf Husby (Uttaleundervisning – Norsk som andrespråk)