sebia-flag

Vokaler

ɑ, ɑ:

I forhold til serbisk er uttalen bakre. Tungen ligger lavere i norsk. Kan hende at serbiske innlærere forveksler denne lyden med å-lyden siden den høres ut som en mye bakre vokal enn den serbiske a-lyden. Forskjellen mellom serbisk og norsk er tydeligst ved lang vokal.

ɔ

Vokalen i sokker ligner mest på serbisk o-lyden i koska. Vokalen i serbisk er fremre i forhold til norsk.

o:

Litt bakre enn serbisk o-lyden i f.eks. voz, også mer rundet.

ʊ

Ganske lik serbisk u-lyden, som i lutka, men tungen ligger litt lavere bak i uttalen av den norske lyden.

u:

Bakre enn den lange vokalen i serbisk Una, kuma. Leppene er mer rundede i norsk.

i:

Ved uttalen av serbisk /i:/, dras ikke munnvikene ikke så mye utover som i norsk.

ɪ

ganske lik serbisk /i/ som i višnja, gitara, men munnvikene dras utover i norsk, dog mindre enn med lang vokal.

y:, y

Problematisk for serbiske innlærere og forveksles oftest med [i]. Kan hjelpe å prøver å uttale [i], men med avrundede lepper.

ʉ

Ikke noe ekvivalent i serbisk. Blandes ofte med [u], også på grunn av skriving (u uttales kun som [o] i serbisk. Tunga må lenger fram og oppover enn med serbisk u-lyden i f.eks. dunja.

e

Ganske lik uttale av e-lyden i norsk og serbisk. I serbisk uttales den med litt videre munnåpning.

ɛ

Litt åpnere enn kort e-lyd i serbisk kengur f.eks.

ə

Har ikke noe ekvivalent i serbisk.

ø, øː

Finnes ikke i serbisk og er vanligvis problematisk for serbiske innlærere. (Det kan hjelpe å tenke at man skal uttale [e], men runder munnen og uttaler [o] istedenfor.)

æ, æː

Finnes ikke i serbisk. (Kan hjelpe å prøve å uttale det som en vokal mellom [ɑ] og [e], slik som grafemet viser.)

 

Konsonanter

FRIKATIVER

 

f, s

 

Ingen store forskjeller mellom norsk og serbisk.

ʃ

Ligner š-lyden i serbisk, som i šah, men konsonanten i norsk uttales mykere. For en serbisktalende kan det være nyttig å sammenligne denne lyden med [ʃ] lyden når man hysjer på noen.

ç

Finnes ikke i serbisk. Blant konsonantene i serbisk er det ć (ćup), en affrikat, som ligner mest på [ç] .

h

Til forskjell fra serbisk uttales h friksjonsfritt i norsk. Den norske lyden kan sammenlignes med utpust for å framheve forskjellen i uttale.

 

 

LUKKELYDER

pʰ,tʰ, kʰ

Serbiske konsonanter blir ikke aspirert. Det kan derfor hende at serbisktalende uttaler disse lydene uten aspirasjon slik at de høres ut nesten som stemte parkonsonanter.

p, b, t, d, g

Ingen store forskjeller fra serbisk.

Ligner serbisk g som er etterfulgt av i eller e (gepard, gitara), men i serbisk blir denne lyden aldri i final posisjon som i norsk vegg.

Som serbisk k etterfulgt av fremre vokaler i eller e (kefir, kifla), men i serbisk er den aldri i final posisjon.

kʲʰ

Det nærmeste som finnes i serbisk er lyden kʲ, foran fremre vokaler.

 

RETROFLEKSE LYDER

ʈ, ɳ, ɖ

Retroflekse lyder finnes ikke i serbisk. Serbisktalende må gjøres oppmerksomme på disse lydene, ellers vil de oftest uttale konsonantkombinasjonene rt, rd, rn som to konsonanter og ikke retroflekse lyder.

 

NASALER

m, n

Ingen store forskjeller fra serbisk.

Finnes ikke i serbisk. Serbisktalende vil oftest uttale både vokal og konsonant, [¹gʉt:en] istedenfor [¹gʉt:n̩].

ŋ

Selv om n i serbisk blir påvirket av etterfølgende g eller k, er det ikke i like høy grad som i norsk. Serbisktalende må også gjøres oppmerksomme på det å ikke uttale ng som to lyder, men som én.

 

SONANTE KONSONANTER

ɫ, l

Serbisk l-lyd ligner ingen av de norske l-lydene. Den er verken så mørk som l i alle, eller så myk som l i laks.

ɾ

Det er bare rulle-r i serbisk.

j

Som serbisk j-lyd.

ʋ

Ingen store forskjeller mellom norsk og serbisk.

 

Sammenlikningen er skrevet av Jelena Stanišić.