Setningsintonasjonen eller setningsmelodien bærer i seg betydning, som viser til leddstilling, innskutte ledd, spørsmål, ordre. Setningsintonasjonen har noe av den samme funksjonen i tale som tegnsetting har i skrift.  I tillegg kan setningsintonasjonen si mye om talerens holdning. Derfor er det viktig å arbeide med setningsintonasjon for ikke å bli misforstått, siden intonasjonen er forskjellig i ulike språk. For utlendinger kan mye på norsk høres ut som spørsmål siden det går opp, også i tilfeller der det ikke er spørsmål.

Hva er forskjellen på tonegangen til tonemene og setningsintonasjon?

Tonegangen er melodien i et segment som består av trykktung stavelse og trykklette stavelser fram til neste trykktunge stavelse, den første trykktunge stavelsen har tonem 1 eller 2 og de trykklette får gradvis høyere tonehøyde. Setningsintonasjonen består gjerne av flere slike tonegangssegmenter og er spesielt hørbar i slutten av setninger ved at den går opp eller ned.

 

 

Normaltale

  • I normaltale går setningsmelodien ekstra OPP etter leddsetninger.
  • I slutten av setninger slutter den enten i normal høyde for tonegangen til ordet eller ordgruppa.
  • Setningsintonasjonen går imidlertid NED for å vise at man er ferdig med å snakke om et bestemt tema (som avsnitt i skrift) eller at man gir turen til å tale til samtalepartneren. Det gjør at det siste tonegangssegmentet ikke vil ha en melodi som går oppover, men gjerne flatt.

Hvis du vil lære ¹norsk, ↑ …

Som den ²bakersønnen ¹Jan ²Eggum er ↑, var det na¹turlig at ¹han ¹stod for ²selve ¹offentliggjøringen av nasjo¹nalkaken. ↓

 

 

Innskutt ledd

Ved innskutte ledd går melodien OPP før det innskutte leddet og i slutten av det innskutte leddet.

¹Jan ²Eggums favo¹ritt ↑, sjoko²ladekaken ↑, kom på ²fjerdeplass og fikk ¹tre pro¹sent av ²stemmene.

 

 

Oppramsing

 

listaVed oppramsing går melodien OPP etter hvert ord eller ledd som blir oppramset og NED ved siste ledd i oppramsingen.

²Norge ↑, ¹Sverige ↑, ²Danmark ↑, ¹Island ↑ og ¹Finland ↓.

 

Spørsmål

 

 

question-1243504Ved spørsmål går melodien OPP til slutt. Det gjør at setninger eller ord som ikke syntaktisk eller med ord er formulert som spørsmål likevel får funksjonen som spørsmål

Hva ¹er det du ¹skal med dem? ↑ ²Sulten?↑

I spørsmål som innebærer valg mellom det ene eller det andre er det første med høy tone, mens det andre er med lav tone.

Vil du ha ¹kaffe ¯eller¯ _ ¹te ↓?

Kommer han i ¹dag ¯eller i  ²morg ¯ _ en ↓?

 

 

Korte svar

 

svar cc0 pixabayVed korte svar og takking er det ofte fallende intonasjon i kombinasjon med ja, nei, jo, hvor disse uttales med en lys tone, mens takk uttales med en mørk tone. Det samme gjelder når det er ja, nei og jo sammen med vel, f.eks. ja vel, nei vel. Andre tilfeller er korte svar som for eksempel Akkurat. 

 

 

Rope på noen

shout cc0 pixabayNår man roper på noen, f.eks.  skogen er det ofte høy tone på trykktung stavelseuavhengig av tonem.

 

Ib sen (OPP-NED), hvor er du?

Entusiasme

04 CC0 PD pixabayVed entusiasme går setningsintonasjonen OPP.

Så ¹flink du er!  ↑

²Søsteren vår er ²kjempesterk!  ↑

Overraskelse

14598479039_26e6316d57_o

Ved overraskelse og forbauselse går setningsintonasjonen OPP

For en ¹dag!  ↑

For et ¹lett ¹språk ¹norsk er!  ↑

Du ¹kan da ikke ²mene ¹det!  ↑

 

 

Frykt

14762147996_72b2888902_h

Ved frykt er det generelt høyt toneleie og setningsintonasjonen går OPP.

Hva var ¹det for noe?  ↑

Vi ²kommer til å ¹dø!  ↑

 

 

Resignasjon og skuffelse

10232525456_c3604eedc5_kDersom man er oppgitt går det ofte ekstra ned til slutt av setningen.

Det ¹spiller ingen ²rolle lenger.

¹lat du er! ↓

 

 

Misnøye, forferdelse og sinne

14775544421_f9efaa6f7f_oVed misnøye, forferdelse og sinne går setningsintonasjonen ofte OPP. Også ved befalinger er det stigende intonasjon

¹Nå har det ¹gått for ¹langt!  ↑

¹Alt var jo ¹rent for en ²time siden!  ↑

Det er jeg abso¹lutt ²ikke ²enig i!  ↑

²Ta av deg ²støvlene!  ↑

 

 

Masing

7949422824_bb4e6d5a59_o

Barn eller voksne som etterlikner barn pleier å mase ved å dra ut lydene ekstra, mens setningsintonasjonen går opp.

²Mamma, jeg må ²tisse!  ↑

²Pappa, jeg vil ha ²iskrem! ↑