Oversikt over samsvar mellom bokstaver i det norske alfabetet og bokstavkombinasjoner, og deres uttale

Mange som lærer norsk stusser over hvordan man uttaler visse bokstaver på norsk, for norsk uttales nemlig ikke helt som det skrives. Her følger en oversikt over bokstaver og bokstavkombinasjoner og hvordan uttalen av dem er.

 

·      Konsonanter ·      Tilfeller av assimilasjon
·      Vokaler ·      Ofte brukte ord med uregelmessig uttale
·      Diftonger

Konsonanter

 

På grunn av det etymologiske ortografiprinsippet er det flere såkalte stumme bokstaver i skriftlig norsk. Man uttaler aldri <h> før <j> og <v>, og noen ganger i bestemte posisjoner uttaler man ikke <d> og <g>. Et annet kjennetegn i norsk rettskriving er det at det finnes mange bokstavkombinasjoner som i uttalen tilsvarer én lyd. Det finnes flere konsonantlyder i norsk som ikke har tilsvarende bokstaver. For eksempel kan lyden [ʃ] skrives på 14 ulike måter – sjokolade, skinke, skjære, vers, slips, geni, journalist, show, schæfer, cello, crescendo, marsj, nysgjerrig, chic. (Noen nordmenns uttale vil også inkludere kjole, kylling og tjern.)

 

Bokstav eller
bokstavkombinasjon

Uttale (IPA)

Eksempel

Østnorsk uttale

<b>

b

briller

²bɾɪlːəɾ

p

ustemt foran konsonant

absolutt

ɑpsɔ1lʉtː

<bb>

ribbe

²ɾɪbːə

<c>[1]

s

foran e,
i, y, æ

celle[2]

²sɛlːə

k

calypso

1lʏpːsʊ

<cc>

al secco

ɑɫ1sɛk:ɔ

cappuccino

kɑpʊ1tʃiːnʊ

<ch>

 

k

chianti

kjɪ1ɑnːtɪ

ʃ

cheddar

¹ʃɛdːɑɾ

chat

¹tʃætː

<ck>

truck

¹tɾœkjː

<sc>

ʃ

fascisme

¹ʃɪsmə

s

foran <e>

scene

²seːnə

<sch>

ʃ

schæfer

¹ʃeːfəɾ

<d>

d

dag

¹dɑːgj

t

mellom kort vokal og <s>

tilfreds

tɪl¹fɾɛts

i slutten av ord etter vokal, også når en legger til endelse [3]

glad

glade

ved

veden

¹glɑː

²glɑːə

¹veː

¹veːən

<dd>

pudder

¹phʉdːəɾ

<ld>[4]

eldst

¹ɛlːst

ɫː (etter /a/ og /o/)

vold

¹ʋɔɫː

<nd>[5]

land

¹lɑnː

n

levende

²leːʋənə

<rd>

 

ɖ

verdi

ʋæ¹ɖiː

ɾ

etter lang vokal

fjord

¹fjuːɾ

ɾd

verden

¹ʋæɾːdnͅ

<dt>

t / tː

rundt

midten

¹ɾʉnːt

¹mɪtːnͅ

<rdt>

ʈː

hardt

¹hɑʈː

<f>

f

film

¹fɪlm

<ff>

kaffe

¹khɑfːə

<g>

g

gratis

¹gɾɑːtɪs

gj

gitar

gjɪ¹tɑːɾ

<gg>

hoggorm

¹hɔgːɔɾm

gjː

ligge

²lɪgjːə

<gi>[6]

jɪ / jiː

gift

¹jɪfːt

ʃiː

i lånord

giro

¹ʃiːɾɔ

<ge>[7]

ʃɛ

gelé

ʃɛ¹leː

<gy>

gyldig

²jʏlːdɪ

jyː

gyte

²jyːtə

<gei>

jæ͜ɪ

geipe

²jæ͜ɪpə

<gj>

j

gjedde

²jɛdːə

<-ig>

ɪ

i slutten av ord

farlig

²fɑːlɪ

<-eig>

æ͜ɪ

i slutten av ord

kjøttdeig

²çœtːæ͜ɪ

<gn>

ŋːn

men ikke etter e og ø

sagn

¹sɑŋːn

<egn>

æ͜ɪn

regne

²ɾæ͜ɪnə

<øgn>

œ͜ʏn

døgn

¹dœ͜ʏn

<ng>

ŋː

balkong

bɑɫ¹khɔŋː

<lg>

noen steder inne i ordet

selge

²sɛlːə

<h>

h[8]

han

¹hɑnː

<hj>

j

hjelpe

²jɛlpə

<hv>

ʋ

hvorfor

¹ʋʊɾfʊɾ

<j>

j

jobb

¹jɔbː

ʃ

journalist

ʃʊɳɑ¹lɪst

<k>[9]

k / kh

kamp

¹khɑmːp

kj / kjh

klaver

kʲʰlɑ¹veːɾ

<kk>

kj:

jakke

²jɑkj

<ki>

çɪ

kirke

²çɪɾkjə

kjɪ

i lånord

kidnappe

¹kjɪdːnapːə

<kj>

ç

kjær

¹çæːɾ

<ky>

çʏ

kyss

¹çʏsː

<kei>

çæ͜ɪ

keivhendt

²çæ͜ɪʋhɛnt

kjhæ͜ɪ

i lånord

keiser

²kjhæ͜ɪsəɾ

 

<ski>

ʃɪ

skift

¹ʃɪft

<skj>

ʃ

skjev

¹ʃeːʋ

<sky>

ʃyː

sky

¹ʃyː

<skei>

ʃæ͜ɪ

skei

¹ʃæ͜ɪ

<skøy>

ʃœ͜ʏ

skøyte

²ʃœ͜ʏtə

<rkt>

ʈ

mørkt

¹mœʈː

<l>

l

lim

¹liːm

ɫ

etter a, ɑː, ɔ, oː

palme

²phɑɫːmə

<ll>

lilla

¹lɪlːɑ

ɫː

etter a, ɔ

alle

bolle

²ɑɫːə

²bɔɫːə

<rl>

l

perle

²phæːlə

<ld>

lː, ɫː

etter a, ɑː, ɔ, oː

vold

¹vɔɫː

<lj>

j

ljå

¹joː

<m>

m

melk

¹mɛlːkj

ofte i slutten av ord

strøm

¹stɾœmː

<mm>

mamma

²mɑmːɑ

<rmt>

ɳːʈ

varmt

¹vɑɳːʈ

<n>

n

nynne

²nʏnːə

<nn>

kanne

²khɑnːə

<ng>[10]

ŋː

mange

²mɑŋːə

<nk>

ŋːk

bank

¹bɑŋːkʲ

<gn>

ŋːn

agn

¹ɑŋːn

<nt>

ŋː

i slutten av
lånord fra fransk

restaurant

ɾɛstʉ¹ɾɑŋː

<ns>

ŋːs

i lånord fra
fransk

ambulanse

ɑmbʉ¹lɑŋː

<rn>

ɳ

korn

¹khuːɳ

<nsj> <nskj>

ɳːʃ

lunsj

kanskje

¹lœɳːʃ

¹kɑɳːʃə

<nd>

binde

²bɪnːə

nd

agenda

ɑ¹gjɛnːdɑ

<p>

p / ph

paprika

¹phɑpːɾɪkɑ

<pp>

suppe

²sʉpːə

<ps->

s

psykolog

sʏkʊ¹loːgʲ

<qu>

kjʋ

qusling

quiz

²kjʋɪʃːlɪŋ

¹kjʋɪsː

<r>

ɾ

rabarbra

ɾɑ¹bɑɾːbɾɑ

<rr>

ɾː

arr

¹ɑɾː

<rd>

 

ɖ

etter trykklett vokal

gardin

¹ɖiːn

ɾːd

etter kort trykksterk vokal

herde

torden

²hæɾːdə

¹thʊɾːdn̩

ɽ (eller ɾ)

noen ganger i slutten av ord

hard

¹hɑːɽ (eller hɑːɾ)

ɾ

etter lang trykksterk vokal

fjord

¹fjuːɾ

<rl>

l

herlig

²hæːlɪ

<rn>

ɳ

barn

¹bɑːɳ

<rs>

ʃ

mars

¹mɑʃː

<rt>

ʈ

hjerte

²jæʈːə

<s>

s

skap

¹skɑːp

<ss>

masse

²mɑsːə

<sch>

ʃ

schæfer

¹ʃeːfəɾ

<sj>

ʃ

sjokolade

ʃʊkʊ²lɑːdə

ʃː

i trykksterk stavelse

dusj

¹dʉʃː

<ski>

ʃɪ

skinke

²ʃɪŋːkjə

<skj>

ʃ

skjære

²ʃæːɾə

<sky>

ʃʏ

skylle

²ʃʏl:ə

<skei>

ʃæ͜ɪ

skei

¹ʃæ͜ɪ

<skøy>

ʃœ͜ʏ,

skjœ͜ʏ

skøyte

skøyer

 2ʃœ͜ʏtə

²skjœ͜ʏəɾ

<sl>[11]

ʃl / ʃːl

slem

rusle

¹ʃlɛmː

²ɾʉʃːlə

<sh>

ʃ

sheriff

¹ʃæɾːɪf

<rs>

ʃ / ʃː

karse

²khɑʃːə

<t>

t / th

te

¹th

<tt>

glitter

¹gjlɪtːəɾ

<-et>

i endelsen av bestemt form entall av substantiv
i intetkjønn

 

fjellet

¹fjɛlːə

<ti>

tsɪ[12]

initiativ

ɪnɪtsɪɑ¹thiːʋ

<tj>

ç[13]

tjern

¹çæːɳ

<rt>

ʈ / ʈː

kart

¹khɑʈː

<v>

ʋ

vin

¹ʋiːn

ʋː

støvel

²stœʋːəl

f

foran <s> og <t>

grovt

¹gjɾoːft

<lv>[14]

sølv

¹sœlː

<w>

ʋ

wiskey

¹ʋɪsːkjɪ

<x>

s

i begynnelsen av ord

xenofob

sɛnɔ¹fuːb

kjs

sex

¹sɛkʲːs

<z>

s

zeppeliner

sɛpɛ¹liːnəɾ

<zz>

ts

pizza

¹phɪtsɑ

 

[1] I noen ord også [tʃ], for eksempel, cembalo, og [ʃ] i ordet cello

[2] Det er også tillatt å skrive dette ordet med s: selle, men det er mer utbredt å skrive med c.

[3] Heller ikke i ordet djup [jʉːp], uttaler man d. d uttales imidlertid i slutten av ord som bad, gud og spyd.

[4] Gjelder alltid i slutten av ord, men inne i ord finnes unntak, for eksempel i ordene bilde, skyldig og aldri, uttales <ld> .

[5] Gjelder alltid i slutten av ord, men inne i ord finnes unntak, for eksempel i ordene bande, mindre, hundre og handle, uttales <nd>.

[6] Også [dʒ] i lånord, for eksempel, gin [¹dʒɪnː].

[7] Også [dʒ] i lånord, for eksempel gentleman [¹dʒɛntəlmanː].

[8] Se bemerkninger om uttalen av h i ulike posisjoner under beskrivelsen av lyden. I noen fremmedord uttaler man ikke h, for eksempel luthersk [1lʉtːəʃkj].

[9] Ordet keramikk er et unntak, som uttales med [ç]: [çæɾɑ1mɪkjː].

[10] [ŋg] finnes i noen lånord, for eksempel, tango [1thɑŋgʊ] og mango [1mɑŋgʊ].

[11] <sl> uttales ikke som /ʃl/ i alle dialekter, også inne i ord uttales <sl> noen ganger som [ʃl]. Ordet Russland uttales vanligvis med [sl]: [¹ɾʉsːlɑnː].

[12] I fremmedord.

[13] Unntak er ordene tjener, tjene, tjeneste og sammensatte ord med disse ordene. Der er uttalen som skrevet: [tj].

[14] Unntak: elv, golv/gulv, kalv.

Tilbake til toppen


 

Vokaler

 

På grunn av historiske faktorer er det ikke alltid samsvar mellom vokalgrafemene (bokstavene). I uttalen av bokstavene <a>, <i>, <y>, <ø>, <å> er det praktisk talt ingen unntak, men uttalen av de andre bokstavene varierer. For eksempel kan både <e> og <æ> betegne begge lydene (/e/ og /æ/). Bokstavene <o> og <u> kan begge betegne /u/.

Her er en oversikt over bokstaver og deres tilsvarende lyder i gitte posisjoner. Det finnes også unntak som ikke blir nevnt her.

 

 

 

 

Bokstav eller
bokstavkombinasjon

Uttale (IPA)

Eksempel

Østnorsk uttale

<a>[1]

ɑ

lampe

²lɑmːpə

ɑː

dato

¹dɑːtʊ

<e>[2]

ɛ[3]

elske

²ɛlːskjə

krem

¹kjɾeːm

ə

i endelser og suffikser

rutete

²ɾʉːtətə

æ

foran <r>, <rl>, <rn>,
<rt> og 
<rs>[4]

persille

verden

verpe

1ʃɪlːə

¹ʋæɾːdn

²ʋæɾpə

æː

foran <r>, <rl>, <rn>, <rd> [5]

her

perle

jern

ferdig

¹hæːɾ

²pæːlə

¹jæːɳ

²fæːɖɪ

<en>[6]

n

trykksvake stavelser etter l, n, s, t og d

dyden

ballen

mannen

posen

gutten[7]

 

¹dyːdn

¹bɑɫːn

¹mɑnːn

²phuːsn

¹gjʉːtn

<el>

l̩

trykksvake stavelser etter t og d

handel

tittel

¹hɑnːdl̩

¹thɪtːl̩

 

<i>

i

rips

¹ɾɪpːs

april

ɑ¹pʰɾiːl

<o>

ʊ

ofte foran <m>, <nd>, <rt>,
<st>

nikotin

nɪkjʊ¹thiːn

rosa

¹ɾuːsɑ

ɔ

 

rokk

orkidé

¹rɔkjː

ɔɾkjɪ1deː

vanligvis foran <v> og <g>[8]

tog

doven

lov

¹tho:gj

²doːʋən

¹loːʋ

<u>

ʉ

bunn

¹bʉnː

ʉː

brun

¹bɾʉːn

ʊ

<nk>, <ng>, <kk>, <k+konsonant>[9], foran <m>[10] [11]

sukker

nummer

pung

munk

bukser

¹sʊkjːɘɾ

¹nʊmːɘɾ

¹phʊŋː

¹mʊŋkj

²bʊkjːsɘɾ

 

œ

i lånord fra engelsk

dubbe

pub

²dœbːə

¹phœbː

 

<y>

ʏ

lykt

¹lʏkj:t

fyr

¹fy:ɾ

j

i noen lånord

yoga

¹joːgɑ

<æ>

æ

<r> foran

lærd

¹læɾːd

æː

foran <r> [12]

bære

²bæːɾə

e (når det etter <æ> ikke følger
<r>
[13]

væske

ætt

²ʋɛsːkjə

¹ɛtː

eː(når det etter <æ> ikke følger
<r>)

sæd

væte

væpne

¹seːd

²ʋeːtə

²ʋeːpnə

 

 

<ø>

œ

østers

¹œsːtəʃ

øː

løve

²løːʋə

 

<å>

ɔ

gått

¹gɔtː

o:

nål

¹noːɫ

 

[1] I lånord fra engelsk har man uttale tilnærmet originalspråket, for eksempel, baby [¹be͜ɪbɪ], tanks [¹thæŋːkjs], yankee [1jæŋːki].

[2] Bokstavsammensetningen <ea> uttales som [i:] i lånord: jeans [¹ji:ns] eller [¹dʒi:ns]. <ee> uttales på samme måte i noen lånord, for eksempel keeper [1kjiːpɘɾ]. I noen lånord, i samsvar med originaluttalen, uttales ikke <e> i slutten av ord, for eksempel race [¹ɾeːs], ampere [ɑm1phæ:ɾ].

[3] Trykksvak <e> mellom <n> og <d>, <n> og <l>, <n> og <n> og også mellom <s> og <n> uttales ikke i hurtig tale, men /n/ blir stavelsesdannende.

[4] I ordene flere og mer uttales <e> som [eː]. Verbenes trykksterke endelser -ere, -erer, -erte, -ert uttales [-1eːɾə], [-1eːɾɘɾ], [-1eːʈə], [-1eːʈ]. I endelser uttales <e> foran <r> som [ə]: holder [¹hɔɫːɘɾ].

[5] Men ikke ved å forbinde enstavelsesverb som slutter på <e>, med presensendelsen r: ler [¹leːɾ] (men er [æːɾ]).

[6] I noen lånord fra fransk finnes [aŋ], for eksempel i ordet departement [dɛpɑʈə1mɑŋː].

[7] Også i slike ords flertallsform med -ene har vi syllabisk (stavelsesbærende) n.

[8] Men [u:] i ordene hoved [2huːʋəd-], skog [¹skuːgj] og noen andre, og også i ord som slutter med -og: pedagog [pɛdɑ1guːgj].

[9] Et unntak er ordet frukt, som uttales med ʉ: [¹fɾʉkjt].

[10] Noen unntak er ordene sum, slum, gummi, stum, triumf og skummel, som uttales med [ʉ].

[11] <u> uttales som [ʊ] også i ordene skuff, truffet og hjulpet .

[12] Også i ordene fæl [fæːl / fæːɽ] og tæl [¹thæːl / ¹thæːɽ].

[13] Men æsj [¹æʃː].

Diftonger

 

 

Bokstavkombinasjon

Uttale (IPA)

Eksempel

Østnorsk uttale

<ai>

ɑ͜ɪ

mai

¹mɑ͜ɪ

ɑ¹iː

(i noen lånord)

naiv

¹iːʋ

<au>[1]

æ͜͜u

august

æ͜͜ʉ1gʲʉsːt

<ei>

æ͜͜ɪ

stein

¹stæ͜͜ɪn

ɛ1

i noen lånord

protein

ateist

pɾʊtɛ1iːn

ɑtɛ1ɪsːt

<egn>

æ͜͜ɪn

regne

²ɾæ͜͜ɪnə

<egl>

æ͜͜ɪl

negl

¹næ͜͜ɪl

<øgn>

œ͜͜ʏn

døgn

dœ͜͜ʏn

<oy>

ɔ͜͜ʏ

boykott

¹bɔ͜͜ʏkʰɔtː

<ui>

u͜͜ʏ

hui!

¹hu͜͜ʏ

<øy>

œ͜͜ʏ

fløyte

²flœ͜͜ʏtə

 

 [1] Men [ʉ] i ordet restaurant [ɾɛstʉ¹ɾɑŋː], og [oː] eller [ɔ] i noen franske lånord.


Tilbake til toppen


 

 

Tilfeller av assimilasjon

 

I normaltale er det ofte at det forekommer assimilasjon at lyder forandrer seg eller blir borte for å gjøre uttalen lettere. Det gjelder spesielt i ord med <r> og <e>. Dersom man uttaler ordene nært opp til skrivemåten, vil det i østnorsk høres kunstig ut.

Stavelseskombinasjon

Uttale (IPA)

Eksempel

Østnorsk uttale

<-ørelse>

øːlsə

avgjørelse

¹ɑːʋjøːl̩se

<-ærelse>

æːlsə

værelse

²ʋæːlsə

<-eren>

æɳ

sommeren

²sɔmːæɳ

 

 

latvieren

¹lɑtːʋɪæɳ

<-erne>

æɳə

latvierne

¹lɑtːʋɪæɳə

<-elen>

l̩n / æɳ

sykkelen

¹sʏkʲːl̩n / ¹sʏkʲːæɳ

<-lene>

l̩nə / æɳə

syklene

¹sʏkʲːl̩nə / ¹sʏkʲːæɳə

 

Trykksterk lang vokal +< r> + <en>[1]

 

<-aren>

ɑːaɳ

faren

²fɑːɑɳ

<-iren>

iːɪɳ

fakiren

1kjhiːɪɳ

<-oren>

uːʊɳ

moren

2muːʊɳ

<-uren>

ʉːʉɳ

naturen

1thʉːʉɳ

<-yren>

yːʏɳ

komfyren

khʊm1fyːʏɳ

<-æren>

æːæɳ

sekretæren

sɛkjɾɛ1thæːæɳ

<-øren>

øːœɳ

døren

1døːœɳ

<-åren>

oːɔɳ

måren

1moːɔɳ

<-ården>

gården

1goːɔɳ

 

 

[1] Lignende er også i morgen, morgenen, morgener, morgenene [2moːɔɳ, 2moːɔɳɳͅ, 2moːɔɳɘɾ, 2moːɔɳɳͅə].

 

Trykksterk lang vokal +<r>+ <ene>

 

<-arene>

ɑːaɳə

gitarene

gjɪ1thɑːɑɳə

<-irene>

iːɪɳə

fakirene

1kjhiːɪɳə

<-orene>

uːʊɳə

teonorene

thɛ1nuːʊɳə

<-urene>

ʉːʉɳə

murene

1mʉːʉɳə

<-yrene>

yːʏɳə

komfyrene

khʊm1fyːʏɳə

<-ærene>

æːæɳə

sekretærene

sɛkjɾɛ1thæːæɳə

<-ørene>

øːœɳə

frisørene

fɾɪ1søːœɳə

<-årene>

oːɔɳə

sårene

1soːɔɳə

<-årdene>

gårdene

2goːɔɳə

 

Tilbake til toppen


 

Ofte brukte ord med uregelmessig uttale

 

 

og                    [¹ɔ]

også                 [¹ɔsːɔ]

de                    [¹diː]

jeg                   [¹jæ͜ɪ]

meg                 [¹mæ͜ɪ]

deg                  [¹dæ͜ɪ]

seg                   [¹sæ͜ɪ]

seksten            [²sæ͜ɪstn̩]

sytten               [²sœtːn̩]

sytti                  [¹sœtːɪ]

annen              [²ɑːɑn]

 

Også i uttrykket i like måte er uttalen annerledes enn forventet: [ɪ2liːgjə2modə].

 

Tilbake til toppen