Tonem 1 [¹]
Les mer om tonem 1
Tonem 2 [²]
Les mer om Tonem 2

 

Minimale par Fargebruk i tonemundervisning
Tonem 1 Video
Tonem 2 Hvorfor undervise i tonemer?

 

 

tonemer

Minimale par

 

  • bønder           [¹bœnːɘɾ] pl. av bonde 
  • bønner           [²bœnːɘɾ] pl. av bønne
  • leken              [¹leːkʲɘn] best. av lek (m¹) 
  • leken              [²leːkʲɘn] best. av leke (m¹)

 

Tilbake til toppen

 

 

Har alle dialekter tonemer?

 

  • De aller fleste (også de fleste svenske), men ikke alle.
  • Noen dialekter rundt Bergen, Brønnøysund og i Øst-Finnmark mangler tonemer.
  • Dansk har «stød», hvor ord med støt stort sett sammenfaller med ordene som har tonem ¹ på norsk

Tilbake til toppen

 

 

Tonem 1

 

 

1. Alle trykksterke ord med bare en stavelse

 

 

 2. Ord med trykk på siste stavelse – i alle bøyningsformer

 

  • overalt [ɔʋəɾ ¹aɫːt]
  • kultur, kulturer [ul¹tʰuːɾ] [ul¹tʰuːɾɘɾ]
  • kamel, kamelene [kʰɑ¹meːl] [kʰɑ¹meːlənə]
  • hotell, hotellene [¹tʰɛlː], [¹tʰɛlːənə]
  • kommentar, kommentarene [kʰʊmən¹tʰɑːɾ], [kʰʊmən¹tʰɑːɾənə]

    3. Enstavelsesord i bestemt og ubestemt form entall

     

  • gutt [¹gu], gutten [¹gutːn͏ͅ]
  • hus [¹huːs], huset [¹huːsə]
  • geit [¹jæ͜ɪt], geita [¹jæ͜ɪtɑ]

    4. Intetkjønnsord i flertall bestemt form som har en stavelse i entall:

     

  • badene [¹bɑːdnə]/bada [¹bɑːdɑ]
  • eggene [¹ɛɡʲːənə]/ egga [¹ɛɡʲːɑ]
  • husene [¹huːsn͏ͅə]/ husa [¹huːsɑ]

    5. Sterke verb i presens (i norrønt hadde de en stavelse)

  • kommer [¹kʰɔmːɘɾ] (norrønt kemr/kømr)
  • ligger [¹lɪgʲːɘɾ] (norrønt: liggr)
  • biter [¹biːtɘɾ] (norrønt: bítr)

¹sover, ¹driver, ¹graver, ¹skriver, ¹sliter, ¹synger

  • Unntak: ²sier

 

Minimale par – verb-substantiv:

  • ¹biter²biter   (stykker)
  • ¹gnager²gnager (dyr)
  • ¹skriver²skriver (printer)

    6. Regelmessige verb i presens som tidligere har vært sterke verb

     

  • leser [¹leːsɘɾ] (nynorsk: les)
  • blåser [¹bloːsɘɾ] (nynorsk: blæs)
  • trenger [¹tʰɾɛŋːɘɾ] (nynorsk: treng)

 

Og presens av disse verbene:

  • skjønner [¹ʃœnːɘɾ]
  • liker [¹liːkʲɘɾ]
  • spiser [¹spiːsɘɾ]

 

 

7. Substativ med omlyd i flertall

 

  • ender [¹ɛnːɘɾ], endene [¹ɛnːənə] (sg. and)
  • netter [¹nɛtːɘɾ], nettene [¹nɛtːn͏ͅə] (sg. natt)
  • bøker [¹bøːkʲɘɾ], bøkene [¹bøːkʲənə] (sg. bok)
  • tenner [¹tʰɛnːɘɾ], tennene [¹tʰɛnːənə] (sg. tann)
  • bønder[¹bœnːɘɾ], bøndene [¹bœnːənə] (sg. bonde)

 

 

Unntak:

 

²krefter (sg. kraft),
²brødre,
²fedre,
²mødre

 8. Adjektiv med uregelmessig bøyning i komparativ

 

  • bedre [¹beːdɾə]
  • verre [¹ʋæɾːə]
  • eldre [¹ɛlːdɾə]

 

 

Unntak – slike som viser til retning:

 

  • fremre [²frɛmːɾə]
  • ytre [²ʏtːɾə]
  • øvre [²øːʋɾə]

 

 

9. Adverb i superlativ form -əst

 

  • dypest [¹dyːpəst]
  • høyest [¹hœ͜ʏəst]
  • bredest [¹bɾeːəst]
  • finest [¹fiːnəst]
  • klarest [¹kʲʰlɑːɾəst]
  • eklest [¹ɛkʲːləst]
  • roligst [¹ɾuːlɪkʲst]

 

 

10. Verb med den trykktunge endelsen -¹ere i alle former
(også i verbavledninger med -ing):

 

  • organi¹sere, organi¹serer, organi¹serte, organi¹sert, organi¹sering
  • protest¹ere, protest¹erer, protest¹erte, protest¹ert, protest¹ering
  • dokument¹ere, dokument¹erer, dokument¹erte, dokument¹ert, dokument¹ering
  • lan¹sere, lan¹serer, lan¹serte, lan¹sert, lan¹sering
  • koordin¹ere, koordin¹erer, koordin¹erte, koordin¹ert, koordin¹ering
  • engasj¹ere, engasj¹erer, engasj¹erte, engasj¹ert, engasj¹ering

 

 

 11. Flerstavelsesord med prefiksene be-, er-, for-, til- som har trykk på andre stavelse

 

  • betale [¹tʰɑːƗə]
  • berømte [¹ɾœmːtə]

be¹handle, be¹skrive, be¹grense, be¹stemme, be¹finne seg

  • erfare [æɾ¹fɑːɾə]
  • erklære [æɾ¹kʲʰlæːɾə]

e¹rnæring, e¹rnæringspolitikk, er¹faring, er¹obre, e¹rstatte

  • forandre [fɔɾ¹ɑnːdɾə]
  • forklare [fɔɾ¹kʰlɑːɾə]
  • forretning [¹ɾɛtːnɪŋ]

for¹undring, for¹eldre, for¹kludre, for¹akte,

for¹bannet, for¹fatter, for¹teller

  • tilfeldig [tɪl¹fɛlːdɪ]
  • tilgivelse [tɪl¹jiːvəlsə]
  • tilgjengelig [tɪl¹jɛŋːəlɪ]

    12. Verb med prefiksene an- og unn- (med trykk på første stavelse).

     

  • angripe [¹ɑŋːɡɾiːpə]
  • anbefale [¹ɑmːbəfɑːƗə]
  • unnskylde [¹uɳːʃʏlːə]
  • unnvike [¹unːʋiːkʲə]

Minimale par med substantiv

  • ¹angriper            ²angriper      (person som angriper)
  • ¹angrep               ²angrep         (et angrep)
  • ¹anklagende      ²anklagene   (flertall av en anklage)

    13. Verb som er avledet med enstavelsesprefiks som alene kan ha funksjon som preposisjon

     

  • avgjøre [¹ɑːʋjøːɾə] (men: gjøre [²jøːɾə])
  • påpeke [¹pʰoːpʰɛːkʲə] (men: gjøre [²pʰeːkʲə])
  • ¹vedkjenne
  • ¹påse
  • ¹avsi
  • ¹innrømme¹innføre
  • ¹påtvinge
  • ¹tilskrive
  • ¹omgå
  • ¹henvende seg
  • ¹oppdage, ¹oppnå

 

 

14. Noen substantiv som ender med -el, -en, -er, -ert, -el i alle former

 

 

  • fengsel,fengselet, fengsler, fengslene

[¹fɛŋːʃəl, ¹fɛŋːʃələ, ¹fɛŋːʃlɘɾ, ¹fɛŋːʃlənə]

  • fersken, ferskenen, ferskner, fersknene

[¹fæʃːkʲən, ¹fæʃːkʲənən, ¹fæʃːkʲnɘɾ, ¹fæʃːkʲnənə]

  • vinter, vinteren, vintere, vintrene (men ²sommer)

[¹ʋɪnːtɘɾ, ¹ʋɪnːtæɳ, ¹ʋɪnːt(ə)ɾə, ¹ʋɪnːtɾənə]

  • kikkert, kikkerten, kikkerter, kikkertene

[¹çɪkʲːəʈ, ¹çɪkʲːəʈɳ, ¹çɪkʲːəʈɘɾ, ¹çɪkʲːəʈɳə]

 

  • frøken [¹fɾøːkʲɘn]
  • kjøkken [¹çœkʲːɘn]
  • tusen [¹tʰuːsn͏ͅ]
  • våpen [¹voːpɘn]
  • verden [¹væɾːdn͏ͅ]
  • ørken [¹øɾːkʲɘn]
  • helgen [¹helːgʲɘn]
  • fakkel [¹fakːɘl]
  • sykkel [¹sʏkʲːɘl]

 

 

15. Adjektiv som slutter på -el og -er i positiv og superlativ

 

  • ekkel [¹ɛkʲːɘl] (pl. [²ɛkʲːlə]) ¹eklest,
  • fager [¹fɑːgʲɘɾ] (pl. [²fɑːgʲɾə]) ¹fagrest

 

 

16. Ord som ender på trykksterk –asje, -anse, -ator, -asme, -isme, -ense, -alje både i entall og flertall

 

  • etasje [ɛ¹tʰɑːʃə]
  • kamuflasje [kʰɑmʉ¹flɑːʃə]
  • ambulanse [ɑmbʉ¹lɑŋːsə]
  • konferanse [kʰʊmfə¹ɾɑŋːsə]
  • administrator [ɑdmɪnɪ¹stɾɑːtʊɾ]
  • kalkulator [kʰɑƚkʲu¹lɑːtʊɾ]
  • sarkasme [sɑɾ¹kʰɑsːmə]
  • pleonasme [pʰləʊ¹nɑsːmə]
  • marksisme [mɑɾkʲs¹ɪsːmə]
  • hinduisme [hɪndu¹ɪsːmə]
  • batalje  [bɑtɑ¹ɑɫːjə]
  • emalje [ɛ¹mɑɫːjə]

    17. Landsnavn og tilhørende adjektiv

     

  • Latvia [¹lɑtːʋɪɑ]
  • latvisk [¹lɑtːʋɪskʲ]
  • Estland [¹ɛsːtlɑn:]
  • estisk [¹ɛsːtɪskʲ]
  • India [¹ɪnːdɪɑ]
  • indisk [¹ɪnːdɪskʲ]
  • tysk [¹tʰʏsːkʲ]
  • fransk [¹fɾɑnːskʲ]
  • polsk [¹pʰʊlːskʲ]
  • spansk [¹spɑnːskʲ]
  • engelsk [¹ɛŋːɘlskʲ]
  • russisk [¹ɾʉsːɪskʲ]
  • estisk [¹ɛsːtɪskʲ]
  • latvisk [¹lɑtːʋɪskʲ]
  • urdu [¹ʉɾːdʉ]
  • serbisk [¹sæɾːbɪskʲ]
  • litauisk [¹lɪtːæʉɪskʲ]
  • kinesisk [çɪ¹neːsɪskʲ]
  • somali [¹mɑːɫɪ]
  • arabisk [ɑɾ¹ɑːbɪskʲ]
  • italiensk [ɪtɑɫɪ¹eːnskʲ]

Unntak:

  • Danmark [²dɑnːmɑɾkʲ]
  • Færøyene [²fæːɾø͜ʏənə]
  • færøysk [²fæːɾø͜ʏskʲ]
  • svenske [²sʋɛnːskʲə]
  • Norge
  • Nederland
  • nederlandsk [²neːdəlɑnskʲ]

     

     


    18. Følgende ordenstall
    (de andre har tonem ²)

 

  • sjuende [¹ʃuːənə]
  • åttende [¹ɔtːn͏ͅə]
  • niende [¹niːənə]
  • tiende [¹tʰiːənə]
  • trettiende [¹tʰɾɛtːɪənə]
  • førtiende [¹fœʈːɪənə]
  • femtiende [¹fɛmːtɪənə]
  • sekstiende [¹sɛkstɪənə]
  • syttiende [¹sœtːɪənə]
  • åttiende [¹ɔtːɪənə]
  • nittiende [¹nɪtːɪənə]

 

19. Navnet på ukedagene i entall (tonem 2 i flertall)

 

  • mandag, mandagen, mandager, mandagene

[¹mɑnːda, ¹mɑnːdagən, ²mɑnːdagəɾ, ²mɑnːdagənə]

  • lørdag, lørdagen, lørdager, lørdagene

[¹løːɖɑ, ¹løːɖɑgən, ²løːɖɑgəɾ, ²løːɖɑgənə]

Tilbake til toppen

 

 

Tonem 2

 

Forekommer i tostavelsesord, men også i kombinasjoner av verb og preposisjon med en stavelse som blir uttalt sammen:

  • ta med [²tʰɑ:mə], tar med, tok med, tatt med
  • gi opp [²ji:op], gir opp, ga opp, gitt opp
  • få ut [²fo:ʉ:t], får ut, fikk ut, fått ut
  • ²bli med, ²gå opp, ²nå fram, ²gi bort, ²ta i , ²si opp, ² dra vekk,
  • ²ha med seg, ²sy igjen, ²se ut, ²re opp

Men:

¹se på

I vestnorsk (og svensk) er det trykk på preposisjonen:

ta ¹med, si ¹opp, se ¹ 

En tommelfingerregel:
2 stavelser med -e = tonem ²

 

Tostavelsesord som slutter på -e har tonem ² uavhengig av ordklasse

  • bakke [²bɑkʲːə]
  • lyse [²lyːsə]
  • bare [²bɑːɾə]
  • dere [²deːɾə]
  • første [²føʃːʈə]

 

 

Noen unntak:       

 

  • høyre [¹hœʏɾə]
  • venstre [¹ʋɛnːstɾə]
  • aksje [¹ɑkːʃə]
  • ordre [¹ɔɾːdɾə]
  • kaffe [¹kʰɑfːə]
  • flere [¹fleːɾə]

 

 

1. Ord med visse trykksterke suffikser 

 

  • -ade: sjokolade [ʃʊkʊ²lɑːdə]
  • -ale: finale [fɪn²ɑːƚə]
  • -alis: instrumentalis [ɪnstɾumən²tʰɑːƚɪs]
  • -ane: karavane [kʰɑɾɑ²ʋɑːnə]
  • -ase: ekstase [ɛks²tʰɑːsə] (men: grim¹ase)
  • -elle: novelle [²ʋɛlːə]
  • -ene: fontene [fɔn²tʰeːnə]
  • -ese: hypotese [hʏpʊ²tʰeːsə]
  • -esse: prinsesse [pʰɾɪn²sɛsːə] (men: adr¹esse)
  • -ette: sonette [²nɛtːə]
  • -ide: pyramide [pʰʏɾɑ²miːdə]
  • -ière: première [pʰɾəmɪ²æːɾə]
  • -ille: persille [pʰæ²ʃɪlːə]
  • -ine: kantine [kʰɑn²tʰiːnə]
  • -inne: grevinne [gɾɛ²ʋɪnːə]
  • -ire: satire [sa²tʰiːɾə]
  • -ise: reprise [ɾə²pʰɾiːsə]
  • -isje: prestisje [pʰɾə²stiːʃə]
  • -isse: abbedisse [ɑbə²disːə]
  • -ode: metode [²tʰuːdə]
  • -oge: synagoge [sʏnɑ²guːgʲə]
  • -one: anemone [ɑnə²muːnə]
  • -ope: synkope [sʏŋ²kʰuːpə]
  • -ose: prognose [pʰɾʊg²nuːsə]
  • -une: kommune [kʰʊ²muːnə]
  • -yre: frisyre [fɾɪ²syːɾə]
  • -yse: analyse [ɑnɑ²lyːsə]
  • -ære: atmosfære [atmʊs²fæːɾə]
  • -øse: suffløse [su²fløːsə]

 

 

2. Adjektiv som slutter på –(l)ig, -full, -bar, -løs, -som

 

  • hemmelig [²hɛm:əli]
  • deilig [²dæɪlɪ]
  • praktfull [²pʰɾɑk:tful:]
  • sangbar [²sɑŋ:bɑ:ɾ]
  • troløs [²tʰɾu:lø:s]
  • lønnsom
  • hellig, villig, trolig, smakløs, lesbar, stilig, heldig

 

 

 3. Verb og substantiv med prefiksene fore- og mis-

 

  • forebygge [²fo:ɾəbʏgʲ:ə]
  • misforstå [²mɪs:fɔʃʈo:]
  • ²foreslå, ²foreskrive, ²forelese
  • ²forelesning
  • ²misoppfatte, ²misligholde, ²misbruke
  • ²misoppfatning, ²mislighold, ²misbruk

 

 

4. Adjektiv med suffikset –ete

 

  • damete [²dɑːmətə]
  • guttete [²gutːətə]
  • jentete [²jɛnːtətə]
  • tullete [²tʰulːətə]
  • rutete, hullete, rotete, sølete, blomstrete, møkkete

 

 

5. Ord som har trykksterk u- som prefiks

 

  • ulik [²uliːkʲ]
  • umoralsk [²uːmʊɾaːƚskʲ]
  • unødvendig [²uːnøːdvɛndɪ]
  • urettferdig [²uːɾetːfæɾdɪ]
  • utroskap [²uːtɾʊskɑːp]

 

 

6. Substantiv med trykksterk prefiks med funksjon som eget ord + verbavledning

 

illustrasjon

 

  • ²avgang, ²avhold, ²avløp, ²avskrift, ²avslag, ²avfall, ²avdrag
  • ²påstand, ²pågang, ²påskrift, ²påskudd, ²påsyn
  • ²innfall, ²inngang, ²innløp, ²innskudd, ²innslag, ²innsyn, ²inntak
  • ²ettertanke, ²etterskrift, ²ettersyn
  • ²oppskrift, ²oppdrag, ²oppgang, ²opphold, ²oppløp, ²oppslag, ²opptak
  • ²forfall, ²forhold, ²forskudd, ²forslag, ²forløp, ²forskrift, ²forsyn
  • ²vedlegg, ²vedheng, ²vedtak
  • ²utfall, ²utgang, ²utdrag, ²utløp, ²utskrift, ²utskudd, ²utslag, ²utsyn, ²uttak, ²utlegg

 

 

7. Substantiv med to stavelser som slutter på –er: i alle former

 

  • lærer [²læːɾɘɾ], læreren [²læːɾæɳ],
  • lærere [²læːɾəɾə], lærerne [²læːɾæɳə]
  • kriger [²kɾiːgɘɾ], krigeren [²kɾiːgæɳ]
  • krigere [²kɾiːgəɾə], krigerne [²kɾiːgæɳə]
  • ²dommer, ²tømrer, ²baker

 

 

Unntak:

 

¹snekker

Ord som betegner nasjonal tilhørighet:

  • latvier [¹latːʋɪeɾ], latvieren [¹latːʋɪæɳ], latviere [¹latːʋɪeɾə], latvierne [¹latːʋɪæɳə]

 

 

8. Enstavelsesord (m./f.) i flertall

 

  • gutter [²gutːəɾ], guttene [²gutːn͏ͅə]
  • hester [²hɛstəɾ], hestene [²hɛstn͏ͅə]
  • penner, kopper, sakser, kniver, ringer,
  • pennene, koppene, saksene, knivene, ringene

 

 

Unntak:

geit, blomst og ert og uregelmessige substantiv

9. Flertall av uregelmessige substantiv som opprinnelig har vært tostavelsesord

 

  • brødre [²bɾøːdɾə], brødrene [²bɾøːdɾənə]
  • fedre [²feːdɾə], fedrene [²feːdɾənə]
  • mødre [²møːdɾə], mødrene [²møːdɾənə]
  • søstre [²søsːtɾə], søstrene [²søsːtɾənə]

 

 

10. Adjektiv i komparativ

 

  • dypere [²dyːpəɾə]
  • høyere [²høʏəɾə]
  • bredere [²bɾeːəɾə]
  • finere [²fiːnəɾə]
  • klarere [²kʲʰlaːɾəɾə]
  • eklere [²ɛkʲːləɾə]
  • roligere [²ɾuːlɪəɾə]


    11. Adjektiv i superlativ med bestemt -e

     

  • dypeste [²dyːpəstə]
  • høyeste [²høʏəstə]
  • bredeste [²bɾeːəstə]
  • fineste [²fiːnəstə]
  • klareste [²kʲʰlɑːɾəstə]
  • ekleste [²ɛkʲːləstə]
  • roligestə [²ɾuːlɪəstə]

 

 

12. Adjektiv i komparativ som viser til retning

 

  • fremre [²frɛm:ɾə]
  • ytre [²ʏt:ɾə]
  • øvre [²ø:ʋɾə]

 

 

13. De fleste ord som slutter på -en som ikke er substantiv

 

  • drukken [²drukʲːən]
  • sulten [²sulːtn͏ͅ]
  • noen [²nuːən]
  • uten [²uːtn͏ͅ]
  • fjorten [²fjuʈːɳ]
  • femten [²fɛmtn͏ͅ]
  • innen [²ɪnːən]

 

 

14. ing-substantiv med to stavelser (også fra sterke verb)

 

  • kasting [²kʰastɪŋ]
  • lysing [²lyːsɪŋ]
  • såing [²soːɪŋ]
  • skriving [²skɾiːʋɪŋ]

Unntak er lånord fra engelsk som f.eks. ¹casting, ¹bowling

 

 

15. Infinitiv av gruppe v1, v2 og v3 av regelmessige verb + sterke verb

 

  • kaste [²kʰastə]
  • lyse [²ly:sə]
  • leve [²leːʋə]

 

 

16. Preteritum av verb hvis de har to stavelser

 

  • kasta [²kʰasta]/ kastet [²kʰastət]
  • lyste [²ly:stə]
  • levde [²leʋːdə]
  • sådde [²sɔd:ə]

 

 

17. Partisippformen av verb uten prefikser i gruppe v¹ og sterke verb

 

  • kasta [²kʰɑstɑ] eller kastet [²kʰɑstət]
  • kommet [²kʰɔm:ət]
  • skrevet [²skreːʋət]
  • hjulpet [²jul:pət]

 

 

18. Regelmessige verb i presens

 

  • kaster [²kʰɑstɘr]
  • lyser [²ly:sɘr]
  • hopper
  • danser
  • krøller

 

 

Unntak – svake verb som har vært sterke i norrønt:

 

  • lever [¹leːʋɘɾ]
  • leser [¹le:sɘr]
  • faller [¹fɑɫːɘr]

 

 

19. Tallord med trykk på en ener med mer enn en stavelse

 

  • tjuefire [çuə²fi:ɾə] ‘²4’
  • åttiåtte [ɔtɪ²ɔt:ə] ‘88’

 

 

20. Ordenstallene

 

  • første [²føʃ:ʈə]
  • andre [²ɑn:dɾə]
  • fjortende [²fjuʈɳ,ə]
  • syttiandre [sœt:ɪ²andɾə]

 

 

Unntak

 

¹sjuende, ¹åttende, ¹niende, ¹tiende, ¹trettiende, ¹førtiende, ¹femtiende, ¹sekstiende, ¹syttiende, ¹åttiende, ¹nittiende

 

 

21. Flerstavede pronomener

 

  • alle [²aƚːə]
  • ingen [²ɪŋːən]
  • mange [²maŋːə]
  • begge [²bɛgʲːə]
  • denne [²dɛnːə]
  • dere [²deːɾə]
  • henne [²hɛnːə]
  • mine [²miːnə]
  • sine [²siːnə]
  • slike [²ʃliːkʲə]
  • sånne [²sɔnːə]
  • selve [²sɛlːʋə]
  • hverandre [ʋæ²ɾanːdɾə]
  • ingenting [²ɪŋːəntʰɪŋ]
  • selveste [²sɛlːʋəstə]


     

    Unntakː

 

  • enhver [ən¹ʋæːɾ]
  • hvilken [¹ʋɪlːkən]
  • hvilket [¹ʋɪlːkət]
  • flere [¹fleːɾə]

 

 

22. Tostavelsesadverb som slutter på –e

 

  • bare [²bɑːɾə]
  • borte [²bʊʈːə]
  • framme [²fɾɑmːə]
  • gjerne [²jæːɳə]
  • hjemme [²jɛmːə]
  • ikke [²ikʲːə]
  • inne [²ɪnːə]
  • kanskje [²kʰɑɳːʃə]
  • lenge [²lɛŋːə]
  • nede [²neːdə]
  • ofte [²ɔfːtə]
  • oppe [²ɔpːə]
  • ute [²uːtə]

 

 

Tilbake til toppen

Fargebruk i tonemundervisning

 

Tonem en er som et bratt blått fjell som går steilt opp, mens tonem to er som noen grønne, bølgende bakker.
Tonem 1 er som et bratt, blått fjell som går steilt opp, mens tonem 2 er som noen grønne, bølgende bakker.
tonem fargemarkering bonde leke
Blå farge markerer tonem 1, grønn farge markerer tonem 2.

Tilbake til toppen

 

 

Video

 

Tilbake til toppen

 

 

Hvorfor undervise i tonemer?

 

Med visse unntak, er det svært lite fokus på tonemundervising i norsk. Det samme gjelder også tonemmarkering i ordbøker (med unntak av, f.eks. Einar Haugens Norsk-engelsk ordbok, Russisk-norsk ordbok og Litauisk-norsk ordbok). Den norsk-amerikanske sosiolingvisten Einar Haugen har argumentert mot tonemundervisning. Man trenger ikke fokusere på tonelag i den grunnleggende norskopplæringen, siden den ikke har konsekvenser for kommunikasjonen og bare aktuelt hvis man vil oppnå innfødtlik uttale. Som motargument til det, kan man si for det første er målspråksnær uttale viktig for mange innlærere og for det andre at forståelighet er et samspill av flere faktorer hvorav tonem er riktig. Ved feil bruk, tar det litt lengre tid for tilhøreren å oppfatte og vedkommende må konsentrere seg mer.

Her er en oversikt over noen andre argument Einar Haugens nevner, samt motargument til høyre:

 

 

Tonemene varierer dialektene i mellom. Ja, i likhet med svært mye annet innen norsk uttale, morfologi og syntaks

Det er vanskelig å lage enkle regler for distribusjonen av av tonelag. Ja, i likhet med andre regler som gjelder norsk. F.eks. tilordning av genus på substantiv

Tonemønstrene fra en dialekt kan ikke brukes i en annen. I likhet med svært mange andre trekk innen norsk uttale, morfologi og syntaks. Distribusjonen mellom hvor man bruker tonem 1 og 2 er lik (med enkelte mindre unntak).

 


Det fins dialekter som mangler tonelag. Det stemmer, men fins også norske dialekter som mangler distinksjonen /i/ – /y/ eller som ikke har inversjon i spørresetninger uten at man påstår at man ikke trenger å lære det.

 

Tilbake til toppen