Ordstillingslek
Noen innlærere i aksjon med ordstillingslek. Foto: Andrea Romanzi

Et av de mest utfordrende områdene når man lærer seg skandinavisk er ordstilling. I norsk, svensk og dansk brukes ordstilling bl.a. for å markere at en leddsetning er underordnet i tillegg til subjunksjoner. Hovedsetninger har dessuten en regel om at finitt verb er på andreplass. For mange innlærere som har morsmål hvor ordstillingen er friere enn på skandinavisk og hvor ordstillingen mer har en funksjon for å framheve enkelte setningsledd eller vise tema/rema-ledd, kan det være vanskelig å automatisere de skandinaviske ordstillingsreglene. Denne ordstillingsleken kan være med å bøte litt på det.

Hovedide med oppgava:

Innlærerne skal øve ordstilling ved fysisk å bli setningsledd og bevege på seg, og må gjennom diskusjon komme fram til hvilken rekkefølge de skal stå i. Dette kan gjøres flere ganger, slik at de klarer å gjøre det stadig raskere.

Forberedelsestid: 30 minutter
Tid i klasserommet: 15-30 minutter
Hva: ordstilling
Hvordan: fysisk aktivitet, diskusjon, samarbeid, evt. konkurranse
Hvorfor: lære grammatikk på en morsom måte med høyt konsentrasjonsnivå, bruke kroppen som støtte i læringa.
Mål med oppgava: øke bevisstheten om setningsledd og ordstilling
Passer på nivå: A2-B2+

Forberedelse:

Læreren lager setninger som består av hel- og leddsetninger. Setningsleddene i disse setningene skrives opp på lapper.

Framgangsmåte:

  1. Læreren deler ut lappene slik at det er en lapp til hver innlærer (ikke-obligatoriske ledd kan utelates). Hvis gruppa er stor kan man lage to eller flere lag som kan konkurrere om kapp. Første gangen bør det vises med ett lag slik at alle skjønner prinsippet. Lappene skal deles ut hulter til bulter.
  2. Læreren sier «Sett i gang», og innlærerne må finne ut hvilken rekkefølge de skal stå i, slik at setningen blir grammatisk korrekt.  De må snakke sammen på norsk og diskutere for å komme fram til riktig svar. Læreren tar tida.
  3. Når innlærerne har stilt seg opp, spør de om det er riktig. De må lese opp setningen høyt, hver leser sin del (kan kombineres med uttaletrening). Hvis det ikke er det må de prøve å diskutere seg fram til hva som er riktig og prøve igjen. Etterpå snakker de sammen med læreren om hvorfor den feile løsningen ikke var mulig. Når innlærerne har kommet fram til riktig svar, forteller læreren hvor lang tid de brukte.  De kan konkurrere med seg selv eller lagvis under samme time, eller en annen gang en uke seinere.

Variasjoner:

  • På lavere nivå kan det være lurt med færre setningsledd
  • Oppgaven kan være å ikke bare lage en riktig setning, men alle mulige riktige setninger det mulig å lage med de utdelte setningsleddene.
  • En innlærer må plassere de andre innlærerne/setningsleddene uten hjelp.
  • For at det er morsommere og spesielt etter at de har sittet lenge stille, kan man la det være stor avstand mellom hvert ledd, slik at de må løpe når de skal bytte plass.
  • De ulike setningsleddene kan knyttes til ulike farger og de som har et bestemt setningsledd må ha på seg. f.eks. lue, skjerf e.l. i den bestemte setningsleddsfargen (verbal – rød, nominal – blå, adverbial – grønn, forbinderfelt i leddsetninger – hvit). Disse fargene bør ellers brukes konsekvent i undervisningen.
  • Hvis de har konkurranse i lag, kan lagene lage setninger til de andre. De skriver opp setningens setningsledd på lapper som blandes og deles ut til det andre laget.

Aktiviteter det kan knyttes opp mot:

Det er lurt å bruke setninger fra tekster man skal i gang med å lese. Det passer å ha ordstillingsoppgaver som lekse både før og etter gangen man bruker dette i klasserommet. Siden hver innlærer skal lese opp sine egne setningsledd, kan det være morsomt og nyttig å trene setningsintonasjon, trykk og tonem med setningene (f.eks. fokus på at melodien går opp hvis man innleder en setning med leddsetning).

Eksempelsetninger:

Til Ordstillingslek: Leddsetning (i kursiv) og helsetning med sju ledd, ledd med stjerne kan sløyfes hvis det bare er seks deltakere

siden jeg dessverre hadde blitt blind i løpet av natta*
jeg ham ikke på skolen i dag* siden jeg dessverre hadde blitt blind i løpet av natta
hvis du aldri kjøper meg en dyr ring til bursdagen*
jeg vil nok* slutte å tro at du er glad i meg hvis du aldri kjøper meg en dyr ring til bursdagen
slik at du sannsynligvis* ikke havner i fengsel på grunn av det
jeg har nettopp* fjernet alle sporene av drapet på kjøkkenet slik at du sannsynligvis ikke havner i fengsel på grunn av det
til tross for at hun alltid hadde studert mye i løpet av semesteret*
Siri klarte ikke å bestå eksamenen som hun hadde til tross for at hun alltid hadde studert mye de siste ukene*
selv om jeg ofte* har sett ham på jobben
jeg har ikke snakket med ham de siste dagene* selv om jeg ofte har sett ham på jobben
fordi jeg nok* ha sett veldig sulten ut
I dag ble jeg servert en ekstra porsjon grøt i kantina* fordi jeg nok må ha sett veldig sulten ut

Bygger på et opplegg av Diane Larsen-Freeman. Takk til Alise Birnbauma og Andrea Romanzi for innspill til oppgaven. 

Leave a Reply to Robertked Cancel reply

Your email address will not be published.