Siden lyden uttales med en form på munnen der munnvikene er til siden holdes tommel og pekefinger ut fra hverandre under munnen. Det gjøres et kort rykk for å vise at lyden er kort.

Denne lyden uttales foran i munnen og med midtre munnåpning, men ikke så ekstremt som den lange e-lyden. Hos noen uttales denne lyden nærmere [e], spesielt i tydelig tale.

Tegnet for denne lyden likner et omvendt tre-tall: [ɛ].

Denne e-lyden likner e-lyden i mange andre språk, f.eks. e-en i send på engelsk eller ezis på latvisk.

[ɛ] forekommer der man har <e> fulgt av to eller flere konsonanter. Legg merke til at e-en i endelser uttales med mer åpen munn (mer lukket foran [ɾ] i endelser). Foran <r> blir <e> uttalt med en æ-lyd.