Siden lyden uttales med en form på munnen som man drikker noe av et sugerør, er tegnet en bevegelse med pekefinger som sugerør opp mot munnen som dras nedover for å vise lengde.

[ʉː] skiller seg på to måter fra den lange y-lyden [yː]. Den viktigste forskjellen er leppeposisjonen, siden den skal være spisst rundet. Dessuten uttales denne lyden med tunga trukket litt lenger tilbake enn [yː], selv om tungehøyden er omtrent den samme.

Tegnet for den lange u-lyden er en gjennomstreket u med et lengdetegn: [ʉː].

Tips: Det kan være lurt å bruke spesialtegnet for en gjennomstreket u når du bruker tegnet i skrift og ikke gjennomstreke en u selv, siden gjennomstrekingen kan bli borte hvis man kopierer tegnet.

Ikke helt lik, men liknende lyder har man f.eks. i

Tysk: Lüge

Estisk:  üür

Finsk: syyskuu

Mange innlærere blander med o-lyden, siden det er den man bruker for samme bokstav for i de fleste andre språk hvor man bruker det latinske alfabetet. Den deler også lepperundingen. Den viktigse forskjellen er at tunga er er lenger fram i munnen når man uttaler [ʉ]  og [ʉː].

[ʉː] er alfabetuttalen av bokstaven <u>. Når det er kort lyd, er det ofte at bokstaven uttales med en o-lyd, [ʊ]. Men den lange, foran ingen eller enkel konsonant, er som regel  [ʉː].

Det kan være lurt å arbeide med kontrastene mellom lydene [uː], [ʉː] og [yː] .