Tegnet for au-diftongen er tegnet [æ] som er begynnelseslyden og [ʉ] som er den avsluttende lyden.

Man kan eventuelt også vise dette med tegnet for kort ø-lyd i midten, hvis man gjør det langsomt, for å bevisstgjøre at ø-lyden er på veien og for dermed å hindre at man blir fristet til å trekke tunga bakover

[æ͜u] glir fra [æ] til [u] (eller [w]). Den første lyden er dermed ikke [ɑ]. I samme posisjon kan vi også ha diftongen [æ͜œ], og også lydkombinasjonen [æʋː].