lithuania

Litauere som studerer norsk fokuserer ofte bare på uttalen av lydene som ikke eksisterer på litauisk, og bryr seg ikke så mye om lydene som har sine ekvivalenter i deres morsmål med tanke på at de er uttalt på den samme måten. Det fører til at innlærerne har en litauisk aksent når de snakker. Aksenten kan unngås hvis de tar hensyn til disse uttaleforskjellene:

VOKALER

Begge språkene har kvantitetsforskjell på vokalene, dvs. de kan være både lange og korte, men deres uttale kan variere. I norsk har de lange vokalene og deres tilsvarende korte vokaler vanligvis den samme eller i hvert fall ganske lik posisjon, og det er varighet som skiller dem mest fra hverandre. I motsetning til det kan de tilsvarende litauiske vokalene skille seg ikke bare i varighet ̶ det er også mer betydelig endring i tungeposisjon som viser forskjell på de lange og de korte vokalene.

Det finnes ingen vokalreduksjon i litauisk. Alle vokalene skal uttales, til og med i de trykksvake stavelsene, mens i norsk hender det f.eks. at -e som står i slutten av ordet blir redusert, f. eks. i infinitiver hoppe, løpe. Det er uvanlig for litauere, så litauiske innlærere uttaler det ofte feil.

[ɑ] og [ɑ:]

Både den korte og den lange a-lyden i norsk uttales med større munnåpning enn i litauisk, men det er særlig tydelig i [ɑ:] fordi tunga trekkes lengre bak og kjeven har mye lavere posisjon i norsk enn når det uttales på litauisk, f.eks. lazeris laser.

 

[ɔ] og [o:]

Uttalen av [ɔ] er ganske lik i begge språkene, men i litauisk er den ikke så vanlig, den finnes bare i internasjonale ord. Den norske vokalen [o:] uttales med større munnåpning, f.eks. ro– råd.

 

[ɛ], [e:], [ə], [ɘ]

E-lyden kan være veldig forvirrende for litauiske innlærere, det finnes jo 4 forskjellige varianter av den i norsk. [ə] og [ɘ] eksisterer ikke i litauisk, så disse lydene er ofte uttalt for nært [ɛ] innlærerne. Vanligvis har de ikke noen store problemer med å uttale [ɛ]-lyden, men den lange [e:] kan være litt problematisk. Innlærere bør alltid huske på at den norske [e:] uttales ganske ekstremt ̶ munnvikene er dratt ut til siden som i smil og tunga er langt fram. Litauere gjør det ofte feil ved å uttale den som den litauiske <ė> som har mer nøytral leppeposisjon og med tunga trukket litt mer bak.

 

[ɪ] og [i:]

Det finnes ingen stor forskjell mellom den lange i-lyden i norsk og litauisk, men når det gjelder den korte [ɪ], er det viktig å huske at i norsk uttales denne lyden med munnvikene strukket ut til siden mer enn i litauisk som gjør at den norske lyden er trangere. Og så er tunga langt fram i munnen når den norske [ɪ] uttales mens den er trukket lengre bak i den litauiske.

[ʏ] og [y:]

Det er en lyd som skaper mange problemer for nesten alle litauiske innlærere fordi den ikke eksisterer i litauisk. Det er vanlig å forveksle den med den lange litauiske [i:] lyden som i mange tilfeller skrives også med <y>. For litauere er det vanskelig å høre forskjellen mellom disse to lydene, så det er viktig å huske at [y:] og [ʏ] uttales som de litauiske [ɪ] og [i:] med leppene rundet. Det hjelper å praktisere ved å plassere en blyant på overleppen for å sikre seg at leppeposisjonen er korrekt.

 

[œ] og [øː]

Disse lydene er også utfordrende for litauere fordi det finnes ingen ekvivalent for dem i morsmålet. Det hjelper å tenke at [œ] og [øː] er som [ɛ] og [e:] med leppene rundet.

 

[æ] og [æː]

Det er en veldig åpen lyd som litauiske innlærere pleier å uttale som en vanlig a-lyd. For å uttale det korrekt bør sidene av munnen bli trukket mer åpent og med tunga lengre fram.

 

[ʉ] og [ʉ:]

Litauere pleier å uttale disse lydene som [ʊ] og [u:], alle lydene er rundet, men forskjellen er at munnen er i en trangere posisjon og tungspissen ligger høyere og nære tennene når man uttaler [ʉ] og [ʉ:].

 

[æʉ]

Litauiske innlærere har ofte vansker med å uttale denne diftongen fordi i litauisk uttales den på helt annen måte. I deres morsmålet det er kombinasjon av [ɑ] og [ʊ] lyder og uttales som [ɑ͜ʊ] mens i norsk er det [æ]-lyd som glir til en [ʉ]-lyd med noen andre lyder på vei. Det vil si at den norske au-diftongen begynner med en veldig åpen posisjon og tunga fram i munnen og går til trang og rundet posisjon med tunga nære tennene, som er uvanlig for litauere.

 

KONSONANTER

Alle konsonanter i litauisk kan være både myke og harde (bortset fra j som er alltid myk). De myke konsonantene står foran fremre vokaler, og de harde ̶ foran bakre vokaler. I slutten av ord konsonantene kan bare være uttalt hardt mens i norsk -k og -g i den samme posisjonen er myke, f.eks., k-lyden i det litauiske ordet bėk er hard mens den er myk i det norske ordet takk.

P-, k-, og t-lyden i norsk har aspirasjon, det vil si at en luftstrøm følger lyden bl.a. når den står foran vokaler. I litauisk finnes det ingen aspirasjon, og derfor har litauiske innlærere ofte problemer med å uttale disse lydene på norsk. Litauere trenger å praktisere mye for å kjenne forskjellen mellom uttalen av pakka, tango, katten med de aspirerte lydene [pʰ] ; [tʰ] ; [kʰ] og de tilsvarende paketas, tango, katinas på litauisk med [p], [t], [k] uten aspirasjon.

 

[ɾ]

Litauere har rulle [r] som betyr at tunga slår i ganen mange ganger mens den norske [ɾ]-lyden er bare ett slag mot ganen og er en flikk. På grunn av denne forskjellen uttaler litauere r-lyden for sterkt når de snakker norsk og det høres galt ut.

[ɫ] og [l]

Som sagt kan konsonantene være både myke og harde i litauisk avhengig av hva kommer etter dem, og l-lyden er ikke noe unntak. Den myke [l] i norsk er litt lysere enn den i litauisk, den uttales med tunga høyere opp i munnen. [ɫ]-lyden uttales hardere i norsk, men i litauisk er den tilsvarende lyden brukt mye oftere. På litauisk er ordet labas uttalt med [ɫ] på grunn av den bakre a- vokalen som etterfølger den mens ordet ledas har den myke [l] fordi den fremre e-vokalen kommer etter. På norsk har imidlertid både ordet laks og lese den norske lyse l-en, men man uttaler [ɫ] i ordet alle siden den har en bakre vokal foran.

 

[h]

H-lyden er ikke av litauisk opprinnelse og brukes bare i internasjonale ord. Den uttales med tydelig friksjon i motsetning til den norske h-lyden som er friksjonsfritt og tilsvarer den ustemte versjonen av vokalen som følger etter den. Innlærere med litauisk som morsmålet pleier å uttale denne lyden for kraftig på norsk.

 

[ŋ]

I litauisk kan denne nasale lyden ikke stå alene, den kommer bare foran k eller g. Den k- eller g-lyden som følger blir også uttalt på litauisk mens i norsk forvinner den når det står [ŋ] foran. Det gjør at litauere som er vant til å uttale lyden som kommer etter [ŋ]-lyden, og derforf uttaler den ofte feil på norsk.

 

[ṇ]

Siden denne lyden ikke finnes i litauisk, har litauere ofte vansker med både å uttale og forstå ordene hvor den er brukt. For eksempel, i ordet gutten er det et vanlig for litauiske innlærere å uttale e-lyden selv om den bør være eliminert og n-lyden forlenget [¹gʉtːn̩].

[ç]

Det er sannsynligvis en av de mest utfordrende lydene i norsk for litauere fordi den ikke har noen ekvivalent i deres eget språk. Vanligvis uttaler de denne lyden feil som [ʃ] eller [x’] som finnes i litauisk. Det blir lettere å uttale [ç]-lyden korrekt hvis man tenker på at den likner en ustemt j-lyd eller den litauiske [x’]-lyden med tungeryggen løftet opp mot ganen.

Retrofleksene [ʈ], [ɳ] og [ɖ]

For litauere høres disse lydene nesten eksotisk ut, og i begynnelsen er det veldig vanskelig for dem å forstå hvordan de skal uttales. Derfor pleier de å bare uttale bokstavkombinasjoner -rt-, -rn- og -rd- som lyder [r]+[t], [r]+[n] og [r]+[d] som i litauiske ord partija, varna i stedet for å uttale [ʈ], [ɳ] og [ɖ] ved å bøye tungespissen oppover og bakover i munnen som er korrekt på norsk i ord barna, parti.

[z]

Z-lyden som finnes i litauisk eksisterer ikke i norsk. Derfor kan det være problematisk for litauere å uttale kombinasjoner som -sd-. På grunn av regressiv assimilasjon hvor en lyd er påvirket av en annen som etterfølger den, det vil si, den første lyden får trekk av den andre, ville litauiske innlærere uttale den stemte versjonen av [s], og det er nemlig [z], men på norsk er det ikke mulig. Tvert imot! I kombinasjon -sd- er det ofte s-en som påvirker den følgende lyd, og den blir ustemt.

Sammenlikningen er skrevet av Auksė Kascėnaitė