Mitt liv har i svært stor grad vært knyttet til språk – jeg har studert språk og jeg har undervist i språk, jeg har tolket mellom språk og jeg har oversatt mellom språk. Jeg bruker språk til formidling både skriftlig og muntlig. Jeg har opprettet nordiske kultur- og språksentre i Baltikum, og organisert kulturarrangementer. I 2018 grunnla jeg Språkenes hus i Riga, et kultursenter for språk.

Under finner du mer om min utdanning, arbeidserfaring, kompetanse og annen relevant informasjon. Det er bare å klikke på kategorien du er interessert i. 

Snorre underviser litauiske sykepleiere i norsk
Det er ved tavla jeg trives best. Eller, egentlig overalt rundt i klasserommet eller auditoriet. Det å forsøke å gi et bidrag til andres læring er meningsfullt for meg. De beste øyeblikkene er når vi i vårt engasjement glemmer tid og sted. Jeg tror det er da vi lærer best.

Det å bidra til at andre utvikler seg virker utviklende på deg selv også, uansett om du har å gjøre med små barn, ungdom, voksne eller mennesker eldre enn deg selv. Lærergjerningen er så spennende med alle dens roller – alt fra kunnskapsformidler til psykolog , fra skuespiller til forsker. Det jeg har undervist mest er norsk språk, og i det siste har jeg arbeidet med å utvikle en ny metode for å undervise norsk uttale. Jeg har også drevet med virksomhet knyttet til språkundervisning og språklæring, utarbeidelse av læringsprogrammer, språktester og eksamener.  Jeg har også skrevet artikler og blogginnlegg om språkundervisning og språklæring. Noe jeg har hatt spesielt glede av, er å arbeide sammen med andre lærere både i egenskap av pedagogisk leder på to språkskoler og som foredragsholder på workshoper og seminarer i flere forskjellige land for lærere i skandinaviske språk.

Lærererfaring

Jeg begynte å undervise som svært ung, har utviklet meg mye siden da og de siste åra har jeg også kunnet få bidra til andre læreres utvikling.

 

2018– Språkenes hus, Latvia Norsklærer og pedagogisk leder
2011– Universitetet i Bergen, Norge Norsklærer på C1-nivå ved sommerkursene i norsk for utenlandske studenter, uttalekurs for studenter på alle nivåer
2013–2018 UAB Nordisk Lietuva Norsklærer og pedagogisk leder
2007–2014 SIA Nordisk, Latvia Pedagogisk rådgiver og norsklærer. Undervisning på C1-nivå og spesialisert uttaleundervisning for bedrifter innen bank, IT og helse.
2010–2016 Utdanningsdirektoratet, Norge Nemndleder
(latviskeksamener for videregående skoler i Norge)
2010–2012 Universitetet i Bergen, Norge Undervisning i norsk som andrespråk og andrespråksdidaktikk
2009 Universitetet i Bergen, Norge Latvisklærer for begynnere
2004–2008 Latvias universitet, Fakultet for moderne språk Norsklærer
(utenlandslektor via norsk UD/SIU)
1998–2008 Latvias kulturakademi Lektor i norsk og norskrelaterte fag
2013 -2017 UAB Nordisk Lietuva Norsklærer og pedagogisk leder
2007–2014 SIA Nordisk, Latvia Pedagogisk rådgiver og norsklærer. Undervisning på C1-nivå og spesialisert uttaleundervisning for bedrifter innen bank, IT og helse.
2011– Universitetet i Bergen, Norge Norsklærer på C1-nivå ved sommerkursene i norsk for utenlandske studenter, uttalekurs for studenter på alle nivåer
2010–2016 Utdanningsdirektoratet, Norge Nemndleder
(latviskeksamener for videregående skoler i Norge)
2010-12 Universitetet i Bergen, Norge Undervisning i norsk som andrespråk og andrespråksdidaktikk
2009 Universitetet i Bergen, Norge Latvisklærer for begynnere
2004-08 Latvias universitet, Fakultet for moderne språk Norsklærer
(utenlandslektor via norsk UD/SIU)
1998-08 Latvias kulturakademi Lektor i norsk og norskrelaterte fag

Publikasjoner knyttet til språkundervisning og språklæring

Etter hvert har jeg også skrevet en del om å undervise og også om språklæring basert på egen forsking.

  • CLIL un multimaņu metode. / Mācību satura un valodas integrēta apguve – CLIL: ietvari, pieredze, izaicinājumi. Nr. 5. Metodisko rakstu krājums. Rīga: Latviešu valodas aģentūra, 2019.  [CLIL og multisensorisk tilnærming.]. Artikkel.
  • Multisensorisk uttaleundervisning – en pedagogisk ressurs for lærere / Fagartikkel,  Mastergradsavhandling i faglitærer skriving, Høgskolen i Sørøst-Norge, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, 2016
  • Kas tev ir bagāžā jeb latviešu valodas gramatikas pārnese norvēģu valodā / Valodas prakse: Vērojumi un ieteikumi. Rīga: Latviešu valodas aģentūra, 2015. ISSN 1691-273X, s. 144.-158 Hva har du i bagasjen? eller transfer fra latvisk grammatikk i norsk som andrespråk. Populærvitenskapelig artikkel
  • Modalitet og rammeverksnivåene / Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Et første steg. (Carlsen, C. red) s. 159-188, Oslo: Novus forlag, 2013
  • Konstruksjonsgrammatikk – hva har du å gi oss? / Systematisk, variert, men ikke tilfeldig. Antologi om norsk som andrespråk i anledning Kari Tenfjords 60-årsdag. (Johansen m.fl. ed.) Oslo: Novus forlag, 2010
  • Språkdidaktikk for de små grå. / Banebryter og brobygger i andrespråksfeltet (Carlsen, C. et al. (eds.), Oslo: Novus forlag, 2008

Mine blogginnlegg knyttet til språklæring finner du i min skriveblogg.

Pedagogisk utdanning

Det er bare en mindre del av min utdaninning som har vært innen pedagogikk, det meste har jeg lært gjennom erfaring i tillegg til forsking innen språklæring.

2015 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Faget Pedagogiske ressurser
(15 ECTS, masternivå)
2005 Latvias universitet Høyskoledidaktikk

Foredrag for lærere

Det har vært inspirerende å arbeide sammen med andre lærere. Jeg har hatt foredrag og organisert flere lærerseminarer (generelt sett av lengde fra 45 minutter til 3 timer). Oppleggene har jeg hatt på lærerseminarer for lærere i skandinaviske språk i Latvia, Litauen, Norge, Slovakia og Ungarn. Her er eksempler på noen av temaene:

  • Multisensorisk uttaleundervisning
  • Undervisning over nettet
  • Hvordan utvikle lytteferdigheter hos innlærerne (todagersseminar)
  • Hvordan utvikle flyt i muntlig språkproduksjon (todagersseminar)
  • Å undervise elever med ulike nivåer
  • Ord – læring og undervisning (todagersseminar)
  • Tekstsjangre for testing og undervisning (todagersseminar)
  • Språktesting og Det felles europeiske rammeverket for språk (todagersseminar)
  • Grammatikk er gøy – kreativitet i grammatikkundervisningen
  • Hva er en god lærer? Lærerens roller

I 2017 har jeg hatt flere foredrag om multisensorisk uttaleundervisning for lærere: i mai 2017 i Oslo, Bergen og Trondheim (På Cappelen Damms fagdager), i september 2017 for lærere på Nygård skole i Bergen og for norsklærere ved Universitetet i Bergen, i oktober 2017 for voksenopplæringa i Trondheim. Her er lenke til videoopptak av presentasjonen i Oslo 5. mai 2017.

I 2018 har jeg hatt foredrag om å arbeide med rytme i uttaleundervisningen i Oslo, Bergen og Trondheim (Å undervise i norsk samba) i regi av Cappelen Damm. Her er lenke til videoopptak av presentasjonen i Oslo 27. april 2018.

I 2018 har jeg hatt foredragene Norsk uttale i et kontrastivt perspektiv og Et snes uttaleaktivter for Rosenhoff voksenopplæring i Oslo og Voksenopplæringen for Øvre Romerike.

Høsten 2017 ledet jeg for første gang et todagers seminar om undervisning, læring og testing og Det felles europeiske rammeverket for språk. Kurset ble holdt for lærere i dansk, norsk og svensk ved Cognizant, med følgende program:

– Kort om bakgrunnen til CEFR og ideen bak, hvordan blir det brukt idag
– Tillegget av 2017 til CEFR og hva det har å by på
– Utviklingsnivåer i språklæring og CEFR-nivåer – hva er sammenhengen?
– CEFR og undervisning. Hvordan bruke CEFR som støtte i planlegging av undervisingsopplegg og konkret i forberedelse av enkelttimer og fremming av kommunikativ språklæring. Hvilke mangler ved CEFR bør man være oppmerksom på med tanke på undervisning?
– CEFR og språklæring. CEFR som hjelp i språklæring, selvevalueringsskjemaer og hvordan det kan bidra til ansvar for egen læring og individuelle målsetninger hos innlærerne.
– CEFR og språktesting. Hva er en god språktest (skriftlig, muntlig)? Hvilke type oppgaver er gode til å teste CEFR-nivå og hvilke er det ikke? Hvilke mangler ved CEFR bør man være oppmerksom på med tanke på undervisning?
– Hvordan kjenne igjen et CEFR-nivå i en tekst? Med praktisk del, arbeid i grupper, felles diskusjon
– CEFR og det språkspesifikke. CEFR er generelt for alle språk,men er ikke tilpasset de enkelte språkene i selve CEFR-dokumentet. Hvilke språkfenomen vil være naturlig å knytte til CEFR-nivåene for skandinavisk, hvilke typer feil kan aksepteres på de ulike nivåene?

Annet

  • Initiativtaker og prosjektmedlem i e-læringsprosjekt for norsk og dansk (www.enordisk.lv), 2006-2012, (Nordplus)
Latvisk sankthans
Norsk og latvisk møtes på jonsokfeiring. Det å oversette betyr å kjenne godt til ulike samfunn og kulturer. Det er også en pågående læringsprosess i kildespråket, men først å fremst handler det om utvikle sine ferdigheter i morsmålet. (foto: Veronika Bendoriūtė)

Mitt liv befinner seg mellom språk, og oversettelse spiller en viktig rolle både når det gjelder å knytte mennesker med ulike morsmål sammen praktisk gjennom oversettelse av dokumenter og kulturelt gjennom oversettelse av litteratur. I det daglige oversetter jeg dokumenter fra latvisk og litauisk til norsk innen ulike fagfelt som jus, medisin og bedriftsvirksomhet. Jeg har også oversatt flere artikler, noen bøker fra latvisk og litauisk til norsk. Skjønnlitterær oversettelse er noe jeg gjerne vil gjøre mer av. I tillegg til dette har jeg undervist i oversettelse for skandinaviskstudenter ved Latvias kulturakademi, utarbeidet fagplan for faget oversettelse mellom norsk og latvisk. Jeg har organisert to seminarer om oversettelse og tolking med deltakere fra Norden og Baltikum, og flere oversettelseskonkurranser for oversettelse mellom nordiske språk og latvisk. Jeg har sammenliknet originaltekst og oversettelse som kvalitetssikring i forkant av publiseringen av oversatte bøker fra norsk til latvisk. Jeg har vært sensor for translatøreksamen ved NHH for språkkombinasjonene mellom latvisk og norsk.

1996- Forskjellig Oversetter (latvisk, litauisk, engelsk, dansk, svensk-norsk) for internasjonale, statlige, kommunale institusjoner, organisasjoner

Publiserte oversettelser

Jeg har oversatt forskjellige bøker, deler av bøker, artikler, dikt og etterord. Her finner du en liste over oversettelser til norsk fra latvisk og litauisk.

Fra latvisk

  • Joņevs, Jānis. Fordømte ’94 («Jelgava ’94»). Tvedestrand: Bokbyen forlag, 2016
  • Grundekjøn, Hege Boman; Kalnačs, Jānis. Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs. Oslo: Hebo forlag, 2011. (større deler av boka)
  • Helvigs, Auseklis. Solnedgang bak Jenisej. Lillestrøm: Tamara Egelund, 2008. (hele boka, 119 s.)
  • Kalnačs, Benedikts. Henrik Ibsens Et dukkehjem og Hedda Gabler – Noen strukturparalleller. (oversatt av Snorre Karkkonen Svensson). // Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (sast. S. Karkonens-Svensons). Rīga: NordenAB, 2004., 206.-217. lpp. (artikkel)
  • Gaižiūnas, Silvestras. Henrik Ibsens Keiser og Galilæer og baltisk litteratur (oversatt av Snorre Karkkonen Svensson) // Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (sast. S. Karkonens-Svensons). Rīga: NordenAB, 2004. 227.–234. lpp. (artikkel)
  • Čakare, Valda. Den reelle verden og dens symbolske projeksjon i ibsenoppsetninger i latviske teatre på 1990-tallet // Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (sast. S. Karkonens-Svensons). Rīga: NordenAB, 2004. 340.–348. lpp. (artikkel)
  • Sparāne, Dace. Tre dikt. //TEISELE POOLE SINIST : LUULET KÜMNELT MAALT : TEKSTE KOLMANDALT PÕHJAMAADE LUULEFESTIVALILT TALLINNAS 2003. AASTA KEVADEL / Tallinn : Eesti Raamat, 2004 (tre dikt)
  • Mitt kjære Latvia. Sast. P. Apinis, M. Šetlere. Tulk. no latviešu val. Karkonens-Svensons. – Rīga: “Nacionālais apgāds”, 2003. (hel bok, 108 s.)

 

Fra litauisk

  • Radvilavičiūtė, Giedra. I natt sover jeg ved veggen. Tvedestrand: Bokbyen forlag, 2017. (2/3 av boka)
  • Kandrotienė, Danguolė. Lietuva. Litauen. Vilnius: Terra Publica, 2016. 2. bearbeidet utgave (hel bok)
  • Kandrotienė, Danguolė. Lietuva. Litauen. Vilnius: Terra Publica, 2013 (hel bok)
  • Girdzijauskaitė, Audronė. Ibsenas Lietuvos teatro veidrodyje 1918–1998 m. Vilnius: Lietuvos rašytojų sąjungos leidykla, 2013 (etterord)

Sammenliknede oversettelser

Jeg har sammenliknet originaltekst og oversettelse som kvalitetssikring i forkant av publiseringen av oversatte bøker fra norsk til latvisk. Her finner du noen av dem.

  • Skots, Gābriels. Avots. Rīga: u.c., 2019. [Scott, Gabriel. Kilden.], oversatt av Dace Deniņa.
  • Ēgners, Turbjērns. Kad laupīgāji ieradās Kardamona pilsētā. Rīga: Valters un Rapa, 2018, [Egner, Torbjørn. Folk og røvere i Kardemommeby], oversatt av Arta Veidmane-Strēle.
  • Ēgners, Turbjērns. Kāpējpeļuks un citi dzīvnieki Šurumburummežā. Rīga: Jumava, 2011, [Egner, Torbjørn. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen], oversatt av Rute Lediņa.
  • Askillsens, Hjells. Spainis pilns laika. Rīga: Nordisk, 2012., [Askildsen, Kjell. Et spann av tid (utvalgte noveller)], oversatt av Solveiga Elsberga
  • Lū, Ērlenns. Mulejs. Rīga: Nordisk, 2012. [Loe, Erlend. Muleum] oversatt av  Jolanta Pētersone
  • Lū, Ērlenns. Doplers. Rīga: Nordisk, 2010. [Loe, Erlend. Doppler] oversatt av Ilze Kačevska
  • Hamsuns, Knuts. Pa aizaugušām tekām. Rīga: Mansards, 2009. [Hamsun, Knut. Paa gjengrodde stier] oversatt av Konstantīns Raudive
  • Ibsens, Henriks. Brands. //Henriks Ibsens 1. grāmata. Rīga: Norden AB, 2006. [Ibsen, Henrik. Brand] oversatt av Jānis Akuraters
  • Ibsens, Henriks. Pērs Gints. //Henriks Ibsens 1. grāmata. Rīga: Norden AB, 2006. [Ibsen, Henrik. Peer Gynt] oversatt av Jānis Akuraters
  • Fose, Juns. Vārds. Rīga: Norden AB, 2004. // Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (red. Snorre Karkkonen Svensson). Rīga: NordenAB, 2004. [Fosse, Jon. Namnet] oversatt av Jolanta Krakope (Pētersone).
  • Heijerdāls, Turs. Ādama pēdās. Rīga: Norden AB, 2000. [Heyerdahl, Thor. I Adams fotspor], oversatt av Ilze Kačevska

Publiserte artikler relatert til oversettelse og oversettere

Et av mine interesseområder har vært oversettelse som kulturhistorisk fenomen, og har derfor skrevet om oversettere og oversettelser som bruer mellom ulike nasjoner.

  • Knuts Skujenieks – et frø i snøen. Tekstualitet. Tidsskrift for fagprosa og allmenn sakprosa (ISSN 1894-6119), 2015.
  • Det er vakkert å våge. Et portrett av essayisten Zenta Mauriņa. Tekstualitet. Tidsskrift for fagprosa og allmenn sakprosa (ISSN 1894-6119), 2015.
  • Citvalodu īpašvārdu atveide latviešu valodā//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 13.-36.lpp. Artikkel om transkribering av utenlandske egennavn til latvisk. (latvisk)
  • Valodas Ziemeļvalstis//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 37.-42. lpp. Artikkel om språkene i Norden.
  • Norvēģu īpašvārdu atveide//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 122.-282. lpp. Retningslinjer for transkribering av norske egennavn til latvisk anbefalt til bruk av det latviske statlige språksenteret (latvisk)
  • Zviedru valoda Somijā un Olandē//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 421.-430. lpp. Artikkel om svensk i Finland og på Åland (latvisk)

Arrangementer knyttet til oversettelse

Jeg har hatt som mål å skape interesse for oversettelse blant unge mennesker med liten erfaring på området. Derfor har jeg organisert både seminarer der studenter har fått møte spesialister, og konkurranser der de uten erfaring har kunnet få tilbakemeldinger og forlag har kunnet få oppdage nye talenter.

  • Oversetterseminaret “Zviedru tulkotāju seminārs” for oversettere av svensk skjønnlitteratur til latvisk, 26. november 2015. Foredrag om sammenlikning av oversettelse og original, og sammen med med Ilze Lokmane foredrag om grammatiske forskjeller i svensk og latvisk. Ledelse av praktisk idedugnad for oversetterne. Arrangør: Sveriges ambassade i Riga og forlaget Zvaigzne ABC
  • Oversetterseminaret “Nordtolk 2004”, Rīga, april 2004, initiativtaker og arrangør
  • Oversetterkonferansen “Nordtolk 2003” , Rīga, mars 2003 , initiativtaker og arrangør (sammen med Anna Trolin)
  • Initiator, arrangør og jurymedlem i fire oversetterkonkurranser organisert av Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi, SIA Nordisk i samarbeid med bl.a. de nordiske ambassadene i Latvia, Nordisk ministerråds kontor, forlaget Kontinents

Andre oversettelsesrelaterte verv og oppdrag.

  • Tidligere styremedlem i Latvias forening for tolker og oversettere, registrert i tolkeportalen.no, medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, sensor på translatøreksamen NHH (norsk-latvisk), sensor på TOSPOT eksamen for tolker (IMDI) norsk-latvisk, klagesensor på statsautorisasjonsprøven for tolker (norsk-latvisk)
Snorre underviser engasjert
Som leder er det viktig for meg å arbeide på likefot, gi mulighet til medarbeidernes utvikling og påvirkning, og å skape et godt arbeidsmiljø

Ledelse har aldri vært noe kall for meg, men jeg har likevel fått en god del erfaring som leder, i tillegg til det å være lærer som uten tvil har flere elementer av ledelse i seg. Dette begynte ganske tidlig da jeg var leder for Oslo filatelistklubbs ungdom. Jeg har ledet seksjon for nordiske språk og Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi, og var leder for språkskolen Nordisk i Rīga i oppstarten, og seinere Nordisk i Vilnius. Etter å ha forlatt Nordisk, har jeg siden 2015 har jeg vært leder for forlaget u.c., og siden 2018 Språkenes hus (Valodu māja) i Rīga, Latvia.

 

2018– Språkenes hus, Riga, Latvia  Leder
2015– Forlaget u.c., Riga, Latvia  Leder
2013–2018 UAB Nordisk Lietuva, Litauen Direktør
2007–2014 SIA Nordisk (språksenter for nordiske språk og forlag), Latvia  Styreleder
2003–2007 Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi (nordisk kultursenter) Leder
1998–2008 Latvias kulturakademi Leder for seksjonen for nordiske språk (1999-2007)
Oversettelser av norske forfattere til latvisk
Her er bøker som jeg har arbeidet med fra ide til ferdig produkt i SIA Nordisk i Latvia

I 2015 grunnla jeg forlaget “u.c.” i Rīga. Forlaget har gram til nå (2020) gitt ut fire bøker.  Jeg har tidligere vært aktiv som forlegger i SIA Nordisk i perioden 2011-2013. Sammen med prosjektlederen for forlagsvirksomheten deltok jeg i alle ledd fra ide til ferdig bok. Arbeidet omfattet med arbeid med utøvere og støttespillere, kvalitetssikring, organisering av boklansering og markedsføring. I alt ga vi ut fem bøker på latvisk; oversettelser fra norsk og norrønt. Tidlig 2000-tall jobbet jeg for forlaget Norden AB i Latvia, der jeg bl.a. har vært konsulent, stått for korrespondanse med utenlandske samarbeidspartnere, vært redaktør for en antologi i trespråklig utgave og bidratt til kvalitetssikring av oversettelser. Høsten 2014 tok jeg faget Forleggeri og formidling ved Høgskolen i Vestfold (15 studiepoeng).

Utdanning innen forleggeri

Høst 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Faget Formidling og forleggeri (15 CETS) som en del av Masterstudier i faglitterær skriving

Arbeid innen forlag

2015- Forlaget Un citi Grunnlegger, forlegger
2008-13 SIA Nordisk Forlagsredaktør
2002-08 Forlaget Norden AB Konsulent
Snorre holder foredrag om troll
Det å formidle kultur og kulturpåvirkning syns jeg er spennende. Her fra et foredrag høsten 2014 om troll i nordisk kulturhistorie. (Foto: Daiga Kalniņa)

Kultur er en hjertesak for meg. Det har derfor vært naturlig at kulturformidling har vært en viktig del av mitt virke. Jeg har arbeidet spesielt mye med å gjøre nordisk kultur kjent i Baltikum. Jeg har organisert en lang rekke arrangement knyttet til litteratur, musikk, teater, film, kunst og folklore, f.eks. forelesninger, seminarer, forfatterbesøk, konferanser, konserter og utstillinger. Jeg har hatt gleden av å arbeide nært sammen med tre latviske kunstnere i ulike prosjekter – Liene Hapanioneka (foto og collage), Daiga Kalniņa (foto)  og Aleksej Kosjkin (grafikk, foto). Jeg har organisert to teaterarrangement som begge involverte første oppsetning av nordiske dramatikere på latvisk (Jon Fosse – Namnet i sin helhet, fragmenter av skuespill av Maria Tryti Vennerød, Erling Kittelsen og finske Juha Jokela). Jeg holder foredrag og skriver regelmessig artikler og essayer knyttet til kultur i Norden og Baltikum, med vekt på kulturhistoriske forbindelser.

Utvalg av arrangementer

  • Seminar Moderne nordisk drama, Rīga, desember 2006, initiativtaker og arrangør (sammen med Elīna Cire)
  • Konferansen Norsk drama og dens fortolkning i Baltikum, Rīga/Valmiera, 22.-24.03.2001, initiativtaker og arrangør (sammen med Māra Grudule)

Foredragsholder (utvalg):

  • Troll i et nordisk kulturhistorisk perspektiv (latvisk, 3 ganger i 2014, i Riga og i Talsi, Latvia)
  • Nordiske oppdagelsesreisende (på latvisk, 2014)
  • Lettland und Norwegen – Zwei Pfefferkuchenländer [om norsk-baltiske kulturforbindelser] (tysk, Domus Rigensis, Riga 2013)
  • Fiske i Norge (latvisk, 2009)
  • Nynorsk og Jon Fosse (norsk i Bergen for latviske studenter, 2009)
  • Jānis Akuraters og Henrik Wergeland (2008)
  • 1905 i latvisk og norsk historie (2005 sammen med prof. Juris Goldmanis i anledning av 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen)
  • Nordisk-baltiske kulturforbindelser (latvisk og norsk, flere ganger)
  • Feiring av 17. mai (latvisk, flere ganger)
  • Presentasjon av Latvia (på norsk, en lang rekke ganger)
  • Foredrag om norsk mentalitet (på latvisk, flere ganger)

Annet:

  • Radioitnervju om islandske sagaer og Norden, august 2016. Hør intervjuet her. (på latvisk)
  • Redaktør for artikler knyttet til Latvia og Litauen i Store norske leksikon
  • Arrangør av flere mindre kulturarrangementer i Rīga og Vilnius organisert av Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi, SIA Nordisk og UAB Nordisk
  • Redaktør av boka (artikkelantologi): Norsk drama og dens fortolkning i Baltikum. Rīga: NordenAB, 2004.
  • Produsent for oppsetningen av Namnet av Jon Fosse på teateret “Skatuve”, Rīga, 2001
Snorre holder tale
I min periode innen akademia har jeg satt pris på undervisning, formidling og samarbeid innen forskning

En stor del av voksenlivet har jeg tilbrakt innen akademia. Jeg har arbeidet ved tre universitetsinstitusjoner: Latvias kulturakademi, Latvias universitet, og Universitetet i Bergen. Jeg har også innehatt verv f.eks. som senator i senatet ved Latvias kulturakademi, hvor jeg også var seksjonsleder for nordiske språk ved Institutt for fremmedspråk. Jeg har deltatt på seminarer og konferanser i forskjellige land om temaer knyttet til språk og litteratur, og har også hatt gjesteforelesninger ved ulike universiteter. Jeg har flere publikasjoner knyttet til fagområdene mine innen språk, litteratur og språklæring. Jeg har vært veileder for en lang rekke bacheloroppgaver og har vært sensor for bachelor- og masteroppgaver. Ved Latvias kulturakademi har jeg utarbeidet en lang rekke fagplaner knyttet til nordiske språk og ved Universitetet i Bergen har jeg utarbeidet fagplan for latvisk.

Arrangør

Jeg er overbevist om at det er gjennom å dele kunnskap og innsikt at vi utvikles videre. For meg har det alltid vært viktig å få fagfolk til å møtes og derfor har jeg også tatt initiativ til og vært med på å organisere flere arrangement.

Riga,
desember 2006		 Seminar Moderne nordisk drama, initiativtaker og arrangør (sammen med Elīna Cire), med støtte fra Nordisk ministerråd
Rīga,
mai 2004		 Konferansen Nordistikk i Baltikum, initiativtaker og arrangør, med støtte fra Nordisk ministerråd
Rīga,
april 2004		 Oversetterseminaret Nordtolk 2004, initiativtaker og arrangør, med støtte fra Nordisk ministerråd
Rīga,
mars  2004		 Oversetterkonferansen Nordtolk 2003, initiativtaker og arrangør (sammen med Anna Trolin), med støtte fra Nordisk ministerråd
Rīga/Valmiera,
mars 2001		 Konferansen Norsk drama og dens fortolkning i Baltikum, initiativtaker og arrangør (sammen med Māra Grudule) med støtte fra Kgl. norske utenriksdepartement

Deltaker på seminarer og konferanser

Jeg har satt stor pris på muligheten til å formidle egen forskning og  innsikt på seminarer og konferanser.

Universitetet i Tartu, mars 2016,
Konferanse om tolking		 Tolkingstypologi og tolkingsmagi
Høyskolen i Hedemark,
oktober 2012
Den femte forskningskonferansen om norsk som andrespråk (NOA5)		 Kontrastiv lingvistikk møter andrespråksforskning
Copenhagen Business School,
desember 2011
Symposium om lingvistisk relativisme ved CBS		 Språklig relativisme og kontrastiv analyse i et andrespråksperspektiv
Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg,
januar 2011		 Konzeptueller Transfer und Ausdrucksweisen für die Zukunft – eine Korpusstudie
[Konseptuell transfer og uttrykk for framtid – en korpusstudie]
Reggio Emilia, Italia;
september 2010
10th Annual Conference of the European Second Language Association (EUROSLA 10):		 Conceptual transfer in the expression of hypotheticality in Norwegian as L2 – a corpus based study
Georgetown University,
Georgetown University Roundtable 2009		 Modality in Norwegian as a second language: A corpus-based study
Bergen,
februar 2009,
Faglig-pedagogisk dag		 Modalitet i innlærerspråk og lærebøker i norsk for utlendinger
Helsingør,
juni 2011,
Den 9. konference om Nordens sprog som andetsprog (NORDAND 9)		 Modal og ikke-modal framtid i norsk andrespråk
Trondheim,
november 2011,
13. møte om norsk språk (Mons 12)		 Hvis-konstruksjoner og deres semantiske ekvivalenter i norsk mellomspråk
Drammen,
november 2008,
Den tredje forskningskonferansen i norsk som andrespråk		 Norske modaladverb og morsmålsbakgrunn
Universitetet i Tartu,
juni 2007,
Gamle og nye minoriteter		 Latgalisk i et sosiolingvistisk perspektiv
Linköpings universitet m.fl.,
August 2006,
Symposiet Hur nordisk är Baltikum?		 Å være skandinav i Baltikum
Universiteit Antwerpen,
September 2004,
Modality in a contrastive perspective		 Modal use of particles and adverbs in Norwegian and Latvian
Latvias kulturakademi (Latvijas Kultūras akadēmija),
mai 2004,
Nordistikk i Baltikum		 Språklige problemer for latviske innlærere av norsk
Latvijas Universitāte, Valsts Valodas centrs [Det latviske språkrådet],
april 2004,
Identitāte un rakstība. Latgaliešu un lietuviešu drukas aizlieguma atcelšanas simtgadei (1865-1904) veltīta konference		 Jaunnorvēģu valoda norvēģu valodas kontekstā.
[Nynorsk i det norske språksamfunnet]
Latvias kulturakademi
mars 2003,
Nordtolk 2003		 Problēmaspekti tulkojot no skandināvu valodām latviešu valodā.
[Språklige problemer ved oversettelse av skandinavisk skjønnlitteratur til latvisk]
Universitetet i Daugavpils,
januar 2003,
Daugavpils Universitātes Humanitārās fakultātes XIII Zinātniskie lasījumi		 Latgaliešu rakstu valoda un jaunnorvēģu valoda sociolingvistiskā skatījumā.
[Latgalisk og nynorsk – en sosiolingvistisk sammenlikning]
Baltoskandisk akademi i Panevežys (Litauen),
november 2002,
Seminar om norsk litteratur		 Foredrag om Johan Borgen
Universitetet i Vilnius,
september 2002,
2nd Conference on Contemporary Germanic, Romance and Baltic Linguistic Studies		 Modality in Latvian and Norwegian
Universitetet i Daugavpils,
februar 2002,
Pa aizaugušām takām [På gjengrodde stier]		 Knuts Hamsuns un mūsdienu norvēģu sabiedrība
[Knut Hamsun i dagens norske samfunn]
Latvias universitet og Latvias kulturakademi
mars 2001,
Norsk drama og dens fortolkning i Baltikum		 Norvēģu drāma 20. gadsimtā
[Norsk drama i det 20. hundreåret]
Liepāja pedagogiske akademi,
desember 2000,
Vārds un tā pētīšanas aspekti V (Ordet og og aspekter ved forskning av ord)		 Norvēģu īpašvārdu atveide latviešu valodā
[Transkribering av norske egennavn til latvisk]
Baltoskandisk akademi i Panevežys (Litauen),
november 2000,
Konferanse om Bjørstjerne Bjørnson og Baltikum		 Bjėrnstjerne Bjėrnsonas – Norvėgijos himno autorius
[Bjørnstjerne Bjørnson som forfatter av Norges nasjonalsang]
Vytauto Didžo universitet i Kaunas (Litauen),
oktober 1999,
Internasjonal studentkonferanse Kalba ir visuomenė (Språk og samfunn)		 Kalba ir visuomenė Norvegijoje
[Språk og samfunn i Norge]

 Veileder

I tillegg til å ha vært sensor for en rekke bachelor- og masteroppgaver, har jeg hatt stor glede av å veilede studenters bacheloroppgaver. Temaene studentene har skrevet om har stort sett vært innen mitt kompetanse- og interesseområde.

2013,
Norman Pirk,
Universitetet i Tartu		 Partikkelverbene «komme ut» og «välja tulema». En komparativ analyse
2005,
Ieva Ozola,
LKA		 Skandināvu mentalitāte modernā dāņu dizaina atspoguļojumā.
[Skanindavisk mentalitet gjenspeilet i moderne dansk design]
2005,
Guna Gavare,
LKA		 Bērnu literatūra kā žanrs; Ērlens Lū – tā pārstāvis [Barnelitteraturen som sjanger, Erlend Loe som dens representant]
2005,
Karīna Afremoviča,
LKA		 Eiropas brīvprātīgais darbs Latvijā un Dānijā.
[Europeisk frivillig arbeid i Latvia og Danmark]
2004,
Agrita Sarmule
LKA		 Kāri Vinjes darba “Vāverlauva” tulkojuma analīze
[En oversettelsesanalyse av Kari Vinjes Ekornløven på latvisk]
2004,
Sintija Rupjā,
LKA		 Latvijas un Norvēģijas politiskās un diplomātiskās attiecības no 1918. – 2004.gadam
[Latvias og Norges politiske og diplomatiske forbindelser fra 1918 til 2004]
2004,
Tatjana Novojevska,
LKA		 Normētāju un lietotāju attieksme pret aizguvumiem zviedru un latviešu valodā
[Språkrøkteres og språkbrukeres holdning til lånord i svensk og latvisk]
2004,
Krišjānis Krūmiņš,
LKA		 Nevalstiskās organizācijas Norvēģijā, kuras veicina sakarus starp Norvēģiju un Latviju
[Frivillige organisasjoner i Norge som har fremmet forbindelser mellom Norge og Latvia]
2004,
Ilze Dzene,
LKA		 “Viltus draugi” zviedru un norvēģu valodā
[Falske venner i svensk og norsk]
2004,
Madara Bernharda,
LKA		 Latvijā tulkotā un izdotā zviedru daiļliteratūra 1993 – 2003
[Oversettelse av svensk skjønnlitteratur i Latvia i periodedn 1993 – 2003]
2000,
Ilze Bojāre,
LKA		 Norvēģu un latviešu tautastērpi un to nozīme nacionālās identitātes veidošanā.
[Norske og latviske folkedrakter og deres betydning i utformingen av en nasjonal identitet]

Gjesteforelesninger ved universitet og høyskoler

 

  • 2019, okt/nov., 2018, oktober. Stockholms universitet, Sverige. Norsk og svensk uttale i et komparativt perspektiv. (6 akad. timer)
  • 2019, oktober. Multisensorisk språklæring og -undervisning. Latvias universitet (2 akad. timer). Gjesteforelesning for BA-studenter i faget Latvisk som andrespråksdidaktikk
  • 2018, april. Universitetet i Sankt Petersburg, Russland. Norsk og russisk uttale i et komparativt perspektiv. Gjesteforelesning for BA- og MA-stundenter i skandinavistikk (4. akad. timer)
  • 2017, september, oktober. Universitetet i Tartu, Estland. Norsk og estisk uttale i et komparativt perspektiv. Gjesteforelesning for BA-studenter i skandinavistikk (4 akad. timer)
  • 2016, januar. Latvias kulturakademi, kurs i norsk stilistikk, 32 akademiske timer for BA-studenter i nordiske og latviske kulturforbindelser
  • 2015, desember. Universitetet i Tartu, Estland. Tolkens rolle og tolkens kompetanse. Gjesteforelesning for BA-studenter i skandinavistikk (4 akad. timer)
  • 2015, mai. Fakultet for humaniora, Latvias universitet. Valodas relatīvisms un tulkošana. [Språklig relativisme og oversettelse] (2 akad. t.), for MA-studenter i oversettelse.
  • 2015, april. Fakultet for humaniora, Latvias universitet. Valodas relatīvisms un otrās valodas apguve. [Spåklig relativisme og andrespråkslæring] (2 akad. t.), for bachelorstudenter i baltisk filologi
  • 2015, februar/mars. Latvias kulturakademi. Kurs i norsk uttale. (16 akad. t.). For lærere og bachelor- og masterstudenter i skandinaviske studier ved Latvias kulturakademi, Latvias universitet, Vilnius unversitet og Universitetet i Tartu.

Annet

Sensor for eksamener innen andrespråkslæring og -didaktikk for Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Innlandet.

Ekstern sensor
Latvias kulturakademi,
februar 2016		 Ekstern sensor ved bacheloreksamen
Kommitemedlem
Senteret for kvalitetssikring av høyere utdanning i Litauen,
mai 2015		 Vurdering av 2 MA-programmer og 1 BA-program innen skandinaviske studier ved Universitetet i Vilnius. Kommitearbeidet omfattet analyse av selvevalueringen til universitetet og studieplanene, besøk ved universitetet og skriving av sluttrapport.
Redaktør av boka (artikkelantologi):
NordenAB
Rīga, 2004		 Norsk drama og dens fortolkning i Baltikum
Snorre som konferansier i Riga
Spesielt i en tiårsperiode fra 1995 til 2005 drev jeg mye med tolking. (Foto fra oversetterarrangement i Riga mars 2014)

Tolken har en viktig rolle når det gjelder å sikre mennesker rettssikkerhet og å fremme kontakt folk imellom. Jeg har vært aktiv som tolk mellom norsk og latvisk i flere bilaterale prosjekt, og også ved flere arrangementer. Jeg har tatt utdanning i tolking i offentlig sektor (latvisk-norsk) ved Høgskolen i Oslo, men har de siste åra vært mest aktiv som sensor i Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT) og som klagesensor i Statsautorisasjonsprøven i tolking for kombinasjonene mellom norsk og latvisk.

Utdanning

2008–2010,
Høgskolen i Oslo		 Tolking i offentlig sektor (latvisk-norsk), tolkenivå 3

Erfaring

1996-
Forskjellig		 Tolk (latvisk-norsk) for internasjonale, statlige, kommunale institusjoner, organisasjoner

Tolkerelaterte verv og oppdrag

  • 2015, desember. Universitetet i Tartu, Estland. Tolkens rolle og tolkens kompetanse. Gjesteforelesning for BA-studenter i skandinavistikk (4 akad. timer)
  • Tidligere styremedlem i Latvias forening for tolker og oversetter
  • Sensor på TOSPOT eksamen for tolker (IMDI) norsk-latvisk
  • Klagesensor på statsautorisasjonsprøven for tolker (norsk-latvisk)

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=INyx1txkRcQ&w=560&h=315]

En av tingene som opptar meg i fritida er musikk – jeg fyller ørene med toner og er glad i å synge og spille. Flere ganger i året kommer sanglade venner og bekjente på besøk og det synges til langt på natt på mange forskjellige språk. Her er en video om sangkveldene hos Snorre, filmet av Alise Draviņa.

Når jeg har fri liker jeg å lese, se på filmer og reise. Det må ikke være noe Taj Mahal eller Eifeltårn for at noe skal være interessant reisemål for meg. Jeg syns det er like spennende å dra til helt vanlige småbyer eller steder utenfor allfarvei som ikke står på reisegaidenes 10-på-topp-lister. Jeg har drevet litt med coachsurfing, men mest som vert. Noe som gir livet mitt mening er musikk. Allerede som gutt sang jeg i NRKs guttekor Sølvguttene og har sunget i flere andre kor. Flere ganger i året samler jeg vennene mine til sangkveld hjemme hos meg der vi synger på mange forskjellige språk.

 

Snorre blir klokere
Jeg er interessert i å lære nye ting og lytte til andres erfaring. Dette bildet er fra et oversetterseminar i Riga høsten 2014 hvor svenske Meta Ottosson forteller om sitt oversettervirke. (Foto: Galina Aizvakara)

Verden er i forandring, jeg er i forandring, og det er så mye jeg ikke vet. Min jakt på kunnskap og innsikt har ikke minket etter hvert som jeg har blitt eldre. Jeg har studert ved 5 høyskole- universitetsinstitusjoner, og studiene mine har vært knyttet til språk og litteratur, pedagogikk, tolking, språklæring, faglitterære studier, deler av studiene har vært på PhD- og masternivå. Jeg deltar regelmessig på kurs, seminarer og konferanser, men utlært – det blir jeg aldri.

2013–2016 Høgskolen i Sørøstnorge Masterstudier i faglitterær skriving  (med fag ved Universitetet i Daugavpils, Latvia)
2008– Universitetet i Bergen PhD-studier i andrespråksforskning (inklusive 6 måneders opphold ved universitetet i Heidelberg)
2008–2010 Høgskolen i Oslo Tolking i offentlig sektor (latvisk-norsk), tolkenivå 3
2006–2008 Høgskolen i Oslo Faglitterære studier
1997–2003 Universitetet i Oslo, Latvias universitet BA-, Cand. Mag. og mastergrad, studier i nordisk og baltisk filologi, høyskoledidaktikk
1993–1997 Oslo katedralskole Videregående opplæring. Studieretningsfag: samfunnsfag og politisk idehistorie, engelsk og russisk
  • Sommerkurs i estisk ved Universitetet i Tartu i juli-august 2016, 2017 (A2-B1), 2018 (B1-B2)
  • Vinterkurs i estisk ved Universitetet i Tallinn i januar 2016 (A2), 2018 (B1)
  • LOT Winter School, Amsterdam, Free University (VU), 2010
  • DGfS-CNRS Summer School on Linguistic Typology (University of Leipzig/Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, Leipzig, 2010)
  • Sommerkurs i lingvistikk ved University of California, Berkley, 2009
  • Sommerkurs i finsk ved Vasa universitetet, Finland
  • Sommerkurs i litauisk ved Vilnius universitetet, Litauen
kreativitet i klasserommet
Jeg er ikke redd for å prøve ut nye ideer og å starte opp større og mindre prosjekter og forsøke ting som ikke er prøvd ut før (Foto: Agnė Buikauskaitė)

Spesielt kontakt med andre mennesker gjør at jeg blir inspirert og jeg får ideer både til egne og andres prosjekt. Best er det når jeg er på lag med andre som er med på å sette ideene ut i livet. Jeg har tatt initiativ til og organisert en lang rekke lokale og internasjonale arrangementer av ulik slag. Jeg har vært med å utvikle eNordisk, en internettbasert læringsplattform for baltere som vil lære seg dansk og norsk. Mange vil nok også si jeg er en gründer: I 2003 opprettet jeg Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi som hadde funksjon som kultursenter og språkskole for nordiske språk. Seinere tok jeg initiativ til å grunnlegge språkbedriften Nordisk i Latvia i 2007, og seinere Nordisk i Litauen 2013. I 2015 var jeg med på å grunnlegge jeg den latviske det latviske forlaget “u.c.”, og i 2018 Språkenes hus i Rīga, som er et kultursenter for språk med arrangementer, språkbibliotek, miniantikvariat og språkkurs.

2018 Språkenes hus (Valodu māja), Latvia Grunnlegger
2015 Forlaget Un citi, Latvia Grunnlegger
2013 UAB Nordisk (språksenter for nordiske språk og forlag), Litauen Grunnlegger
2007 SIA Nordisk (språksenter for nordiske språk og forlag), Latvia Grunnlegger
2003 Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi (nordisk kultursenter) Grunnlegger

Annet

  • Initiator, arrangør og jurymedlem i fire oversetterkonkurranser organisert av Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi, SIA Nordisk i samarbeid med bl.a. de nordiske ambassadene i Latvia, Nordisk ministerråds kontor, forlaget Kontinents
  • Initiator og arrangør av flere mindre kulturarrangementer og lærerseminarer i Rīga og Vilnius organisert av Senter for nordistikk ved Latvias kulturakademi, SIA Nordisk og UAB Nordisk
  • Initiativtaker og prosjektmedlem i e-læringsprosjekt for norsk og dansk (www.enordisk.lv), 2006-2012, (Nordplus)
  • Produsent for oppsetningen av Namnet av Jon Fosse på teateret “Skatuve”, Rīga, 2001
Snorre grubler med Riga i bakgrunnen
I møtet mellom ulike kulturer, tider og steder oppstår det nye tanker. Jeg har opplevd at det at jeg har foreldre fra forskjellige land, at jeg har har bodd i ulike samfunn og blitt kjent med forskjellige mennesker har gitt meg nye perspektiv. Og det er noe jeg skriver om. (Foto: Andrea Romanzi)

Det å skrive betyr mange ting for meg – jeg skriver for å utvikle tanker og meninger for meg selv, jeg skriver for å formidle ideer og meninger, jeg skriver for å bli kjent med meg selv og for å bli kjent med verden, jeg skriver for å leke med språket og for å male med språket. Det estetiske og søkende ved skriveprosessen utvikler jeg i essayene mine, ellers formidler jeg gjennom fagartikler og blogginnlegg. Som tolvåring lagde jeg min egen avis og jeg håper jeg kommer til å ha skrevet en god bok innen jeg blir pensjonist.

Skriverelatert utdanning

2013–2016 Høgskolen i Sørøstnorge Masterstudier i faglitterær skriving
2006–
2008		 Høgskolen i Oslo Faglitterære studier

Publiserte tekster

  • CLIL un multimaņu metode [CLIL og multsensorisk metode] /CLIL jeb mācību satura un valodas integrēta apguve. (Burima, Maija, red), s. 151-169. Rīga: Latviešu valodas aģentūra, 2019.  Artikkel om bruk av multisensorisk metode innen CLIL (undervisning i andre fag enn språkfag gjennomført på et fremmedspråk), på latvisk. 
  • Multisensorisk uttaleundervisning – en pedagogisk ressurs for lærere. Fagartikkel. Borre: Høgskolen i Sørøst-Norge. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, 2016
  • Fra tysk livegenskap til sovjetisk popart. / Estlands-nytt. Nr. 1-2, 2015, ISSN 0808-2855, s. 26-31.
  • Knuts Skujenieks – et frø i snøen. Tekstualitet. Tidsskrift for fagprosa og allmenn sakprosa (ISSN 1894-6119), 2015.
  • Det er vakkert å våge. Et portrett av essayisten Zenta Mauriņa. Tekstualitet. Tidsskrift for fagprosa og allmenn sakprosa (ISSN 1894-6119), 2015.
  • Modalitet og rammeverksnivåene / Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Et første steg. (Carlsen, C. red) s 159-188, Oslo: Novus, 2013
  • Ieejot ledus pilī // Vēsoss, Tarjeijs. Ledus pils. Rīga: Nordisk, 2013, 131–136. lpp. Essay om Tarjei Vesaas og Is-slottet (latvisk)
  • Par sāgam man kas sakāms//Islandiešu sāga. Hravnkela Freijgodes sāga ar komentāriem. Rīga: Nordisk, 2013, 66–75. lpp Essay om sagasjangeren (latvisk)
  • „Helt konge!” jeb kāda republikāņa atzīšanās mīlestībā monarhijai// Ziemeļu Stāsti. Nr. 12. 2010.g. jūlijs. www.ziemelustasti.lv Essay om monarkiet i Norge(latvisk)
  • Ticība dzīvei pirms nāves// Ziemeļu Stāsti. Nr. 7. 2010.g. aprīlis. www.ziemelustasti.lv. Essay knyttet til Human-Etisk forbund i Norge (latvisk)
  • Konstruksjonsgrammatikk – hva har du å gi oss? / Systematisk, variert, men ikke tilfeldig. Antologi om norsk som andrespråk i anledning Kari Tenfjords 60-årsdag. (Johansen m.fl. ed.) Oslo: Novus forlag, 2010
  • Pa sarežģītajām takām. (pēcvārds)//Hamsuns, Knuts. Pa aizaugušām tekām. tulk. Konstantīns Raudive. Rīga, Mansards, 2009. 179. –191.lpp. Essay om Knut Hamsuns Paa gjengrodde stier (latvisk)
  • Språkdidaktikk for de små grå. // Banebryter og brobygger i andrespråksfeltet (Carlsen, C. et al. (eds.), Oslo: Novus forlag, 2008
  • Ibsena valodas attīstība//Henriks Ibsens 1. grāmata Rīga: Norden AB, 2006. 566.-568. lpp. Artikkel om språket hos Ibsen (latvisk)
  • Latvijas un Norvēģijas saskares iezīmes//Stēnersens E., Lībeks Ī. Norvēģijas vēsture. Rīga: Norden AB, 2005. 181.-190. lpp. Artikkel om latvisk-norske historiske forbindelser (latvisk)
  • Valsts valoda un izloksnes Norvēģijā un Latvijā//Latvijas Vēstnesis 2004. gada 18. jūnijs. Artikkel om dialektenes rolle og offisielt språk i Norge og Latvia (latvisk).
  • Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs// Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (sast. S. Karkonens-Svensons). Rīga: NordenAB, 2004. 15.-24. lpp. Norsk drama og dens fortolkning i Baltikum // Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs. Rīga: NordenAB, 2004. 25.-31. lpp. Norwegian Drama and its Interpretation in the Baltic States // Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs. Rīga: NordenAB, 2004. 32.-40. lpp.
  • Starp Ibsenu un Fosi jeb norvēģu 20. gadsimta teātris un dramaturģija// Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (sast. S. Karkonens-Svensons). Rīga: NordenAB, 2004. 353.-367. lpp. From Ibsen to Fosse or 20th Century and Norwegian Theatre and Drama// Norvēģu dramaturģija un tās interpretācija Baltijas valstīs (sast. S. Karkonens-Svensons). Rīga: NordenAB, 2004. 368.-382. lpp.
  • Latgaliešu rakstu valoda un jaunnorvēģu valoda sociolingvistiskā skatījumā.//Valoda 2003 – Valoda dažādu kultūru kontekstā. Daugavpils: DU Saule 2003. En komparativ artikkel om latgalisk og nynorsk. (latvisk)
  • Citvalodu īpašvārdu atveide latviešu valodā//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 13.-36. lpp. Artikkel om transkribering av utenlandske egennavn til latvisk. (latvisk)
  • Valodas Ziemeļvalstis//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 37.-42. lpp. Artikkel om språkene i Norden.
  • Norvēģu īpašvārdu atveide//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 122.-282. lpp. Retningslinjer for transkribering av norske egennavn til latvisk anbefalt til bruk av det latviske statlige språksenteret (latvisk)
  • Zviedru valoda Somijā un Olandē//Dāņu norvēģu, zviedru un somu īpašvārdu atveide. Rīga: Apgāds Norden AB, 2003. 421.-430. lpp. Artikkel om svensk i Finland og på Åland (latvisk)
  • Kas Norvēģijā bija pirms Ibsena//Karogs. 2000.g. augusts. 180-197.lpp. Artikkel om litteratur i Norge i første halvdel av 1800-tallet(latvisk)

Annet

Lurer du på noe om meg eller det jeg kan noe om? Ønsker du å få noe oversatt eller vil ha hjelp til å utvikle læremidler? Kanskje du vil forandre verden med meg eller bare si hei? Stort eller smått – ta kontakt, da vel!  Språk er det jeg brenner for, og noe av det beste med dem er at de knytter oss sammen…

snorreks@gmail.com, +371-29632227, +47-40232132
Facebook || Twitter || LinkedIn