21. February, 2015
Genseren på vranga. Medaljen bak fram. Juletreet opp ned. Det er ikke alltid at det omvendte er det vi higer etter. Men hvis jeg sier det å se noe fra et annet perspektiv som åpner for muligheter? Vri på persiennene slik at sola slipper inn?
Hva handler omvendt undervisning om? Kort fortalt er det at lærerens gjenommgang av temaer som vanligvis foregår i klasserommet blir hjemmelekse, mens en del aktiviteter som vanligvis gjøres hjemme, trekkes inn i klasserommet med læreren som veileder. Revolusjon, sier du. Jovisst! Men det revolusjonære til tross, dette er ikke noe å være redd for! Og jeg er overbevist om at bedre språklæring er resultatet, for tid frigjøres i klasserommet til det dialogiske med rollespill, gruppearbeid og veiledning, mens monologiske deler av undervisningen og enkelte typer individuelt arbeid flyttes ut av klasserommet.
Teknologitettheten har aldri vært større enn nå. Nesten alle har smarttelefoner eller nettbrett og alle har tilgang til internett. Og det bør også klasseromslæreren bruke i større monn, og ikke bare stoppe ved å vise en youtubevideo i timen eller be innlærerne om å se en film på målspråket i hjemmelekse.
Den glade kvartetten i nettundervisning
Vi kan dele inn digital språklæring inn i fire ulike kategorier – asynkron skriftlig og asynkron muntlig , synkron skriftlig og synkron muntlig. Her presenter jeg disse fire typene nettbasert i korthet. Dette er noe som har svært store fordeler som et supplement eller som en viktig del av andre undervisningsopplegg. Ved bruk av disse på en god måte kan omvendt undervisning (flipped classroom) gi gode resultater.
«La meg hjelpe deg med å skrive» – asynkron skriftlig nettundervisning
Et eksempel på asynkron skriftlig undervisning er at man sender oppgaver skriftlig eller gjør oppgaver på nettet uten at det samtidig er kontakt med læreren eller andre innlærere. Skyundervisning kalles det også. Dokumentene lagres på nettet, f.eks. gjennom Google Drive som er gratis, og som gjør det mulig for flere personer å arbeide på samme tekstdokument, regneark, presentasjon bl.a. Der kan man forresten også lage spørreundersøkelser som kan brukes til selvevalueringer, lærerevalueringer, nettbaserte tester o.l. Dette gjør at man kan samarbeide på en helt annen måte. Lærer og innlærer, lærer og lærer, innlærer og innlærer.
Tidligere sendte innlærerne meg oppgaver per epost, noe som var mye vanskeligere å administrere. For en gruppe mottok jeg 16 e-poster som alle hadde vedlegg, disse 16 vedleggene måtte jeg lagre på datamaskina, åpne og arbeide med dem i 16 forskjellige dokumenter, etter å ha rettet og kommentert med spor endringer-funksjonen, måtte jeg lagre dem som nytt dokument og så sende 16 nye e-poster. Slikt arbeid er ikke noe som gjør lærerhverdagen lett og lystig. I alle fall ikke min.
Fordelene med dette er at det er mer praktisk – spesielt for en kaotiker som meg, som nok dessverre har et par forsvunne norskstiler på samvittigheten.
Her kan du ha alle elevtekstene i et dokument, og du trenger ikke å lagre det noe sted, men lærer og innlærer kan også samtidig se i oversikten over dokumenter om det har vært aktivitet på dokumentet fra den andres side siden sist. Fordelene med dette er at det er mer praktisk – spesielt for en kaotiker som meg, som nok dessverre har et par forsvunne norskstiler på samvittigheten.
I arbeidet med delte tekster kan læreren være inne i prosessen flere ganger på en enkel måte, og det kan virke mer motiverende enn bare få en rettet tekst med kommentarer etterpå, og dett var dett. Det at man på samme sted (pass på å ha nyeste tekster øverst, slik at man slipper å rulle ned hele tida) har tidligere tekster som er skrevet, gjør at man ser fruktene av sitt arbeid over tid. Man kan lettere vende tilbake til hva som har vært problematisk tidligere, se over feil og kommentarene læreren har hatt tidligere. Her er en video på engelsk om bruk av google drive i språkundervisninga.
Leseoppgaver egner seg også bra til nettet, siden man har ordbøker tilgjengelig og læreren kan lage forståelsesspørsmål til oppgavene, hvorav mange kan gjøres med automatisk retting. Også mange grammatikkoppgaver kan man ha på nettet. Det fins mange steder der man kan lage slike uten å være noen teknisk mastermind. Jeg har selv irritert meg som lærer at jeg syns jeg er overkvalifisert i å rette grammatiske drilloppgaver som kan gjøres med automatisk retting, spesielt når jeg ikke har noen ivrig åtteåring tilgjengelig, som syns det er gøy å sjekke svar utfra fasit… I læringsplatformer som, f.eks. Moodle som er gratis, kan også læreren ha oversikt over hva innlærerne har gjort eller ikke gjort og også hvordan det gikk for dem.
Dersom man har tilgang til datamaskiner, kan man bruke disse skriftlige oppgavene også i klasserommet, men spesielt godt egner det seg til oppgaver der man trenger tid til å fokusere, f.eks. når man skriver en lengre tekst, og man kan bruke ordbok.
«Hør her, jeg har noe å fortelle» – Asynkron muntlig nettundervisning
Asynkron muntlig undervisning er videoforelesninger eller audioforelesninger læreren lager. Også materiale laget av andre lærere kan brukes til dette formålet. Det er viktig at videoene ikke er for lange, 3-5 minutter er en passe lengde, og ikke over 15 minutter. Det er ikke noe dyrt utstyr du trenger, sannsynligvis har du det alt på datamaskina di eller nettbrettet ditt.
Det fins flere populære gratis videoredigeringsprogram, f.eks. Video Toolbox , Lightworks , Kate’s Video Toolkit. Windows har et program som heter Movie Maker, noe jeg har brukt, og det fins tilsvarende programmer på Mac. Også youtube gir deg muligheten til å ta opp og redigere videoer på nettet. Et annet sted du kan legge opp videoer gratis, er Vimeo.
Så hva kan temaene være for asynkron muntlig undervisning? Hva som helst av lærerforklaringer. Det kan brukes for eksempel til gjennomgang av nye ord og uttrykk. Dette kan være en god måte å kombinere tekst, fonetisk transkripsjon, lyd og kroppsspråk. Her har jeg en instruksjonsvideo for nybegynnere om ukedagene på norsk.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=pWZJ_BD2grM&w=560&h=315]
Det kan også brukes til forklaring av temaer innen grammatikk eller kultur og samfunn. I denne videoen tar jeg opp bruken av verbet tenke og hvilke preposisjoner som hører til.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=ni1YculnbHY&w=560&h=315]
Personer med bestemte morsmålsbakgrunner eller forkunnskaper i bestemte språk kan ha utfordringer når det gjelder aspekt ved uttale eller grammatikk eller ordforråd som andre ikke har. Det å bruke asynkron muntlig undervisning er en god måte for å nå dem, uten å måtte bruke felles klassetid, da det også kan være mange det ikke er aktuelt for. Her er eksempel på uttalevideo som tar opp problemer som er typiske for dem med latvisk som morsmål.
[vimeo 93253000 w=500 h=375]
Og her jeg tar opp en falsk venn som er typisk for engelskkyndige når de lærer seg norsk.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=CoL93AKDikw&w=420&h=315]
Disse videoene er ikke beste eksempler teknisk sett, på ingen måte, og de ville vært bedre, f.eks. med en mer nøytral bakgrunn og bedre lyssetting og bedre lydkvalitet. Faktisk er dette viktig for at innlærerne skal oppfatte det som positivt, og for at det virkelig skal ha en positiv læringseffekt.
Asynkron muntlig nettundervisning passer bra til forklaring av stoff, til trening i lytteforståelse siden man kan gjenta så mye man vil etter behov og til uttaletrening. Læreren kan også gi respons til innlærernes skriftlige arbeider gjennom audiofiler eller videofiler, og slipper på den måten å bruke mye tid på å skrive. Det er ikke bare læreren som kan bruke dette, innlærerne kan f.eks. arbeide med presentasjoner med lyd som kan bli til videoer og læreren kan bidra med repsons underveis i prosessen, f.eks. gjennom skyløsninger som jeg har nevnt.
En fordel med videoundervisning er at man psykologisk skaper kontakt med innlæreren på en annen måte enn i et auditorium ved at læreren faktisk ser innlæreren rett i øynene når han eller hun forklarer. Denne blikkontakten er selvfølgelig en illusjon, noe begge parter er klar over, men det gjør likevel at innlæreren er mer konsentrert. Enten vi vil eller ikke, er elevers fokus til ting som beveger seg på skjerm ofte større enn på en lærer. Fordelen er at man ikke kan spole læreren tilbake hvis det er noe man trenger gjentatt eller ikke fikk med seg.
I mange tilfeller er det ikke nødvendig med video, og man er bare interessert i lyd. I stedenfor å ta opp lydfiler som man sender innlærerne, kan man ta opp lydfiler over nettet veldig enkelt og også lese inn tekster. Mange lytteøvelser kan flyttes fra klasserommet og hjem. Jeg har brukt nettsida Soundcloud til dette som er en slags youtube for bare lyd. Her har jeg lest inn begynnelsen på denne teksten på Soundcloud. Og her er en video på engelsk om bruken av Soundclound i språkundervisninga.
«Jeg ser deg og hører stemmen din, la oss snakke»: synkron muntlig undervisning
Et eksempel på synkron muntlig språkundervisning på nett er undervisning over Skype f.eks. hvor lærer og innlærere snakker sammen muntlig. Dette har fordeler ved at lærer og innlærer ikke behøver å reise noe sted og større fleksibilitet tidsmessig. I forhold klasseromsundervisning gjør det det lett å dele ressurser på nettet (videoer, lydopptak, tekster, nyheter, ordbøker og oppgaveressurser). Det er bl.a. også mulig å dele skjermbildet slik at læreren kan styre hva innlærerne ser. Læreren har også mye lettere tilgjengelig alle slags ressurser han eller hun måtte ha på datamaskina, og man trenger ikke bruke tid på kopiering og papir som i vanlig undervisning (det forutsetter imidlertid at man har orden i det digitale oppgaveskrinet sitt). Dette er noe man kan ta opp, slik at man kan analysere sin egen læring og innlærerens muntlige produksjon i etterkant, noe man gjerne ikke har fullgod oppmerksomhetskapasitet til å gjøre mens man er i en kommunikativ situasjon med innlæreren. Man bør imidlertid innhente tillatelse fra innlæreren til å gjøre dette i forkant. Man kan faktisk også bruke noe som likner på vanlig tavle, hvis man liker å bruke det, hvis man kjøper egne skrivebrett, f.eks. et slikt.
Nå høres dette kanskje ut som en erstatning for klasseromsundervisning. Nei, det er vanskelig å gjenskape den dynamikken og det adrenalinet man kan ha i en klasseromsituasjon som har mange fordeler. Men å ha kortere samtaler over nett med innlærerne enkeltvis, i gruppe eller hele klassen kan være bra i tilfeller der innlæreren er lenge borte på grunn av sykdom eller reise, der innlæreren har bestemte utfordringer, og som individuell oppfølging som muntlig kommentar til elevarbeid istedenfor skriftlig. Tid til dette frigjøres ved at mange andre læreroppgaver ut fra hva jeg har skrevet over, blir gjort i timen.
Her er en video på engelsk om skjermdelingsfunksjonen på Skype for bruk i språkundervisning.
«La oss skrive og fokusere på form!» – synkron skriftlig nettundervisning
Et eksempel på synkron skriftlig språkundervisning er hvor det er kontakt over skriveprating (tsjætting) over skype, facebookchat eller innenfor en læringsplattform eller ved at læreren og innlæreren arbeider samtidig på et dokument (liknende som ved asynkron skriftlig nettundervisning).
Bruk av synkron skriftlig nettundervisning gjøres enkeltvis, i grupper eller med hele klassen. Dette skaper et samtalepreg og spontanitet, samtidig som det i langt større grad gjør at man kan fokusere på form, både når det gjelder grammatikk og rettskriving. Tekstloggen blir bevart slik at både lærer og innlærer kan gå tilbake og se på rettingene.
Hva har lærer og innlærer å vinne på omvendt undervisning?
Jeg kalte det en revolusjon til å begynne med. Men det er en revolusjon som kan skje gradvis på dine egne og dine innlæreres premisser. Så la oss oppsummere noen av fordelene med omvendt undervisning:
- Undervisningen kan tilpasses bestemte morsmålsbakgrunner i større grad.
- Dersom det er nivåforskjeller innen bestemte ferdigheter kan materialet tilpasses mer, f.eks. ekstramateriale til dem som ligger etter eller foran.
- Lettere å ta igjen det tapte hvis innlæreren har vært borte en time
- Veldig nyttig for innlærerne for regelmessig repetisjon, f.eks. før prøver og eksamener
- Lett å dele kunnskap og ressurser, lærere kan dele med hverandre, innlærerne kan dele. Raushet er gull!
- Ressursen er tilgjengelig overalt – på datamaskina, nettbrettet, mobilen
- Masse mer tid til å arbeide kommunikativt i klasserommet
- Mer tid til lærerveiledning i klasserommet
Man kan også ta det videre å la innlærerne skape innhold, noe som er gøy, engasjerende og lærerikt, gjerne i par eller grupper så de kan bruke målspråket til å samarbeide om prosjektet.
Fortsatt litt skeptisk? Her er en video på norsk ved Bjørn Ove Thue om myter om omvendt undervisning.
Når skal jeg begynne?
Svaret er nå. Og begynn gjerne i det små. Prøv ut noen elementer og se hva som fungerer for deg. Snakk gjerne med kollegaer og innlærerne dine, også de kan ha gode ideer til måter og ressurser. Del gjerne med meg også! Lykke til!
Hvor kan jeg lese mer?
Dag-Olav Røed Johnsen har skrevet masteroppgava “Å etablere kontakt i instruksjonsvideoer. Refleksjon over kontaktskapende strategier i egenproduserte instruksjonsvideoer” ved Høgskolen i Vestfold i 2013. Selv om dette ikke er innen språkfag, men fotografi, er det svært mye der som er relevant for oss språklærere også, spesielt nyttig er det med de tekniske sidene og det å skape kontakt med innlæreren. Han går også inn på interessante teoretiske aspekter ved nettundervisning og omvendt undervisning.
En bra artikkel av Elisabeth Engum i tidsskriftet Bedre Skole, her skriver hun også noe mer om bakgrunnen for omvendt undervisning, skriver om responsen fra elevene og relaterer det til læreplanene:
Her er en kronikk av Tore Tennøe på Teknologirådets nettsider. Han fokuserer spesielt på bruk av bruk av elevenes tekniske duppeditter i :
Her er en artikkel på Forskning.no av Henrik Dvergsdal:
En bok jeg har hatt glede av når det gjelder nettundervisning er Teaching Languages Online av Carla Meskill og Natasha Anthony.
Denne teksten bygger på et opplegg jeg hadde for lærere i dansk, norsk og svensk i Vilnius i februar 2014 ved det nordiske språksenteret Šiaurės kalbų centras Nordisk, hvor jeg også arbeider som pedagogisk veileder.