Sa du estisk er vanskelig? På ingen måte. I alle fall ikke hvis du finner noen lure snarveier. Jeg er i gang med å lære, og har allerede noen tanker om hva som kan hjelpe. Hva sier du til et snes språklæringstips for estisk.

Illustrasjoner: Milica Protić Kojović

 

1. Fleks opp egoet ditt!

01 confedence

 

 

For å lære språk må man gå ut av komfortsonen, og det gjør man best når man tillater seg å ha fleksibelt ego, at man altså er mindre rigid når det gjelder identitet. Når man lærer et fremmedspråk kan du ikke uttrykke deg like velartikulert og intelligent som vanlig i begynnelsen. Du må inn i rollen som barnet som peker og roper: «Auto!» (Bil!) «Koer!» (hund!), «Striptiisklubbi!» Du repeterer nyoppdagede ord ved enhver anledning. Du må ha tillit til at dine estiske venner ikke tror du er idiot. Gå inn i roller og spill skuespill, litt klovneri forlenger jo forresten livet.

2. La de falske vennene bli dine bestevenner

 

002

 

Falske venner er ord som høres like ut, men som betyr forskjellige ting på ulike språk. Egentlig er de potensielt sett gode venner, for det er ord som du allerede kan formen på, men bare trenger nytt innhold. Og det kan man gjøre ved å lage visuelle forbindelser.

  • muru ‘plen’ – moro Her kan man tenke seg noen som leker og har det moro på en gressplen
  • huulepulk ‘leppestift’ – hulepulk Hva med å se for seg en pulk full av leppestifter ved en snøhule?

Jeg hørte også om en som hadde problemer med å huske tallordet 6 på estisk helt til han koplet det til et norsk ord som likner på kuus

3. Syng deg inn i språket

 

003

 

Det å bruke musikk og sang i språklæringa har mange fordeler, du får stimulert lyttesansen, det har emosjonell påvirkning, du lærer ord i kontekst og det er mer takknemlig for uttaleundervisning fordi det gjerne er langsommere enn tale. Dessuten gir det deg dessuten en god del kulturkunnskap og brifemateriale. Det er imponerende når utlendinger har lært seg noen sanger på estisk. Selv har jeg brukt en plate jeg er veldig glad i til dette formålet. Jeg har skrevet ned alle tekstene til sangene, og skrevet ned ordforklaringer til nye ord, sunget med på og lyttet til. Du finner sikkert en artist du liker godt!

4. Sjarmer en ester i senk

 

004

 

Det er lett å bli glad i Estland, men hvorfor ikke la Estland til å bli glad i deg også? Generelt setter estere stor pris på at man forsøker å lære seg estisk, og det å kunne si en frase fra den estiske folkesjelas svart-blå-hvite dyp framkaller smil og velvilje og tålmodighet med deg i din strabasiøse klatretur opp estiskferdighetenes tinder. Noe som egner seg godt er fine setninger om Estland eller en frase fra en sang.

  • Eesti keel on kõige parem keel maailmas. – Estisk er verdens beste språk.

Mis värvi on armastus? – Hvilken farge har kjærligheten? (navn på gammel estisk slager).

 

5. Smått, men godt

 

005

 

Effektiv språklæring handler om økonomi. Kjøp de språklige aksjene som garantert gir stor språklig avkastning. Fokuser på småord som er lette å lære og som har høy frekvens i alle sammenhenger. Eksempler på sånne ord er:

  • väga – veldig
  • isegi – til og med
  • kuulus – berømt, kjent
  • ikkagi – uansett
  • ilmselt – sannsynligvis
  • kusagil – et eller annet sted
  • muidu – ellers
  • mõju – påvirkning
  • nagu – (slik) som
  • olukord – situasjon
  • üldse – i det hele tatt
  • üsna – heller
  • loomilikult – naturligvis

 

6. Kjerneverb – en kjerneverdi i språklæring

 

006

 

En liten gruppe ord det lønner seg å investere i er kjerneverbene. Kjerneverb er verb som har noen grunnleggende betydninger i forhold til bevegelse og forandring. De har mange betydninger og gjør at du kan forstå mye, men også uttrykke mye siden du kan bruke dem som hjelpemiddel når du ikke det verbet du er ute etter.

  • andma – gi
  • istuma – sitte
  • jooksma – løpe
  • jääma – bli
  • kaotama – miste
  • langema – falle
  • leidma – finne
  • lööma – slå
  • panema – sette, legge
  • saama – få
  • seisma – stå
  • sõitma – kjøre
  • tegema – gjøre
  • võtma – ta

 

7. Lat som du kommer fra Saaremaa!

 

007

 

En av de vanskeligste lydene på estisk er den som er knyttet bokstaven õ. Du kan tenke på den som en blanding av e og å, for den har omtrent leppeposisjonen som e og tungeposisjonen som å. Så da er det bare å sette sammen. Uttal e og trekk tunga tilbake i munnen uten å røre på leppene, eller uttal å og hold tunga sementert i den posisjonen mens du sprer munnvikene ut som når du uttaler e. Og vips – en õ! Men får du det ikke til, trenger ikke tårene trille av den grunn. Du kan late som du kommer fra Saaremaa, der uttaler de õ som ø. Der har de dessuten de bløte r-ene som vi har i østlandsk og trøndersk, hvis du syns den estiske rulle-r-en er en utfordring.

8.  Du kan jo mange ord på estisk allerede!

 

008

 

Estland og Norge er en del av det samme kulturhistoriske området med nordtysk innflytelse. Det har satt spor i tradisjoner og mentalitet, og gjør at det er så lett å føle seg hjemme i Estland for nordmenn og omvendt. Men dette kulturhistoriske fellesskapet har også satt spor i språket – både norsk og estisk har språksekken full av lånord fra lavtysk, og estisk har dessuten også ett og annet lånord fra svensk. Lærer du estisk, får du mange aha-opplevelser, men du kan også lære deg disse orda systematisk, og på null komma niks så har du økt ordforrådet ditt med flere hundre uten særlig møye.

  • naaber – nabo
  • föön – (hår)føner
  • hüppama – hoppe
  • täringud – terninger
  • jakk – jakke
  • kork – kork
  • laenama – låne
  • märkama – merke, legge merke til
  • möbleerima – møblere
  • muld – muld, jord
  • pann – panne (steikepanne)
  • piinlik – pinlig
  • pump – pumpe
  • pott – potte (lillepott – blomsterpotte, pissipott – nattpotte)
  • ruut – rute
  • jõulud – jul
  • valik – valg
  • teenus – tjeneste
  • viis – vis, måte
  • vist – visst, sannsynligvis

Noen ganger er det p der vi har b og v der vi har f i norsk:

  • pruun – brun
  • vorm – form

Noen ganger mangler s-en:

  • triip – stripe
  • triikima – stryke

Mange ord som er ulike er bygd opp akkurat på samme måte som på norsk :

  • ette-vaat-lik – for-sikt-ig
  • kirja-sõber – brev-venn
  • hobuse-saba – heste-hale
  • kokku-sattumus – sammentreff
  • kokku-võte – sammendrag
  • koos-töö – samarbeid

Det er jo også mange internasjonale ord å kjenne igjen

  • mais – mais
  • massaaž – massasje
  • melon – melon
  • oliiviõli – olivenolje


9. Suffikser suger ikke – lego er gøy


009 

Det å lære estisk er litt som å leke med legoklosser. Ord på estisk bygges opp av ulike klosser som settes opp etter hverandre i en rekke. Og det er ganske gøy når man får det til. For å gjøre det best mulig er å lære kloss for kloss, prøve å legge merke til klossene når du ser ord i tekst. Alt på en gang blir som å prøve å putte alle rettene fra et koldtbord (rootsi laud – bokstavelig: svensk bord!) i munnen samtidig. Ta litt etter litt. Du får lov å forsyne deg så mange ganger du vil, så tilpass mengden på tallerkenen egen evne og kapasitet. Det kan virke skummelt med 14 kasus, men spør en hver som har prøvd å lære norsk, det er ikke stort vanskeligere enn å lære seg bruken av 14 forskjellige preposisjoner.

10. Invester i samtalens kunst

 

010

 

Det er viktig å praktisere fra første stund. Og det går så lett som en lek hvis du kan noen grunnleggende fraser

  • See on nii. – Slik er det.
  • Ma ei ole kindel. – Jeg er ikke sikker
  • Ma mõtlen, et – Jeg tenker at…
  • Ma arvan, et – Jeg tror at…
  • Ma loodan, et – Jeg håper at…
  • Üks hetk! – Et øyeblikk.
  • Mis parata! – Det var synd.
  • Väga põnev! – Veldig spennende!
  • Sa ei kujuta ette! – Du kan ikke forestille deg.

Glem heller ikke å bruke enhver mulighet til å snakke – i butikken, på kafeen med den gamle damen på benken i parken. Bruk også samtalene til å prøve ut kasus.

 

11. Fraser som hever konversasjonen

011

 

Det kan være fint å kunne noen kloke ordtak eller morsomme fraser for å heve samtalen litt, gi den et snev av filosofi, noe som er kjærkomment når det du ellers sier foreløpig er på et lavt nivå språklig sett.

  • Algaja õnn – nybegynnerflaks
  • Samm- sammult – skritt for skritt
  • Mõned võtavad küll asja liiga tõsiselt. – Noen folk tar ting for seriøst.
  • Kõik on korras nagu Norras. – Alt er i sin skjønneste orden [alt er i orden slik som i Norge]
  • Must nagu eesti elu. – Svart som livet i Estland.

 

12. Stimuler sanseapparatet

 

013

 

Vi bruker alle sansene i livet, alt er viktig for oss, vi tar på ting, vi lytter til fin musikk, vi kjenner duften av roser. Det er slik vi oppfatter verden, og det er slik vi skal lære språk. Derfor er det fint å aktivere sansene ved språklæring – lage mat og spise på estisk. Lære seg navn på planter og annet i naturen mens man går der og føler på bark og blader, beskriver lydene man hører.

13.  Metaspråkets merverdi

 

014

 

For å kunne utvikle språket ditt er du helt avhengig av dette fra første stund. Det er disse frasene som også kan forhindre språkbytte og du får vist samtalepartneren din at du virkelig vil snakke estisk. Derfor er de første frasene slik som:

  • Hva er det?
  • Hva heter det på estisk?
  • Hvordan sier man «xx» på estisk?
  • Hva betyr «yyy»?
  • Kan du gjenta det?
  • Kan du si det langsommere?

 

14. Full rulle ved å tøyse og tulle

 

015

 

Best lærer vi når vi ikke tror vi lærer, men bare er oppslukt av situasjonen. Når vi har det gøy og sansene danser. Mennesker er sosiale dyr – og for mange er det nettopp sammen med andre man både lærer best og presterer best. Bruk humor, lek leke, spill spill med språket som en av dine lekekamerater.

15.  «Oi, oi, oi!» sa papegøyen Papagoi

 

016

 

Papagoi er ett av ordene som er like på estisk og norsk – og det er papegøye du skal være. Det er viktig både for memoreringens skyld og for å lære riktig uttale. Så når du hører estisk, være seg på radio, når mennesker snakker eller på en trikk i Tallinn, gjentar du det du kan høre så høyt du tør i den gitte situasjon. Tenk at det skal være så likt som mulig, både når det gjelder hvordan lydene blir uttalt, hvor lenge de blir uttalt og rytmen og setningsintonasjonen. Det er egentlig ikke så viktig at du forstår alt, dette gjør at du får god uttale og gjør at du kjenner igjen ordene lettere, noe som er viktig i språklæring.

16. Bli superb med estiske partikkelverb (likner norsk og estisk)

 

017

Et av områdene der norsk og estisk har mye til felles er utstrakt bruk av partikkelverb. Det er kombinasjonen av et verb og en preposisjon eller adverb. Mange av disse har høy frekvens og det gir bra uttelling å lære mange av disse. De vanligste adverbene som forekommer i partikkelverb er ära (bort/vekk), läbi (gjennom), maha (ned), välja (ut). Når man lærer disse adverbene og de mest frekvente verbene, er det mange av partikkelverbene som har ganske gjennomsiktig betydning.

  • kokku kukkuma – bryte sammen
  • kokku sobima – passe sammen
  • läbi lugema – lese igjennom
  • läbi vaatama – se igjennom
  • välja andma – gi ut
  • välja kutsuma – spørre ut
  • välja minema – gå ut
  • välja nägema – se ut
  • välja tulema – komme ut
  • üle hindama – overvurdere

 

 

17.  Tospråklige tekster gjør deg til ester

 

0017

 

En flott måte å lære på er parallelltekster, altså tekster som er på flere språk samtidig og som man kan sammenlikne. Dem finner du på alle slags oppslag, i brosjyrer og selv fant jeg en parkeringsbot på estisk og engelsk i snøen. Det er også veldig lurt å se på filmer på et språk man kan godt med teksting på estisk eller omvendt. En annen måte er å lese kvasiparallelltekster, altså tekster som ikke er presist de samme, men som er om det samme tema. Eksempel på det er artikler om det samme temaet på wikipedia eller nyhetsartikler om den samme saken på en nettavis.

18. Å, så lett!

 

0018

 

Ikke glem å omfavne alt det som er lett på estisk. Det faktisk en god del som er lett ved estisk, ikke bare felles ordforråd, men også masse i språket.

  • Kjønnsløst språk. Strevde du med kjønn da du lærte tysk – null problem med estisk. Der skiller man ikke mellom kjønn. Vis forståelse for stakkars estere som må bale med de tre kjønnene på norsk!
  • Framtiden er enkel. I norsk har man et komplisert system for å uttrykke framtid – kommer til å, vil, skal og presens. I estisk er det bare presens – tenk så enkelt.

 

19. Bruk elektroniske hjelpemidler!

 

0019

 

Bruk mobilapper og dataprogrammer i språklæringa. Lær estisk på nettet og lær estisk på mobilen og hvor du enn måtte befinne deg! Keeleklikk er noe helt fantastisk – det er gratis nettsted for å lære opp til A2-nivå.

Apper: Memrise

Det fins også norsk estisk ordbok på nettet

 

20. Aksepter at ting tar tid

 

0020

 

Misforstå meg rett – det er ikke direkte lett å lære estisk (vil du ha det lett får du heller se til nabolandet i sør, det het jo før lettisk…). Det tar tid, bare ikke gi opp, men sats på å lære noen ord og et par grammatiske fenomen av gangen. Lytt masse til språket, les uten å måtte skjønne alt, bare la det synke inn. Plutselig er du der – inne i det estiske språket og du tenker og drømmer på estisk, kanskje frir og banner, holder tale og spøker. Det kommer!

Leave a Reply

Your email address will not be published.