Språktesting foregår ofte i settinger som er fjernt fra den hvor vanlige samtaler finner sted. Hva med å skape en koselig atmosfære? Foto: grazie davvero
Språktesting foregår ofte i settinger som er fjernt fra den hvor vanlige samtaler finner sted. Hva med å skape en koselig atmosfære? Foto: grazie davvero

Når man tester språkferdigheter er målet primært å kunne vurdere en kandidats muntlige produksjon og sekundært å vurdere kandidatens lytteforståelse, noen ganger også leseforståelse. Den muntlige testingen kan enten være for å se om kandidaten har oppnådd et visst nivå (bestått eller ikke-bestått, evt. karakterer i en utdanningsinstitusjonssammenheng) eller for å fastslå hvilket nivå kandidaten er på. For å kunne få fram kandidatens sterke og svake sider, er det nødvendig å ha et bevisst forhold til hvordan samtalen med kandidaten er, hvordan spørsmål stilles i forhold til testens formål og kandidatens forutsetninger. Intervjuteknikk er derfor en viktig ferdighet å utvikle for språktesteren.

Språktestintervjuet og andre intervjutyper

Intervjuer kan man kategorisere etter ulike typer. Merete Morken Andersen operer med fire intervjutyper: Det journalistiske intervjuets formål er å skape en en skriftlig eller muntlig tekst. Forskerintervjuet har som formål å avdekke ny kunnskap. Det dokumenterende intervjuet behøver ikke ha noe direkte formål annet enn å dokumentere mennesker erfaring, livshistorie som seinere kan bli brukt til andre formål. Fagintervjuet forsøker å få fram en fagpersons syn på noe og intervjues av en som selv er fagperson (Andersen, 2014). Det er også andre typer intervju, f.eks. den terapeutiske samtalen, politiavhøret og jobbintervjuet.

Språktestintervjuet kan ha elementer av disse og bør også ha en variert karakter nettopp for å kunne vise fram kandidatens evne til å formulere seg om ulike temaer. Språknivået vil å også legge føringer på hva slags intervjutype det vil være.

Sted, tid og varighet for språktestintervjuet

Språktestintervjuet vil gjerne foregå på en utdanningsinstitusjon, og ikke f.eks. på en kafe eller på en benk i parken. Spørsmålet er da hvordan man tilnærmer språktesten en så realistisk språkbrukssituasjon som mulig hvor to-tre mennesker snakker sammen. Bortsett fra formålet vil også fysiske faktorer som notater og evt. lydopptak eller videoopptak være forskjellig fra andre samtaler. Tradisjonelt har slik teksting foregått over et bord med kandidaten på en side og språktesteren og sensor på den andre. Det er imidlertid små grep som kan gjøres for at situasjonen blir mer naturlig for samtale. F.eks. at man ikke har en skolepult mellom seg, men et kafebord, stuebord eller ikke noe bord. At man ikke sitter på skolestoler, men lenestoler eller noe som ikke assosieres med læring og testing.

En tilstedeværelse av en sensor som har hovedfokus på vurdering kan gjøres mindre unaturlig ved at vedkommende er med i samtalen, selv om det nødvendigvis må være på en mer passiv måte. Han eller hun sitter sammen med intervjuer og intervjuobjekt. Ofte testes to personer samtidig og da vil den andre testtakeren også være til stede. Andre personer må derimot ikke være til stede og man på passe på å ikke bli forstyrret av andre.

Det er gjerne begrenset med tid av økonomiske og praktiske årsaker (jf. språktestingens prinsipp om praktisk gjennomførbarhet), men likevel er det nødvendig med en tid for å kunne fastslå om vedkommende har oppnådd et bestemt nivå siden ulike hovedferdigheter bør testes (jf. prinsippet om validitet). Typisk sett vil en muntlig språktest vare 15-30 minutter.

De første minuttene og også gjennom hele den muntlige testen er viktig for å skape trygghet, det gjøres med spørsmålenes art, kroppsspråk, stemmeleie og en empatisk holdning. Man bør ha øyenkontakt med kandidaten, og ikke bli for opptatt med andre ting, notater, lete etter dokumenter osv. Man kan gjerne bruke humor og tulle for å skape en lettere stemning, men selvfølgelig må man le med kandidaten ikke av kandidaten. Til å begynne med er det viktig å gjøre klart hva som skal skje, på laveste nivå kan denne forklaringen være på kandidatens morsmål, og kandidaten kan bli gitt mulighet til å stille spørsmål om det som skal skje. Også når det er slutt, kan det være naturlig å spørre hvordan det var for kandidaten, og kanskje gi litt ros for at kandidaten etterpå behøver å være bekymret for å ha gjort det dårligere enn han eller hun faktisk har.

Intervjuerens og intervjuobjektets roller

Muntlig språktesting skiller seg fra andre typer intervjuer ikke først og fremst ved at de to partene har ulik status, det er ikke så uvanlig, men at intervjueren til tross for at vedkommende skal hjelpe kandidaten til å prestere også samtidig gjerne bedømmer språket i svarene, selv om det er sensoren som har hovedrollen her. Det kan være ulikt om intervjueren kjenner kandidaten eller ikke. Det vil ofte påvirke samtalens gang og stemningen. Spesielt på de lavere nivåene er det viktig at intervjueren har den velvillige og støttende samtalepartnerens rolle.

Intervjuobjektet kan være i en sårbar situasjon i intervjuet. Språktestens forløp kan ha store konsekvenser for vedkommendes framtid, noe som kan innebære en stor grad av nervøsitet. Dette er noe denne typen intervju har til felles med jobbintervjuet.

Oppgavetyper i muntlig

Selv om spørsmålstypene vil ha mye til felles med andre typer intervju, så har språktestingsintervjuet ulike måter som fremmer samtalen. Samtalen er gjerne begrenset av et par eller flere oppgaver som har en omtrentlig tidsdisposisjon. Noen av oppgavetypene er

Ulike typer innputt:

  • Beskriv et bilde. Kandidaten må fortelle detaljert hva man ser på bildet. Kandidaten kan oppfordres å
    Skobutikk. Foto: Katherine Hala
    Skobutikk. Foto: Katherine Hala

    bruke fantasi/logikk og fortelle hva som kunne foregå der, hva personene tenker eller sier osv. Svare på personlige spørsmål knyttet til bildet (f.eks bilde fra en skobutikk – Hva slags sko liker du? hva slags sko har du? hva slags sko bruker du på jobben og på fest? Hvor pleier du å kjøpe sko?) Mer generelle spørsmål på B1-nivå eller høyere nivå, f.eks. produksjon av sko i lavkostland og de etiske problemstillingen knyttet til det osv. På hvilken måte er verdien av sko forskjellig i ulike land og kulturer, i ulike tider?

  • Beskriv veien på et kart eller forklar et skjema.
Forklare veibeskrivelse ved hjelp av et kart.
Forklare veibeskrivelse ved hjelp av et kart.
  • En statistisk graf som viser en slags forandring, f.eks. forandring
    Forklare og kommentere en graf.
    Forklare og kommentere en graf.

    i innvandring over flere år. Utgangspunkt for beskrivelse, kommentarer og drøfting.

  • Ofte kan det være å lese en tekst som man gir referat av, kommenterer eller diskuterer (avhengig av nivå). I en slik oppgave testes også leseferdigheter. det å gjengi hovedideen i teksten (her fins det mer eller mindre ett riktig svar fordi kandidaten enten har forstått eller misforstått hovedideen, men det kan være uttrykt på forskjellige måter). Det å uttrykke sine meninger om temaet og fortelle om sin erfaring.

Rollespill.

Dette kan være med intervjueren selv eller med to kandidater samtidig. Dette er for å vise hvordan man mestrer språkbruk i situasjoner som ikke vil være naturlige i en vanlig kafesamtale, f.eks. en diskusjon med noen man bor med, i butikken eller bank e.l., hos legen, i barnehagen osv. Denne oppgaven kan også være knyttet til kandidatens yrke, og jobbrelaterte språkbehov. Eksempel: 4. A jobber i en butikk og B kommer for å kjøpe en gave til mora si. B vet ikke hva hun skal kjøpe, og A hjelper B med å velge.

Narrativ oppgave.

Kandidaten oppfordres til å fortelle en historie fra eget liv eller gjenfortelle en bok, film. e.l. Dette kan også gjøre med støttemateriell, f.eks. fortell hva som skjer på en tegneserie eller billedserie, et eller to av bildene kan også utelates. En historie kan også fortelles fra ulike synsvinkler.

Diskusjonsoppgave.

Utgangspunktet kan være en påstand om noe man tar stilling til eller kandidaten oppfordres til å drøfte en problemstilling.

Oppgavene må gjerne tidsbegrenses, og de kan passe for ulike nivåer. Noen ganger kan det gis litt forberedelsestid. Det er viktig å overveie og forberede dette på forhånd, også mulige spørsmål og oppfølgigsspørsmål.

Språknivåer og deres implikasjoner for spørsmålstyper

Det felles europeiske rammeverket for språk utarbeidet av Europarådet opererer med seks ulike nivåer A1, A2, B1, B2, C1, C2 (A1 som laveste og C2 som høyeste), med mellomnivåer (A1+, A2+ osv.).

Noen av beskrivelsene i rammeverket som er relevante for vurdering av muntlige ferdigheter er som følger:

GENERELLMUNTLIG PRODUKSJON
C2 Kan produsere klar, velstrukturert tale med god flyt og effektiv, logisk struktur som hjelper mottakeren til å legge merke til og huske viktige poeng.
C1 Kan gi klare, detaljerte beskrivelser og presentasjoner av komplekse emner, der hun/han trekker inn delmomenter, utdyper enkelte punkter og runder av med en passende konklusjon.
B2 Kan gi klare, systematisk oppbygde beskrivelser og presentasjoner, understreke viktige punkter på en passende måte, og utdype med relevante detaljer.
Kan gi klare, detaljerte beskrivelser og presentasjoner om et vidt spekter av emner knyttet til hennes/hans interessefelt, utdype ideer med underpunkter og relevante eksempler.
B1 Kan forholdsvis flytende gi en grei beskrivelse av ett av flere emner som ligger innenfor hennes/hans interesseområde, presentert som punkter i lineær rekkefølge.
A2 Kan gi en enkel beskrivelse eller presentasjon av folk, boforhold eller arbeidsforhold, daglige rutiner, hva hun/han liker eller ikke liker osv. ved å liste opp korte rekker av enkle setninger og fraser.
A1 Kan produsere enkle, stort sett isolerte, fraser om folk og steder.
LENGRE  MONOLOG: Å beskrive en erfaring
C2 Kan gi klare, omfattende beskrivelser med god flyt som mottakeren merker seg.
C1 Kan gi klare, detaljerte beskrivelser av komplekse emner.Kan presentere omfattende beskrivelser og fortellinger, flette inn undertema, utdype viktige punkter og avrunde med en passende konklusjon.
B2 Kan gi klare, detaljerte beskrivelser av et vidt spekter av emner knyttet til hennes/hans interesseområde.
B1 Kan gi enkle, greie  beskrivelser av en rekke kjente emner innenfor hennes/hans interesseområde.Kan presentere en enkel fortelling eller beskrivelse med relativt god flyt, der punktene er bundet sammen til en lineær framstilling.Kan fortelle detaljert om opplevelser, og beskrive følelser og reaksjoner.Kan gjengi detaljer fra uforutsigbare hendelser, f.eks. en ulykke.Kan gjengi handlingen i en bok eller en film og beskrive egne reaksjoner.

Kan beskrive drømmer, håp og ambisjoner.

Kan beskrive virkelige og tenkte hendelser.

Kan fortelle en historie.

A2 Kan fortelle en historie eller beskrive noe i form av en enkel, punktvis liste. Kan beskrive aspekter ved sitt daglige miljø, f.eks. folk, steder, erfaringer fra jobb eller studier.Kan gi korte, svært enkle beskrivelser av hendelser og aktiviteter.Kan beskrive planer og avtaler, vaner og rutiner, personlige erfaringer og hva hun/han tidligere har gjort.Kan bruke et enkelt, beskrivende språk til  å uttale seg om og sammenligne objekter og eiendeler på en kortfattet måte.Kan forklare hva hun/han liker eller ikke liker (med noe).
Kan beskrive egen familie, boforhold, utdanningsbakgrunn, sin nåværende eller forrige jobb.Kan beskrive mennesker, steder og eiendeler på en enkel måte.
A1 Kan beskrive seg selv, hva hun/han gjør, og hvor hun/han bor.
KONVERSASJON
C2 Kan konversere ubesværet og velge riktig stilnivå. Det er ingen språklige hindringer for å delta aktivt i sosialt liv.
C1 Kan bruke språket fleksibelt og effektivt i sosiale sammenhenger, inkludert følelsesladd språkbruk, hentydninger og spøk.
B2 Kan delta i lengre samtaler om de fleste allmenne emner, selv i omgivelser med mye støy.Kan opprettholde relasjoner med morsmålsbrukere uten at hun/han utilsiktet morer eller irriterer dem, eller får dem til å oppføre seg annerledes enn de ville gjort sammen med en annen morsmålsbruker.Kan uttrykke følelser nyansert og understreke hvilken betydning hendelser og opplevelser har for henne/ham personlig
B1 Kan gå uforberedt inn i en samtale om kjente emner.Kan forstå tydelig uttalt språk rettet mot henne/ham i dagligdagse samtaler, men vil noen ganger måtte be om at enkelte ord og uttrykk blir gjentatt.Kan holde i gang en samtale eller diskusjon, men kan noen ganger være vanskelig å følge når hun/han prøver å si nøyaktig det hun/han ønsker å formidle.Kan uttrykke og gi respons på følelser, som det å være overrasket, glad, trist, interessert eller likegyldig.
A2 Kan opprette sosial kontakt: Hilse og ta farvel, introdusere seg selv eller andre, takke for noe.Kan som regel forstå tydelig, standard tale rettet mot henne/ham, om kjente emner, så sant hun/han iblant kan be om at noe blir gjentatt eller omformulert.Kan delta i korte samtaler i rutinepregede sammenhenger om emner hun/han er interessert i.Kan på en enkel måte uttrykke hvordan hun/han føler seg, og uttrykke takknemlighet.
Kan klare svært kortfattet sosial utveksling, men er sjelden i stand til å forstå nok til å holde samtalen i gang ved egen hjelp, selv om det er mulig å få henne/ham til å forstå bedre, hvis den som snakker er villig til å anstrenge seg.Kan bruke enkle, vanlige høflighetsfraser og tiltaleformer.Kan komme med, og gi respons på, invitasjoner, forslag og unnskyldninger.Kan fortelle hva hun/han liker og ikke liker.
A1 Kan introdusere seg selv eller andre og bruke helt enkle uttrykk for å hilse og ta farvel.Kan spørre hvordan folk har det, og gi respons på nyheter.Kan forstå hverdagslige uttrykk som brukes for å få dekket enkle, konkrete behov når de blir rettet direkte mot henne/ham med klar, langsom og gjentatt tale av en forståelsesfull samtalepartner.
FORMELL DISKUSJON OG MØTER
C2 Kan hevde seg i formelle diskusjoner om komplekse spørsmål og legge fram velformulerte, overbevisende argumenter på en måte som ikke står tilbake for morsmålsbrukerne.
C1 Kan med letthet henge med i debatten, selv når abstrakte, komplekse og ukjente tema blir diskutert.Kan argumentere overbevisende for et formelt standpunkt, svare på spørsmål og gi passende, flytende og spontane motsvar på komplekse motargumenter.
B2 Kan henge med i en livlig diskusjon ogi vesentlig gradfå tak i hvilke argumenter som er for og imot bestemte synspunkt.Kan presist uttrykke sine tanker og meninger, presentere og gi respons på komplekse argumentasjonsrekker på en overbevisende måte.
Kan delta aktivt i formelle diskusjoner, både rutinepregede og mer uforutsigbare.Kan følge diskusjoner om emner som er knyttet til hennes/hans felt, og forstå i detalj hva den som snakker, mener er viktig.Kan bidra med, gjøre rede for og underbygge sin mening, vurdere alternative forslag og sette fram og gi respons på hypoteser.
B1 Kan følge mye av det som blir sagt i tilknytning til hennes/hans felt, så sant samtalepartnerne snakker tydelig og unngår spesiell, idiomatisk språkbruk.Kan tydelig få fram et synspunkt, men har vanskelig for ågå inn i en diskusjon.Kan ta del i rutinemessige, formelle diskusjoner om velkjente emner som innebærer at man utveksler saksinformasjon, mottar instrukser og diskuterer løsninger på praktiske problemer, så sant deltakerne bruker standarddialekt og har tydelig uttale.
A2 Forstår langt på veinår det blir skiftet tema i formelle diskusjoner knyttet til hennes/hans felt, så sant det snakkes sakte og tydelig.Kan utveksle relevant informasjon og komme med sin mening om praktiske problemer når hun/han blir spurt direkte, så sant hun/han får litt hjelp til å formulere seg og kan be om å få gjentatt de viktigste punktene om nødvendig.
Kan si hva hun/han mener om konkrete saker når hun/han blir spurt direkte på et formelt møte, så sant hun/han kan be om å få gjentatt de viktigste punktene om nødvendig.
A1 Ingen beskrivelse foreligger.

Dette har selvsagt implikasjoner på hva slags spørsmål som kan stilles og hvilke temaer som kan tas opp, å fortelle om egen familie og fritid passer på A1 og A2 nivå, mens global oppvarming og korrupsjon passer B2- og C1-nivå.

Mens det på A1 nivå vil være spørsmål som Hva heter broren din? Hvor bor du?, vil man på C1 og C2 ha spørsmål som fordrer resonnementer som også vil være for vanskelige for mange mennesker som mangler akademisk bakgrunn selv på deres eget morsmål.

Vurderingskriterier

Man nivåplasserer eller gir poeng ut fra kategorier som flyt, uttale, ordforråd og grammatikk (konstruksjonsforråd), språklig korrekthet, strategi m.m., og man bør ha et eget evalueringsskjema. Det man ser etter, kan være følgende:

Ord- og konstruksjonsforråd. I hvilken grad kan innlæreren bruke ord og konstruksjoner for å gjøre seg forstått? Er det bare ferdiginnlærte fraser, eller kan innlæreren i tillegg bruke ord og språklige konstruksjoner i nye sammenhenger? Har innlæreren gode strategier når vedkommende ikke kan ordet/konstruksjonen som ønskes uttrykt?

Flyt. Når man har god flyt er det ikke lange pauser som virker forstyrrende på samtalen. Hvis man forsøker å tenke ut hva man vil si, klarer man å fylle tiden med andre ting. Man snakker raskt nok til at det ikke blir vanskelig å forstå fordi det er er for langsomt.  Flyt er et tegn på at man har automatisert språkkunnskapen. Man klarer å reformulere seg når man har begynt galt. På dette nivået er en god del nøling likevel akseptert og man kan godt få full skåre i prosent selv om det på langt nær er perfekt.

Rytme og intonasjon. Er talen i et normalt norsk rytmemønster som gjør det forholdsvis enkelt for tilhøreren å forstå? Høres det norsk ut (tonembruk, trykk på riktig sted, ikke stakkato) Uttale av enkeltlyder. Er aksenten så forstyrrende at det er vanskelig å forstå? Disse to kategoriene vurderes sammen og går på i hvilken grad man forstår hva innlæreren sier.

Forståelse. Forstår innlæreren det man sier til vedkommende når man snakker langsomt, tydelig og snakker om kjente ting?

Spørsmål og respons fra eksaminator

Her følger ulike typer spørsmål som kan være aktuelle å stille (etter Kvale, 2010:147-148).

  • Innledende spørsmål:”Kan du fortelle meg noe om…?”, ”Kan du huske en situasjon hvor…?” “Hvordan er det latviske juletradisjoner skiller seg fra juletradisjoner i andre land?” Hvis du deler inn mennesker du har kontakt med i det daglige inn i tre forskjellige grupper –  kjæreste/familie en gruppe, kollegaer en gruppe og venner en gruppe. Hva er det venner betyr for deg i forhold til de andre to gruppene, hva er det du føler at venner gir deg hvilken rolle har de?   
  • Oppfølgende spørsmål eller respons: Følg opp det intervjupersonen forteller med nikk, ”hm”, “åja”, “akkuratDet høres fint ut.  Utdyping av detaljer. Hvor var det du gikk på folkehøyskole? Var det lenge siden? Dette gjøres for å oppmuntre kandidaten, skape trygghet, for å legge forholdene til rette for god flyt. Intervjuet trenger ikke være et kryssavhør der du hele tiden fyrer av nye spørsmål. Når du tillater pauser i samtalen, får intervjupersonen god tid til å assosiere og reflektere og deretter selv bryte tausheten med meningsfull informasjon. Dette kan imidlertid komme i konflikt med tidsaspektet på en eksamen
  • Inngående og spesifiserende spørsmål: Inngående og spesifiserende spørsmål: Kan du si noe mer om det?   ”Hva gjorde du egentlig da dette skjedde?”, ”Hvordan reagerte kroppen din da dette skjedde?”, ”Har du selv opplevd noe slikt?”, ”Kan du si mer om det?”, ”Kan du gi en mer detaljert beskrivelse av det som skjedde?”; ”Har du sett flere eksempler på det? Jeg spiller ikke dataspill selv, kan du fortelle om ett av disse spillene?
  • Fortolkende spørsmål. Disse stilles for å klargjøre om man har forstått kandidaten rett både på et generelt plan men kanskje også pga. språklige mangler hos kandidaten.  Du mener altså at…
  • Direkte spørsmål: Slike spørsmål introduserer direkte noen emner og spørsmål. F.eks: ”Har du lest en god bok i det siste?” Hva driver du med i fritida di?
  • Strukturerende spørsmål: Slike spørsmål kan du bruke for å markere at et emne er uttømt, siden det vil være viktig å få kandidaten til å snakke om ulike temaer. Man kan for eksempel høflig avbryte et langt svar når kandidatens evne til å vise en bestemt språkferdighet er vist (f.eks. fortelle en historie), og så si: ”Nå vil jeg gjerne presentere et annet emne/oppgave…” Det kan også være en overgang til til neste oppgave, f.eks. Fint – nå vil jeg at du trekker en av disse lappene, og på den er det et bilde som jeg vil at du beskriver.

Disse type spørsmålene deler språktestintervjuet med andre typer intervjuer. I språktestingen er det også andre spørsmål som vil være aktuelle på grunn av det språklige. Disse spørsmålene og tiltakene er ment som støttende (Fulcher: 148).

Spørsmål med kjent svar.  Her vet eksaminatoren svaret selv og antar at kandidaten gjør det. Hva har de på seg? Hvor gamle er de? (Snakker om personer på et bilde)

Forståelsessjekk. F.eks. om kandidaten har forstått spørsmålet eller det intervjueren nettopp har sagt.

Be om oppklaring.  Språktesteren ber om en omformulering av det kandidaten har sagt eller oppklaring. Så dere spiller sammen?

Enten-eller spørsmål. Kandidaten velger et av to eller flere valgmuligheter.

Språklig støtte. Hjelpe med ord eller på annen måte når det stopper opp for kandidaten.

F.eks.

Kandidat: Jeg lærte på folkeskole [spørrende]

Eksaminator: folkehøyskole

Kandidat: folkehøyskole

Språklig tilpasning. Språktesteren tilpasser ord- og konstruksjoner i språket til et nivå som gjør det forståelig for kandidaten.

Redusert hastighet. Språktesteren snakker langsommere for at kandidaten skal lettere forstå ham eller henne.

Over-artikulering. Språktesteren snakker ekstra tydelig for å fremme bedret forståelse.

Hvis ulike språktestere praktiserer dette i ulik grad, vil  også dette kunne gjøre at det blir ulikt resultat.

Intervjuets utkomme

Utkommet skiller språktestintervjuet seg fra andre intervjuer. Her er det ikke innholdet som blir tatt i betraktning. Resultatet er derfor ikke en tekst med gjengivelse av innholdet i en mer eller mindre bearbeidet form, men en vurdering som følger oppsatte kriterier.

Et eksempel på et utkomme fra en diagnostisk språktest for å vurdere en kandidats sterke og svake sider. Kandidaten er også nivåplassert:

Muntlig: B1+

Hun kommuniserer på et rimelig korrekt språk i kjente situasjoner og har som regel god kontroll. Alt i alt har hun god flyt og gode kommunikasjonsstrategier. Hun kan snakke sammenhengende på en forståelig måte selv om hun må stoppe opp forholdsvis ofte for å planlegge neste steg eller rette opp leksikalske og grammatiske feil. Dette gjelder særlig når hun skal si noe av en viss lengde uten å være forberedt. Det forekommer feil med ordstillinga, tempusbruk og uidiomatiske uttrykk, men det er tydelig hva hun prøver å si. Hun kan begrunne sine synspunkter. Uttalen er akseptabel, men hun gjør feil med noen enkeltlyder: hvizdo, bruker myk [l] etter [a] og [o], blander u/ʉ, oi/øy, Ɛ/e, ʃ/ç.

Oppsummering

Språktestingsintervjuet er ulikt andre typer intervjuer med intervjuets formål – at den vurderer en om mot et bestemt mål eller å plassere vedkommende på en skala. Det deler det delvis med jobbintervjuet. I motsetning til jobbintervjuet har selve innholdet lite å si, det er mer struktureringen av det, ordforrådet, grammatisk korrekthet, flyten og uttalen, samt evne til å bruke ulike strategier for å kompensere for eventuelle mangler i uttrykksevne.   Intervjuteknikk fra andre områder er nyttig, men suppleres med andre ting fra intervjuerens side – innputt i form av et bilde, graf eller tekst, tilpassing av tale og en annen type spørsmål enn i andre intervjuer, samt språklig tilpassing.

Litteratur

  1.       Andersen, Merethe Morken. (2014) Om å intervjue (Forelesning, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, mars 2014)
  2.      Det felles europeiske rammeverk for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011). Oslo: Utdanningsdirektoratet.
  3.      Fulcher, Glenn. (2003) Testing Second Language Speaking. London: Pearson Longman.
  4.      Kvale, Brinkmann, Anderssen og Rygge. (2010). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal akademisk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *