Plutselig forsvinner broren min, og jeg ser ham springe over gata etter en ung mann med skjegg og ryggsekk.

Fra fjernsynsoperaen om Jurij Gagarin (foto: NRK)
Fra fjernsynsoperaen om Jurij Gagarin (foto: NRK)

Det var en høstkveld. Broren min og jeg hadde vært på kino og gikk langs Drammensveien i Oslo. Plutselig forsvinner broren min, og jeg ser ham springe over gata etter en ung mann med skjegg og ryggsekk. De snakker sammen, broren min er engasjert. Jeg venter. Broren min kommer tilbake med smil om munnen. Han hadde nettopp pitsja. Det skal her sies at broren min da var ung regissør, og den unge mannen han fikk øye på, var yndlingsskuespilleren hans. Han lot ikke sjansen gå forbi å fortelle om et av sine prosjekt for å få ham interessert. Det var første gang jeg ble bevisst på fenomenet pitsjing. Man pitsjer filmideer for en skuespiller, forretningsideer for potensielle investorer eller man pitsjer bokideer for forlag.

Her følger noen tips til pitsjeren:

Gi pitsjen en start som sitter!

Det er de første 10-15 sekundene som setter an tonen. Du kan flyte lenge etter å ha gitt et knallbra førsteinntrykk og det kan være vanskelig å nå toppen hvis starten er dårlig. Derfor bør du være helt klar på hva de første setningene du sier er. Det er fiskekroken du må få til å sitte, resten av arbeidet er å hale fisken i land, overbevise eller i alle fall bli husket på en positiv måte. Overrask! Beveg pitsjeobjektet følelsesmessig! Kanskje du kan stille et spørsmål som vekker ettertanke? Selvfølgelig kan alltid falle i fellen å overdrive, virke for smart og oppfinnsom. Men det er en trussel for de færreste.

Vis engasjement!

Hvis ikke du viser engasjement, hvorfor skulle et forlag gjøre det? La din brann antenne dem. For mange mennesker er det lettere å gjøre hvis du står, bruk kroppen din! Tenk deg treåringen som drar pappa i ermet og sier «Se, et fly!». Det er ikke noe han leser opp fra et manus. Det er ekte begeistring. Det er slik begeistring du skal ha. Ha gjerne manus, men lær det utenat eller så godt at du kan improvisere uten å glemme de viktigste punktene. Bruk videofunksjonen på datamaskin, nettbrett eller smarttelefon til å ta deg opp selv, se hvordan du ser ut. Får du vist engasjementet ditt? Likeså viktig som å forberede hva du skal si er det å forberede hvordan du sier det.

Vis din erfaring!

Hvorfor har nettop du fagbakgrunn til å skrive boka? Dette er ikke øyeblikk å resymere hele CV-en din. Jeg var på en pitsjerunde der en lege skulle presentere en historisk anlagt bok om Vietnamkrigen. Det han begynte med var å si at han var båtflyktning og at han hadde tatt historiefag på universitetet. Hadde han her sagt at han var lege, ville tilhørerne straks visuelt ikledd pitsjeren en hvit frakk og stetoskop, noe som ville være irrelevant for prosjektet. Elegant nok hadde han med denne opplysningen, men på en måte som gjorde det relevant for prosjektet, og det var for å imøtekomme potensiell kritikk på forhånd, nemlig bevisbyrden han måtte ha når han utfordret det gjengse synet på disse historiske hendelsene. Her sa han at han ville makte å gjøre det siden han som lege er vant til evidensbasert forskning. Her fungerte den tilsynelatende irrelevante og oppmerksomhetsstjelende opplysningen som et fantastisk ekstraargument!

Husk at du ikke selv nødvendigvis trenger å sitte inne med all kunnskap på området – man trenger gode formidlere også, da er det viktig å sannsynliggjøre at du klarer å bruke fagpersoner på en god måte.

Vis dine ferdigheter!

De færreste forlag opererer med spøkelsesforfattere, fortell om hvorfor du skriveteknisk er egnet til å skrive boka. Har du noen tidligere meritter å vise til? Har du deltatt på skrivekurs eller forfatterutdanning? Karakteriser også gjerne din måte å skrive på.

Vis at du har gjennomføringsevne!

Det å skrive ei bok er et større prosjekt enn å organisere en handletur for familien til Svinesund. Du bør vise at du takler større prosjekter. Mange mennesker er overflødighetshorn av ideer, men ikke alle klarer å arbeide også gjennom de vanskelige periodene og fullføre prosjektet. Hvorfor er det sannsynlig at nettopp du kan fullføre? Har du for eksempel skrevet en masteroppgave, organisert store konferanser, dressert en hund eller gjennomført andre store prosjekter?

Vis at du er fleksibel!

Hvert forlag har sin profil. Mange forlagsfolk kan også ha svært gode ideer om hvordan din ide kan gjøres enda bedre. De kjenner markedet og som regel er det smarte folk som jobber i forlag. Derfor kan det være lurt å unngå at prosjektet ditt virker som om det var hogd i stein.

Vis at du kjenner markedet og si hvem som skal lese boka di!

Vis kort og elegant at du kjenner til hvilke bøker som fins og hvordan din vil stille seg til dem. Si gjerne hvem idealleseren din er (viktig slik at det er lett å visualisere for tilhøreren) og gjerne også en konkretisering av målgrupper. «Et allment publikum» er nesten intetsigende. Da er det bedre å si «Den delen av det allmenne publikumet som…». Det kan også være lurt å tallfeste gruppene. Dersom publikummet er smalt, kan det være lurt å vise til hvilke støtteordninger forlaget kan bruke. Det er heller ikke å forakte at du kan vise hvordan du selv kan spille en viktig rolle i markedsføringa av boka, delta på messer, kanskje du ofte holder foredrag rundt omkring, kanskje du har medietekke?

Vit hvem du snakker til!

Hvis du på forhånd veit hvem du skal snakke med, gjør forarbeidet. Finn ut hvem det er slik at du kan relatere til noe som er aktuelt og spennende for vedkommende. En gang jeg skulle pitsje et bokprosjekt endte jeg opp med å pitsje en bok av en helt annen sjanger og innen et helt annet fagområde enn hva planen var, siden jeg tenkte det ville være midt i blinken for akkurat mitt pitjseobjekt. I alle fall fikk jeg et «send meg en e-post». Om man ikke har flere bokideer å trekke fram av ermet, kan man i alle fall forberede eller improvisere ulike pitsjer til ulike personer, for eksempel avhengig av hvilken rolle de har i forlaget, etter hvor godt de kjenner til fagområdet. Dette påvirker i hvilken grad du kan bruke faguttrykk og hvor mye du kan forutsette at tilhøreren vet om fagområdet. Det er uansett viktig at du når fram kort og konsist.

Eller bare glem det hele!

Er du den som blir begeistret av et lite eggeglass med skår i på loppemarkedet mer enn et lekkert servise i elegant innpakning fra designbutikken? Folk er forskjellige. Det jeg vil fram til er at man ikke må følge alle disse tipsene for å lykkes. Husk at en ellers god pitsj kan falle til stengrunn, pga. janteloven… Har du en bra ide behøver den ikke nødvendigvis ha all verdens innpakking og markedsføring for at noen skal tenne på den. Og det er kanskje der vi skal begynne – utvikle den gode ide.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *