Det latviske litteratursenteret - Latvias svar på NORLA
Det latviske litteratursenteret – Latvias svar på NORLA

Litteratur er en del av identiteten og dokumenterer tiden og samfunnet. Og en viktig del av identiteten er hvordan vi er i forhold til andre og hvordan vi lar andre påvirke oss. For eksempel er et typisk norske blitt til gjennom påvirkning og møte av det andre. Oversettelse fra andre språk er et svært viktig kilde til forståelse, impulser og kunnskap. Oversettelse til andre språk er en måte å fremme dannelsen av et fellesskap, fremme kunnskapen og interessen om hverandre.  Det at en forfatter blir oversatt til et annet språk øker forfatterens kulturelle kapital og åpner vei for oversettelser til nye språk igjen. Dette er også en del av et lands brandingprosess.

Det er interessant å sammenlikne utbredelsen av latvisk og norsk litteratur til utlandet siden de begge representerer relativt små språk som hovedsakelig brukes bare i ett land. Landene har svært store kulturhistoriske paralleller gjennom nordtysk innflytelse på språk, religion og samfunnsliv, nasjonal blomstring og i dag som partnere i en nordeuropeisk region med samarbeid både bilateralt og gjennom internasjonale organisasjoner på nordisk og europeisk plan.

I dag har de fleste europeiske land (Malta og Tsjekkia er unntak) statlige eller ikke-statlige organisasjoner som arbeider for å gjøre litteraturen kjent i andre land med finansieringsordninger for oversettelse og utgivelser. I Norge begynte man med dette allerede på slutten av 1970-tallet og NORLA har vært en svært viktig organisasjon for å støtte utgivelsen av norsk litteratur i utlandet. Også Latvia har sitt Norla, nemlig Latviešu literatūras centrs/Latvian Literature Center (LLC). Det ble grunnlagt i 2002 med formål å gjøre latvisk litteratur kjent i utlandet. Det er derfor en viktig del av det man kaller public diplomacy, og nærmere bestemt kulturdiplomatiet som omfatter tiltak, prosesser, institusjoner som fremmer forholdet mellom land på kulturområdet.. Også internasjonale organisasjoner har en rolle i utvekslingen av litteratur mellom land, f.eks. UNESCO, EU og orgnaisasjonen Literature Across Frontiers, som blant annet har hjulpet med støtte til deltakelse på bokmesser.

Latvias politikk overfor oversettelser til andre språk har forandret seg – fra 1998 til 2009 har finansieringen økt med rundt tjue ganger, derfor har også antallet bøker utgitt også økt betraktelig. Man ser at land hvor latvisk blir undervist i ved universitet også har flere utgivelser. Her ser vi en parallell til hvordan det gis støtte til forfatterbesøk av norske forfattere til universitet med norskundervisning i utlandet. Jeg har tidligere arbeidet som norsklektor i utlandet, og har hatt gleden av å se flere av mine tidligere norskstudenter oversette norsk skjønnlitteratur til latvisk.

Sammenliknet med andre kulturer har latvisk kultur vært spesielt åpen for oversettelser, og det er klart at oversettelser fra andre språk har hatt en enorm betydning i utviklinga og berikelsen av det latviske kulturlivet. Et eksempel er Henrik Ibsen: langt over tjue ulike latviske forfattere har skrevet dikt på grunnlag av motiver fra Peer Gynt, og det fins hele tre monografier om Henrik Ibsen og Latvia.

Mens norsk litteratur har vært mye oversatt helt siden 1800-tallet både i Estland og Latvia, kan man trygt si at det har vært mye mindre i den andre retningen. Det er her altså snakk om en manglende balanse av interesse. Mens vi regner rundt 100 norske forfattere er oversatt til latvisk med rundt 300 titler til sammen, er det tilsvarende i motsatt retning bare snakk om et par prosent av dette omfanget. Det meste utgjøres av lyrikk lyrikk – kun en roman er oversatt, nemlig Fiskerens sønn av Vilis Lācis, som kom ut på et lite kommunistisk forlag på 1950-tallet. Til norsk er det ellers bare en memoarbok, eventyr og fagartikler som er oversatt og oversatt fra latvisk.

Dette viser nok blant annet hvor stor betydning oversetteren selv har. Det har ikke vært noen som har sett det som sin oppgave å gjøre latvisk litteratur kjent. Det er naturlig å sammenlikne latvisk litteratur med estisk, som er mye bedre representert på norsk, hovedsakelig takket være en svært dyktig oversetter, Turid Farbregd.

Latvia har imidlertid en helt annen rolle for norsk bokindustri, nemlig at svært mange av bøkene som blir utgis i Norge trykkes ved ulike svært moderne trykkerier i Latvia. Dette gjør det mulig å få utgitt bøker av høy kvalitet som ikke er så dyre som det ville vært, hadde de vært utgitt i Norge.

Det latviske litteratursenteret representerer latvisk litteratur på internasjonale bokmesser, gir ut antologier på andre språk for å gjøre utenlandske forleggere interessert og knytter kontakt mellom forleggere i Latvia og andre land og mellom forfattere og oversettere. Noe av det som har vært typisk for oversettelse av latvisk litteratur før senteret ble dannet var at det var mye som gikk på grunnlag av bekjentskap, forfattere som kjente hverandre og som fikk hverandre oversatt, ikke en målbevisst politikk for å få oversatt de bøkene man mener vil nå best ut i andre land.  Litteratursentret støtter oversettelse og utgivelse av latvisk litteratur økonomisk gjennom Den latviske statens kulturkapitalfond. Nå kommer det rundt ti titler i året på andre språk, i tillegg til publisering av dikt og kortprosa i antologier og tidsskrifter. Det er i underkant av 10 bøker som får støtte til publisering i utlandet i året.

Av de kreative industrier er litteratur og forlagsvirksomhet blant de største og finansielt mest vellykkede i Latvia takket være trykkeriindustrien, men som i mange andre land er skjønnlitteratur og oversettelse av denne avhengig av støtte for å klare seg, spesielt her gjelder litteraturen til «små» språk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *