sorteringsoppgave trykk og tonem
Fra et seminar hvor lærere i skandinaviske språk i Litauen prøver ut oppgava. Her er gruppene igang med å feste lappene med ord/uttrykk etter kategoriene som jeg har satt øverst på tavla. Foto: Agnė Buikauskaitė

En gøyal oppgave knyttet til rytmemønstrene i norsk

Hva er målet? Målet med denne oppgava er todelt: dels at innlærerne blir bevisst på det at ett og samme rytmemønster med et bestemt tonem kan bestå av ett eller flere ord med ulike ordgrenser, dels er det en bevisstgjøring av uttalen av konkrete ord og uttrykk.

Hvem passer den for? Denne oppgava kan brukes på alle nivåer – fra A1 til C2 (og i treningen av lærere, selv om de har norsk som morsmål). Det man velger som ord og uttrykk bør imidlertid passe innlærernes nivå. Det kan med hell brukes ord og uttrykk fra det man holder på med eller har i lekse, slik kan oppgava brukes med jevnlige mellomrom.

Hva går det ut på? Dette er en oppgave i å sortere ulike ord og uttrykk etter ulike tonem- og rytmemønstre.

Hva skjer?

  1. Før timen eller i en pause fester læreren store lapper som viser grafisk ulike tonemer og rytmemønstre. Det kan
    Her er et forslag til symboler for rytmemønster. Det er viktig å forklare hva de viser til, f.eks. ved å nynne dem. Legg merke til at stavelsesprikkene også viser omtrentlig tonehøyde.
    Her er et forslag til symboler for rytmemønster. Det er viktig å forklare hva de viser til, f.eks. ved å nynne dem. Legg merke til at stavelsesprikkene også viser omtrentlig tonehøyde.

    gjøres med en sirkel med 1 eller 2 og prikker for trykklette stavelser som plasseres i omtrentlig tonehøyde.

  2. Innlærerne (ca mellom 8 og 15 innlærere) deles inn i grupper, 2 til 3 i hver gruppe.
  3. Hver gruppe får delt ut lapper med forskjellige ord og uttrykk som passer de ulike rytmemønstrene. Det er viktig at de har forskjellige ord og uttrykk og at ulike rytmemønstre er representert, men det trenger ikke være helt presis fordeling i forhold til kategoriene. Lappene markeres med farge eller symbol for hver gruppe.
  4. I smågrupper diskuterer de hvilket tonem- og rytmemønster ordene og uttrykkene har, og så fester de lappene etter uttalemønstre på tavla eller veggen. Dette får de begrenset tid til, men god nok tid til at de får snakket og diskutert seg i mellom, kanskje 10 minutter, litt avhengig av hvor mange lapper hver gruppe får utdelt.
  5. Når tida er omme, setter innlærerne seg og læreren går igjennom kategori for kategori og sier om det er riktig eller ikke. Læreren kan også lese det opp høyt så alle kan gjenta og trene uttalen. Hvis det er feil, kan innlærere fra andre gruppene forsøke å plassere uttrykket riktig. Det kan også gjøres som en konkurranse, slik at de ulike gruppene får poeng etter antall riktig plasserte lapper.

Variasjon: Når man har arbeidet med dette en eller et par ganger, kan man gjerne arbeide med enheter som har flere trykktunge stavelser.

Eksempler på ord og uttrykk til lappene som skal sorteres

Hva læreren bruker bør tilpasses innlærernes nivå og hva dere holder på med i timene. Bruk gjerne noe som er morsomt eller dagsaktuelt. Husk at de får en blanding av ulike mønstre og tonemer. Tallet (1 eller 2) representerer den trykktunge stavelsen og samtidig tonemet, x-ene representerer trykklette stavelser, man kan gjerne bruke andre tegn, bare man er konsekvent.

x x 1 x

  • Kan du gjenta?
  • Han er nordmann.
  • litt utrolig
  • Jeg har bursdag.

x x 2 x

  • Du må vente.
  • Hva er klokka?
  • Illiaden
  • Hvorfor ikke!

x x x 1

  • Kan jeg få melk?
  • akupunktur
  • Motivasjon
  • Hva kommer nå?

x 1 x x

  • fra slutten av
  • vokallengde
  • Så flink du er!
  • familie
  • befolkningen

x 2 x x

  • gå videre
  • Et øyeblikk!
  • Jeg gleder meg!
  • Når står du opp?

2 x x x

  • kjærlighetssorg
  • søppeldynga
  • Hører du meg?
  • Gruer du deg?

1 x x x

  • er nok ikke
  • har nok ikke
  • åttitallet
  • doktorgraden

5 thoughts on “Sorteringsoppgave: tonem og rytme

  1. Flott du likte det, Olaf, du er jo en stor inspirasjonskilde for meg på dette området!

    Nei, jeg pleier ikke å la sekundærtrykk spille noen rolle når jeg underviser. Spesielt i hurtig tale er det så liten forskjell på enheter med og uten sekundærtrykk at jeg ikke finner det som hensiktsmessig å gå inn på det og lage egne kategorier for det når jeg underviser. Det er nok å holde styr på med tonem og rytme uansett. 🙂 Men dersom innlærerne har avvik fra måluttalen pga. manglende, for sterkt eller feilplassert sekundærtrykk er det noe jeg retter på og forklarer hvis det andre er på plass.

    1. Ja, akkurat. Jeg viser den distinksjonen ved hjelp av håndbevegelser – slår ned med neven ved lang konsonant og lar tuppene med tommel og pekefinger berøre hverandre som utgangsposisjon og sprer dem utover mens den lange vokalen uttales for lang vokal. Når det er feil hos innlærere i uttalen av ord som barnelegger/barneleger er det kanskje ikke mangelen på trykk som er problemet (intensiteten i sekundærtrykk i vanlig hurtig tale hvor man ikke vil framheve en distinksjon oppfatter jeg som minimalt sterkere enn trykksvak, og derfor framhever jeg ikke sekundærtrykket som fenomen i norsk i min undervisning) men heller som regel at de uttaler både konsonanten og vokalen kort, mens i norsk som oppfattes som korrekt av morsmålsbrukere vil det vel her hvor det ikke er noe hovedtrykk være (halv)lang vokal (barneleger) eller halvlang konsonant (barnelegger) (En liknende distinksjon vi finner i det (konstruerte) minimale paret: nå har vi det kjærligHETT fordi vi beruses av ekte kjærligHET).

      Jeg tror godt man kan vise en slik distinksjon også i denne sorteringsoppgava, det vil innebære flere kategorier. I stedet for bare prikker i de trykksvake stavelsene kan man da ha prikk for kort vokal og strek for (halv)lang vokal. Når jeg har trent uttale i slike rytmemønstre har jeg tenkt på å dele dem noe finere også etter vokallengde slik at det blir enda likere, men nå har du aktualisert dette for meg,så da får jeg kanskje teste det ut. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *