Foto: Ed Yourdon
Foto: Ed Yourdon

Av og til har jeg i egenskap av lærer eller sensor arbeidet med studenttekster, og dette har jeg skrevet som tips til studenter som skriver mindre oppgaver. I en oppgave (eller eksamensbesvarelse) er det mest sentrale det faglige. Uten tvil. Men ikke bare. Teksten som dere skriver er en tekst som alle tekster – den er ment for å leses. Og innhold og form to nøkkelord for en god oppgave. Her fokuserer jeg på det språklige, ikke innhold og struktur.

To faktorer vil jeg trekke fram som fremmer lesbarhet – det ene er klarhet, at deres faglige kløkt og klokskap ikke besudles eller fordunkles av en ubegripelig eller krøkkete formulering. Den andre faktoren som fremmer lesbarheten er at det er en god tekst å lese. Hva som er en god tekst fins det ikke noe fasitsvar på – dessverre (eller heldigvis?). Men noe som gjør en tekst god, er at den fenger leseren. Nå fins det en viss sjangerforskjell på universitetsoppgave og krimroman, men de har i alle fall det til felles at det bør være driv i teksten, at den er interessant. I en oppgave kan driv i teksten kan skapes ved at man har en rød tråd, at ting henger godt sammen logisk og språklig, at man har argumentasjonsrekker som på en fin måte leder fram til konklusjonene. Det interessante kan fremmes med gode refleksjoner, god språkbruk, treffende eksempler, kanskje en spennende vinkling, en god overskrift, påpeking av paradokser – bare for å ta noen få eksempler.

Leservennlighet er med andre ord det jeg vil fram til ved å nevne disse to faktorene. Og jeg vil nå røpe en hemmelighet for dere, som jeg bare hviskeskriver til dere… Selv om det ideelt sett ikke bør være slik, så er faktisk sensor et menneske som andre mennesker. Han eller hun kan bli påvirket av måten innholdet er presentert på – sensor kan begeistres av en velskrevet tekst, men også få humøret ødelagt av dårlig språk og halvtenkte tanker.

Det forførende førsteinntrykket

Innledningen er førsteinntrykket. Av oppgaven og av deg som student. Hvis innledningen er en halvhjertet omformulering av oppgaveteksten, vil dette førsteinntrykket i beste fall være nøytralt. Innledning skal skape interesse for resten av teksten og vise hvorfor det du skriver om er viktig.  Her sier du kanskje noe om hvordan du har gått fram; hvis du for eksempel mener du har besvart oppgava på en ikke helt innlysende måte fra oppgaveformuleringen, bør du gjøre rede for det her.

Den fengende finalen

I avslutningen nevner du de viktigste konklusjonene du har kommet fram til i analysen, og kommer kanskje med noen generelle refleksjoner for hele oppgava under ett. I likhet med innledningen, er viktig at du har arbeidet godt med denne delen – hvis første- og også sisteinntrykket hos leseren er godt, er det noe som helt klart hever teksten, såfremt hoveddelen også er god.


Ti tips til…

  • Pass på språklig korrekthet, tilstreb en språklig lytefri tekst. Og det gjelder på ingen måte bare dem av dere som har annet morsmål enn norsk! Få gjerne noen til å se over. På den måten kan du både få sjekket språket, og kanskje rettet opp i uklare formuleringer og/eller logiske brister du har vært blind for.
  • Pass på korrekt bruk av kildehenvisninger, vær nøyaktig. Det fins flere måter å gjøre det på, men det viktigste er at du er konsekvent.
  • Flett gjerne relevant teori inn i analysene. Hvis du får det bra til, får du på den måten vist din evne til å bruke teori i praktisk analyse bedre enn en todeling med først teori og så analyse. En annen fordel ved å flette teorien inn i analysen er at oppgava klarere får en rød tråd som leseren sikkert vil sette pris på.
  • Ofte blir en tekst bedre av å stryke en del. Det blir ofte en god del overflødig i språk og innhold når man skriver langt. Det vil dessuten være en bonus for dere selv; de fleste av dere har jo knapt om plassen siden det ofte er maksimumslengde. Stryk gjerne teori som ikke er relevant for oppgaven og analysen – i oppgava skal dere først og fremst vise deres analytiske evner og bruk av pensum i praksis, ikke deres evner til gi et generelt referat av pensum – det har din leser alt lest…
  • Bruk gjerne underoverskrifter i teksten (ikke for mange) hvis dere vil. De kan vekke interesse samtidig som det gir et godt inntrykk av hva det dreier seg om, en knagg å henge innholdet på.  Overskrifter som Innledning, Hoveddel og Avslutning er som regel overflødige.
  • Selv om man godt kan skrive til toppkarakter uten gjøre det, kan du gjerne bruke annen relevant (og nyere) litteratur enn pensum hvis du har kapasitet. I de fleste tilfellene når jeg har sett dere ha gjort det i tekstene deres, har det bidratt til kvaliteten.
  • Det fins mange syn på mye av det dere skriver om reflekter gjerne over forskjellige syn, ikke bare det du er mest enig i. Det er ikke så viktig for sensor om ditt syn samsvarer med sensor sitt, det viktige er et godt resonnement fram til ditt syn.
  • Hvis du har andre gode eksempler eller betraktninger enn det som står i lærebøkene, kan du gjerne bruke dem siden det kan heve teksten, men ikke glem at det skal være relevant.
  • Selv om du gjør teksten mer interessant ved språklige eller litterære grep, må den likevel ikke gå altfor langt utenfor saklighetens grenser. Den må også være objektiv (lite plass til åpenlys synsing). Mappeoppgavene skal ikke være personlige essays eller kåserier, og absolutt ikke skjønnlitteratur, men grep fra disse sjangrene kan med hell brukes for å heve teksten.
  • Ikke bekymr deg for mye om måten du har valgt å løse oppgava på. Det fins mange forskjellige måter – noen ganger kan samme oppgave være løst på helt ulike måter, men være like eminente. Lykke til!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *